- Fengsling av bøtelagte må besluttes av påtalemyndigheten

Sverre Bromander, president i Juristforbundet

Over 4000 bøtelagte er siden 2015 blitt fengslet her i landet uten lovmessig vurdering av riktig myndighet. Det virker som tilfeldige ansatte i politiet har foretatt beslutningen i flere av disse sakene. Vi er svært bekymret over at påtalemyndighetens oppgaver er utført av andre politiansatte– uten lovlig grunnlag.

Riksadvokaten har avdekket at beslutningen om fengsling i mange tilfeller er tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten har vært involvert. Det betyr at mange har sonet fengselsstraff uten en lovmessig beslutning. Situasjonen er så alvorlig at Riksadvokaten har beordret umiddelbar løslatelse av personer som soner bøtestraff uten at påtalejuristene i politiet har vært involvert.

Ingen straff uten lovhjemmel

Alle over 18 år som får bot i Norge, får samtidig fastsatt en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. I Straffeprosessloven § 456, annet ledd står det:

«Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Vedtak om soning treffes av politiet.»

I Norge har vi prinsippet om at ingen straff uten hjemmel i lov. I jussens verden kaller vi det legalitetsprinsippet. Prinsippet er fastslått i Grunnloven §§ 96 og 97 og i straffeloven § 14. Legalitetsprinsippet skal beskytte oss mot overgrep fra staten. Det har sviktet i disse sakene.

Rettslig vurdering før beslutning

Hvis en person blir ilagt bot, men ikke har penger, så står det i straffeprosessloven at straffen kan sones i fengsel, men dette er ingen absolutt bestemmelse. Selve etterforskningen av straffesaker utføres av ansatte i politiet, men det er påtalemyndigheten som leder etterforskningen og som skal avgjøre om manglende betaling av boten skal føre til fengsling. 

Du kan ikke velge fengselsstraff i stedet for bot, og det er heller ingen automatikk i at du skal i fengsel hvis ikke du betaler. Legalitetsprinsippet, i dette tilfellet straffeprosessloven § 456, krever at avgjørelsen om soning skal tas av påtalemyndigheten. Det er påtalejuristene som har kompetansen til å beslutte om vilkårene for straff er til stede. 

Politi og påtalemyndighet ikke det samme

Dette er enda en rettskrise. Norge skal ikke være et land hvor vi fengsler mennesker uten lovhjemmel. Rettsstaten lever av tillit. Hvordan kan vi nå reparere og forebygge? Dette forutsetter at straffesakene håndheves hurtig, målrettet og ikke minst korrekt. 

Påtalemyndigheten i politiet har i år fått sin egen post i statsbudsjettet. Det er et lite skritt på veien, siden det sikrer at øremerkede midler til påtalemyndigheten blir brukt til å styrke denne etaten, og ikke renner ut i sanden til mange andre gode formål i politiet. 

Juristforbundet mener også at vi må rydde i begrepsbruken, noe ikke minst denne saken viser. Straffeprosessloven benytter seg av flere ulike termer når den henviser til påtalemyndigheten, også termen «politiet» når det menes påtalemyndigheten i politiet. Her må det ryddes opp.

I tillegg er dette nok et eksempel på at Norge nå må utrede om påtalemyndigheten fortsatt skal være en integrert del av politiet eller en selvstendig enhet, som i alle andre vestlige land.