Domstoler nær folket

Debatten om domstolsreformen har nesten utelukkende handlet om geografisk nærhet, skriver lederne av Juristforbundet og Dommerforeningen.

Sverre Bromander og Kirsten Bleskestad (Foto: Thomas Haugersveen)
Sverre Bromander og Kirsten Bleskestad (Foto: Thomas Haugersveen)

Av Sverre Bromander, president Juristforbundet, og Kirsten Bleskestad, leder Dommerforeningen

Alle landets innbyggere må sikres god rettssikkerhet og domstoler med nærhet til brukerne. Debatten om domstolsreformen har nesten utelukkende handlet om geografisk nærhet. Men nærheten handler vel så mye om hvor lenge folk må vente på å få saken sin prøvet – og om de har økonomisk mulighet til å få saken sin for retten.

Domstolene har en viktig rolle i vår demokratiske rettsstat, og de må organiseres slik at rettergangen tilfredsstiller grunnleggende krav til rimelig saksbehandlingstid, akseptabelt kostnadsnivå for brukerne og faglig gode avgjørelser.

Domstolen er til for borgerne og må være tilgjengelig for borgerne. Domstolen skal løse konflikter, sanksjonere uønsket adferd og beskytte innbyggerne mot overgrep fra det offentlige. Domstolens rammer er på mange måter de rammene vi bygger rettsstaten på.

Handler om mer enn geografi

Debatten om domstolsreformen og domstolens nærhet til innbyggerne har nesten utelukkende handlet om geografi og ikke oppgavene som skal løses. Nærheten har handlet om – og blitt målt i – avstand, målt i meter og kilometer, eller i kjøretid til domstolen. Men nærhet handler om mer, og kanskje i større grad om noe annet, enn hvor mange minutter unna tinghuset ligger.

Vi er overbevist om at nærhet i tid før dommeren tar en avgjørelse, er langt viktigere for innbyggernes forhold til domstolen. De færreste har anledning, mulighet eller vilje til å vente i to-tre år på å få en endelig avklaring i lagmannsretten av et spørsmål som er veldig viktig for dem.

Køene må kortes ned

Kø til domstolen betyr at du blir stående med den ubeboelige boligen din etter et kjøp du ønsker å heve. Det offentlige arveoppgjøret etter din mor blir ikke løst raskt nok, og konflikten i familien fortsetter. Anklagen om et straffbart forhold blir hengende over deg, og du får ikke hevdet din uskyld innen rimelig tid. Du får ikke i tide prøvd det du oppfatter som en usaklig oppsigelse fra arbeidsgiveren din.

Da blir domstolen for fjern for borgerne. Dersom rettsspørsmål ikke blir avklart til rett tid, er domstolene ikke relevante eller aktuelle. Folks nærhet til domstolen bør derfor også handle om at domstolene blir satt i stand til å avgjøre saken innen rimelig tid.

Den økonomiske barrieren må fjernes

Men det viktigste for at folk skal oppleve nærhet til domstolen, tror vi er at det er økonomisk overkommelig å få saken sin prøvet for retten. For mange er dette i dag umulig. Kostnaden er altfor stor.

Mange har ikke råd til å få prøvet et forvaltningsvedtak de er uenige i, eller få rettens avgjørelse i et arveoppgjør eller en nabotvist. Dette betyr i praksis at domstolen blir fjerne for innbyggerne, uavhengig av hvor tinghuset faktisk er plassert. En domstol som er nær folket, er en domstol som oppleves aktuell å bruke.

En regjering som vil satse på rettsstaten og rettssamfunnet, må satse på domstolene. Det betyr at domstolene kan få avgjort sakene innen rimelig tid. Dessuten må folk få tilgang til rettshjelp og dermed mulighet til å prøve sin sak for retten. Bruk av domstolen må være økonomisk mulig og økonomisk tilgjengelig for folk flest.