Debatt: Mer rettshjelp – ikke mer penger

Et lyspunkt er at hovedproblemet ikke er pengemangel, men måten hjelpen tilbys på, skriver Dag Are Børresen i HELP.

Dag Are Børresen (Foto: Help)
Dag Are Børresen (Foto: Help)

Av Dag Are Børresen, kommunikasjonsdirektør/advokat i HELP Forsikring

Våren 2023 skal regjeringen legge frem forslag til ny rettshjelpslov. Det er på høy tid. Behovet for hjelp er langt større enn dagens ordning dekker.

Et lyspunkt er at hovedproblemet ikke er pengemangel, men måten hjelpen tilbys på.

HELP mener at en offentlig rettshjelpsforsikring gir mer effektiv ressursbruk, og at forsikringsselskapenes advokater er en uutnyttet ressurs for rettshjelpsordningen.

Størst på barnesaker

To tredeler av rettshjelpsmidlene går i dag til saker som involverer barn. Dette er et godt eksempel på at våre advokater kan bidra med verdifull ekspertise.

HELP tilbyr advokathjelp der behovet er størst, og betalingsmodellen er forsikring. Våre 300.000 kunder med advokatforsikring utgjør et tverrsnitt av befolkningen. Det betyr at ingen løser like mange barnesaker i løpet av et år som HELPs advokater.

Saker om barn er faktisk det rettsområdet våre advokater bruker mest tid på. I tillegg løser vi et betydelig antall saker knyttet til økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd. Her vet vi at behovet er stort, og rettshjelpsdekningen i dag er svak for økonomisk vanskeligstilte parter. Ikke sjelden er økonomien svært anstrengt etter samlivsbrudd, og det kan være store forskjeller mellom partene.

Det hjelper som kjent ikke å ha rettigheter, hvis man ikke kan kjempe for dem. Her har politikerne muligheten til å gjøre fremtidens rettshjelp langt bedre tilpasset folks behov enn hva som er tilfelle i dag.

For dyrt og hjelper for få

Utfordringen med dagens rettshjelpsordning er at den koster staten mye, og hjelper for få.

For 700 millioner kroner får i dag mindre enn 9 % av befolkningen fri rettshjelp på noen få utvalgte rettsområder.

Fleksibel dekning og forutsigbar pris

Kollektiv advokatforsikring, slik medlemmer i 16 LO-forbund har i dag, dekker til dels mer/annet enn sakene som faller inn under fri rettshjelp.

Arvesaker er ett eksempel. Dette innebærer at cirka 15 % av befolkningen får mer advokathjelp for et langt lavere beløp enn kostnadene til fri rettshjelp. Det betyr at en forsikringsordning som dekker fri rettshjelp kan hjelpe flere til en betydelig lavere pris enn rettshjelpsutvalget legger opp til.

Alternativt kan flere rettsområder inkluderes i ordningen slik at de aller fleste vil kunne ivareta rettighetene sine, uavhengig av inntekt.

Ikke minst er egenandelen den enkelte klient må betale ved en forsikringsordning langt lavere og enklere å forstå, enn NOUens (NOU 2020:5 «Likhet for loven») kompliserte ligninger for beregning av egenandel.

Dagens ordning prosessdrivende

Tre fjerdedeler av sakene som dekkes av fri rettshjelp går ifølge rettshjelpsutvalget for domstolene. Når vi samtidig vet at to tredjedeler av sakene handler om barn, virker ordningen i strid med barnas beste.

Det er enighet om at det beste for barna er at foreldrene kommer til enighet. Vi trenger derfor en ordning som legger til rette for dette.

Sats på mekling

De siste to årene har HELP sendt nær 1000 saker til mekling hos en uavhengig mekler. En betydelig andel er barnesaker. 85 prosent av sakene løses i løpet av 14 dager. Meklingen er dekket av forsikringen – for begge parter. Motparten får med andre ord også en gulrot for å forsøke å finne en løsning utenfor retten. Hvis partene ikke blir enige, fortsetter saken mot behandling i domstolene. 

Vi ser også at mange saker om økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd løses i mekling. Disse sakene dekkes i dag i liten grad under fri rettshjelp.

For alle rettsområder ønsker vi oss vekk fra en ordning som ikke motiverer advokatene på hver side til å bidra til konstruktive løsninger. Det er etter vår oppfatning en ulempe for klienten hvis ordningen stimulerer til bruk av flest, ikke færrest, mulig timer.

En annen svakhet er at fri rettshjelp ikke dekker konfliktforebyggende rådgivning. Mange kan derfor ikke søke råd om hvordan de kan unngå problemer før de oppstår. I en forsikringsordning vil for eksempel samboeravtale, ektepakt, og hjelp med individuell tilpasning av innholdet, kunne være inkludert.

Der behovet er størst

Privatpraktiserende advokater utfører mesteparten av den frie rettshjelpen i dag. Nå både kan og ønsker vi som representerer forsikringsselskapenes advokater, å bidra til at flere kan få tilgang til fri rettshjelp.

HELP har alene 180 ansatte advokater, og vi har ekspertisen som skal til for å tilby advokathjelp av høyeste kvalitet. Med advokatstyrken fra øvrig forsikringsbransje blir vi mange nok til å levere et svært solid rettshjelpstilbud. Vi er sikre på at flere selskap kan bidra. 

Prøve og evaluere

Juridiske prøveordninger innføres i avgrensede «juridiske sandkasser» flere steder i verden.

Helt konkret ønsker vi at en offentlig forsikringsmodell for fri rettshjelp testes ut over en tidsbegrenset periode i et geografisk avgrenset område. Deretter evalueres ordningen. Siden starten i 2005 har vi bedt alle kunder evaluere hjelpen de har fått. Dette må også gjelde saker under fri rettshjelp.

Grip muligheten

For å lage et bedre rettshjelpstilbud trenger vi politikere som tør å tenke nytt. Politikerne har utvist mot gjennom advokatloven, som sidestiller forsikringsselskapenes advokater med andre, privatpraktiserende advokater.

Det er ingen grunn til å stoppe der. Nå trenger vi at dere er modige igjen slik at vi kan fylle begrepet «fri rettshjelp» med reelt innhold.

Tags