Debatt: - Mer demokrati og likestilling i Juristforbundet – hvor er vi?

Av Susanne Eliassen

Jeg ble tillitsvalgt som vara i Oslo kommunes juristforening noen måneder etter jeg var ferdigutdannet og som nyansatt i Oslo kommune. Dette var vinteren 2002. Grunnen var at ei i valgkomiteen kjente meg fra vi hadde vært ansvarlig for hum.ak på hvert vårt studiested. Jeg synes det var en ære og etter hvert veldig lærerikt, gøy og en mulighet til å påvirke.

Noe av det som slo meg etter å ha deltatt på noen årsmøter og representantskapsmøter var at det var en engere krets som styrte forbundet og veldig mange hadde et annet kjønn enn meg. I tillegg var det en del jeg stusset på i forhold til administrasjon og de tillitsvalgtes ulike rolle. Ingenting av dette var noe jeg kjente igjen fra politikken og jeg synes det var udemokratisk og lite engasjerende.

Etter hvert når jeg selv kom i hovedstyret fikk jeg mulighet for å være pådriver til de endringer vi har nå. Vi fikk landsmøte og vi fikk etter hvert endret vedtektene angående kjønnsbalanse og vi fikk et kvinneutvalg. Mye av begrunnelsen for ønsket om endringer var at vi skulle bli et mer demokratisk forbund at og vi skulle bli mer politisk. Når det gjelder kjønnsbalansen var målet at vi etter hvert skulle komme til en kjønnsbalanse på topptillitsvalgtnivå (hovedstyre og seksjonsstyrer) som representerte kjønnsbalansen i medlemsmassen og minst med representasjon som i AS styrer.

Jeg så årets landsmøte i opptak. Jeg er veldig glad for at det ikke bare livestreames men også lages opptak slik at vi ordinære medlemmer kan se live eller i ettertid. Det styrker demokratiet når vi har åpenhet.

Men der stopper egentlig skryten. Det jeg var vitne til var et landsmøte som i alle nær som en sak (saken om bachelorstudenter som ikke kom til avstemning) var delegasjonene helt samstemt. De gikk på talestolen og underbygde argumentasjon fra egen delegasjon eller fra delegasjon det var gjort avtale med. Hva de skulle stemme var også helt avklart for alle på forhånd, og de stemte og valgte a block.

Hvilket demokrati er det dersom delegatene mer eller mindre er bundet og at mye av dette handler om politisk spill i forkant og kjøpslåing? Skal ikke de valgte delegatene høre på debatten og innspill fra de andre og så gjøre seg opp en mening? Skal de ikke høre hva de ulike kandidatene står for og så velge?

Vi er et forbund som er sammensatt av medlemmer med mange ulike meninger og de går etter min klare erfaring ikke ut fra hvilket arbeidssted man har pt. Hvem vi ønsker skal representerer oss går heller ikke etter slike skillelinjer og burde i alle fall ikke det. Her synes jeg at særlig Privat og Stat bør evaluere godt i etterkant, uten at jeg var på noen bakrom og hørte hvilke avtaler som ble inngått. Men jeg er helt sikker på at det var et bakrom som avgjorde saker og valg. 

Jeg talte ikke antall personer som var på talerstolen men det er langt unna det som var ønsket for et landsmøte. Der var tanken at mange stemmer skulle høres. Landsmøtet er fremdeles en veldig liten andel av medlemsmassen og når kun noen få stemmer høres så er vi tilbake til et svært udemokratisk styre av forbundet. Her bør delegasjonslederne, nesten alle, foreta en grundig evaluering.

Til sist, delegasjonslederne var alle, nærsom studentene, menn. De fleste som la frem saker og gikk på talerstolen var menn og det nye hovedstyret vil være langt unna målsettingen om en kjønnsbalanse som representerer medlemsmassen. Vi er like dårlig som advokat­kontorene hva gjelder partnere og toppledelse rundt forbi, som vi kritiserer i et likestillingsperspektiv. Hva skal vi gjøre med dette? Jeg har ropt om dette i 12-14 år og for fire år siden var et landsmøte veldig tydelig på at vi skulle komme dit de neste fire årene. Min påstand at vi er lenger unna enn når jeg begynte å heve stemmen. 

Mangfold var ikke min baby, men de som hadde den må være like skuffet. Ingen saker som berørte temaet og fremdeles lite mangfold og da snakker jeg om alle diskrimineringsgrunnlag.