– Lovendring uten realitetsendring
– Vi opplever at utlendingsmyndighetene, etter å ha kommet til at ekteskapet er et omgåelsesekteskap, ikke foretar en egen vurdering av om utvisningsvedtak skal fattes, skriver Jussbuss
Av Helene Græsholt Svalheim, Jussbuss
Den 28. juni sendte justis- og beredskapsdepartementet forslag om å innføre et særskilt grunnlag for utvisning av tredjelandsborgere for inngåelse av omgåelsesekteskap på høring. Departementet presiserer at lovforslaget ikke er ment å innebære noen realitetsendring av dagens praksis. Dette er etter Jussbuss’ mening kritikkverdig. For at forslaget skal oppfylle sin hensikt, mener vi det er klart at det må en realitetsendring til.
Bakgrunnen for departementets forslag er kritikken Sivilombudet stadig retter mot utlendingsmyndighetenes praktisering av lovverket. Kritikken angår særlig UNEs faste praksis med å automatisk treffe vedtak om utvisning i de sakene hvor det er konstatert omgåelsesekteskap, og derfor nektet oppholdstillatelse. Praksisen er spesielt kritikkverdig i omgåelsesekteskapstilfeller, ettersom utlendingsmyndighetene nekter opphold på bakgrunn av usikre og subjektive vurderinger om utlendingens indre tanker om, og motivasjon for, ekteskapsinngåelsen. Forslaget fra departementet fremstår som et forsøk på å imøtegå denne kritikken.
Jussbuss ser derimot lovforslaget som en utilstrekkelig løsning på et stort rettssikkerhetsproblem.
Etter den foreslåtte hjemmel kan det fattes vedtak om utvisning dersom utlendingen har inngått et omgåelsesekteskap som et «bevisst og grovt forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold i riket». Hjemmelen inneholder et særskilt krav til forholdets alvor for at det skal være grunnlag for utvisning på bakgrunn av omgåelsesekteskap. Departementet skriver at hensikten med dette er å tydeliggjøre at det ikke automatisk vil foreligge et utvisningsgrunnlag i tilfeller hvor forvaltningen mener at hovedformålet med søknad om familieinnvandring har vært å skaffe utlendingen oppholdstillatelse i riket.
Departementet presiserer likevel gjentatte ganger i høringsnotatet at ny lovhjemmel hverken skal føre til flere eller færre utvisninger etter dagens praksis.
En av forutsetningene departementet har for å si dette, er at utlendingsmyndighetene har rapportert at de utvisningsvedtakene som er truffet i nyere praksis, synes å ligge innenfor de forutsetninger som Sivilombudet bygger på.[1] Jussbuss kan derimot, etter våre erfaringer med slike saker, rapportere om det motsatte.
Gjennom vår saksbehandling erfarer Jussbuss den samme automatikken Sivilombudet gjentatte ganger har kritisert. Utlendingsmyndighetene unngår å imøtegå anførsler om at et avslag på søknad om familieinnvandring på grunn av mistanke om omgåelsesekteskap, ikke i seg selv innebærer at terskelen for å utvise utlendingen er nådd. I vår saksbehandling erfarer vi dette særlig i tilfeller der ekteskapet er atypisk. Vi opplever at utlendingsmyndighetene i slike saker, etter å ha kommet til at ekteskapet er et omgåelsesekteskap og derfor nekter oppholdstillatelse, ikke foretar en egen vurdering av om utvisningsvedtak skal fattes. Utover en kort redegjørelse for at slike forhold kan anses som et brudd på opplysningsplikten, viser ikke UNE til konkrete forhold som kan begrunne et utvisningsvedtak.
Det er betenkelig at det i tilfeller der UNEs avgjørelse er knyttet til vurderingen av en utlendings indre tanker og motivasjon, altså en vurdering det er knyttet stor grad av usikkerhet til, ikke blir tatt en ny og egen vurdering av om utvisningsvilkårene er oppfylt.
Dette virker det som om Justis- og beredskapsdepartementet har vært enig i når de utformet lovforslaget. Men hvis dette er tilfellet, hvorfor påstår de at forslaget ikke er ment å «føre til utvisning i flere eller færre saker om inngåelse av omgåelsesekteskap»? Vi mener at ordlyden «grovt» i lovforslaget legger opp til en realitetsendring av praksis på området, og at det slik vil være en høyere terskel for å kunne treffe vedtak om utvisning enn det har vært etter gjeldende praksis. Ikke bare vil dette sannsynligvis føre til færre utvisninger – det vil tvinge UNE til å foreta grundigere vurderinger. For Jussbuss virker det derfor klart at departementet må ha som formål å legge om praksis for å kunne imøtegå Sivilombudets kritikk på området.
Det er ikke nok å gjøre utlendingsmyndighetene oppmerksomme på gjeldende rett. Det er nødvendig med en realitetsendring.
[1] https://www.une.no/aktuelt/arkiv/2020/ny-rapport-om-omgaelsesekteskap/