Hva er galt med kultursjokk?

Vi er to jusstudenter ved UiO som ikke kjenner oss igjen i kritikken Sarah Zahid legger frem av jusstudiet generelt. Videre mener vi at kritikken av fadderuken spesielt ikke er treffende. 

Aller først ønsker vi å understreke at vi anser det som nyttig og aktverdig at Zahid tar plass og løfter frem en velkjent problemstilling. Imidlertid er vi skeptiske til at en gruppe studenter blir utpekt som en slags syndebukk utelukkende fordi de tilsynelatende utgjør en majoritet og ikke minst fordi de fremstår som privilegerte.

I alle rom og fora vil det som regel være noen som er mer privilegerte enn en selv. Vi mener at denne ulikheten ikke bør være årsaken til at en resignerer og trekker seg tilbake. Vi mener at det i seg selv bør være større grunn til å ta plass og sørge for at respekten og toleransen går begge veier. 

Når studenter flytter langt unna for å studere eller drar på utveksling til utlandet, kan man raskt oppleve et overveldende kultursjokk. De aller fleste være enige i at løsningen ikke vil å trekke seg tilbake, men aktivt ta del i aktivitetene og forsøke å bli kjent med både kulturen og studentmassen. Vi mener at det er positivt for karakterdannelsen å absorbere det kultursjokket.

Slik vi ser det, er det heller andre aspekter ved fadderuken og jusstudiet som fortjener større oppmerksomhet.

Drikkepress 

Vi forstår godt at det er mange som kjenner seg igjen i at drikkepress handler om en konfliktlinje med majoriteten på den ene siden og minoriteten på den andre siden. Likevel mener vi at det ikke er en hensiktsmessig måte å betrakte drikkepress på. Det er ikke dekkende å si at alle minoritetsstudenter ikke drikker. Det er like lite dekkende å mene at absolutt alle etniske norske studenter foretrekker å drikke. 

Tvert imot er det ofte vi tar oss en pils med en god blanding av minoritetsstudenter og majoritetsstudenter. Vi har også etnisk norske venner som er avholds. Begge grupper blir likevel med på de sosiale sammenkomstene, uavhengig om den er på bar eller i en park. 

Det er likevel klart at det er vanskelig og krevende å skape sosiale arenaer som er tilpasset absolutt alle og hvor alle til enhver tid føler seg hjemme. For fadderukens del avhenger det blant annet av hvem som sitter i arrangementskomitéen og hvordan de selv foretrekker å bli kjent. Derfor er det avgjørende at arrangørene også til en viss grad gjenspeiler mangfoldet i studentmassen. Dette må også ledelsen legge til rette for.

Utfordringer ved fadderukene 

En av fadderukens viktigste oppgave er å gi de ferske studentene arenaer for å se nye fjes. Man skal få et solid grunnlag til å skaffe seg venner videre i studieløpet. Vi kan være enige i at fadderuken har utfordringer her. Faddergruppene er eksempelvis store - noen med rundt 20 fadderbarn på bare fire faddere. Det er klart at dette gjør det vanskelig for studentene å bli kjent med hverandre enn om faddergruppene hadde vært mindre. Det er nok særlig vanskelig for de mest sjenerte og ellers utilpasse studentene å få hevdet seg i slike enorme grupper, uavhengig av om det er alkohol til stede eller ikke. 

Vi er også helt enige i at arrangørene og ledelsen av fadderukene bør ta aktive grep for å skape sosiale arenaer som er tilpasset alle. Vi foreslår for eksempel å ha flere arrangementer på dagtid i fadderuken. I Oslo har dagtidsprogrammet vært forholdsvis kjedelig: det består av en rekke foredrag hos potensielle juridiske arbeidsgivere, slik som de store advokatfirmaene. Ellers er det litt omvisning på fakultetet, og informasjonsmøter hos ulike studentforeninger.

Hva med å ha større innslag av sosiale arrangementer før vorsene starter? For eksempel sightseeing i Oslo, piknik i Slottsparken eller et bad på Aker brygge. Da vil man lettere kunne komme i prat med andre i faddergruppen utenom vorsene og festene på kveldstid. 

Vi mener at vorset derimot ikke bør skifte navn til “bli-kjent-kveld”. Det blir en nokså kunstig terminologi, som neppe kommer til å bli tatt noe særlig i bruk blant deltakerne i fadderuken. Dessuten vil det nok ikke navneendringen alene endre noe på hvordan vorsene gjennomføres.

Videre vil vi gjerne presisere at det ikke er nødvendig eller ønskelig å avskaffe vors og fest på kveldstid i fadderuken. Tross alt vil nok de fleste nye studenter gjerne ta seg en skikkelig fest for å bli kjent med hverandre i begynnelsen av semesteret. For de aller fleste er dette en sunn utblåsning av glede, samhold og vanvidd, som må ut før den tunge jusen skal fordøyes. Det er likevel de enkelte deltakernes ansvar å ta den plassen de er tildelt og skape det rommet de føler seg vel i. 

Zahid skriver at det var som om det juridiske fakultetet ikke var laget for en som henne. Spørsmålet vi stiller oss er: Hvem er egentlig det juridiske fakultetet laget for? Det nærliggende svaret må være at det er for alle som oppfyller kravene til studieplass. Derfor mener vi at det er opp til den enkelte student å forvalte den studieplassen, underforstått som billetten inn til de sosiale arrangementene på den måten de selv mener er hensiktsmessig, ved å ta plass og si ifra når de opplever de kulturelle normene som for trange, men samtidig også tillate seg å være tolerante overfor de allerede etablerte sosiale og kulturelle normene. 

Å øke forståelsen for hverandres ulikheter er et felles ansvar.