Norsk ferielov bryter klart med EU- og EØS-lover

Ferieloven er en fundamental sosial rettighet som gjelder i Norge for noen, men ikke for alle. Dette bryter klart med EU- og EØS-retten. Kanskje man burde ha lært noe av NAV-skandalen? skriver førsteamanuensis Melanie Regine Halck.

Foto: Colourbox / UiB
Foto: Colourbox / UiB

I Norge må man ha arbeidet i ett år for å få rett på feriepenger. Dette strider både mot EU- og EØS-retten, som sier at alle, uansett ansettelsestid, har rett på betalt ferie.

Allerede for tre år siden tok advokatene Ragnhild J. Nakling og Julie Piil Lorentzen opp problematikken i en tankevekkende kronikk i Aftenposten. Hvorfor har ingenting skjedd?

Som riktig fremhevet av Nakling og Lorentzen fører den norske feriepengepraksisen til at ikke alle kan realisere sin fundamentale rettighet til årlig betalt ferie (paid annual leave), som er «grunnlovsfestet» i EU.

NAV-skandalen har gjort alle bevisst på at Norge må begynne å ta sine EØS-rettslige forpliktelser på alvor. Dette budskapet har i vært fall på trygderetts-området forhåpentligvis nådd frem.

Norge er rettslig forpliktet

Når det gjelder ferieloven, beveger vi oss på arbeidsretts-området. Også her spiller EØS-retten inn. I 2004 valgte EFTA-landene å inkorporere det såkalte arbeidstidsdirektivet i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette er Norge rettslig forpliktet til å inkorporere direktivets krav i norsk rett.

EU-domstolen har i en rekke avgjørelser, særlig i nyere tid fremhevet at rettigheten til betalt årlig ferie er en fundamental sosial rettighet.

En rettighet som ikke bare finnes i arbeidstidsdirektivet, men som er forankret i Art. 31. nr. 2 i charteret av fundamentale rettigheter i EU og som er ifølge EU-domstolen «by its very existence both mandatory and unconditional in nature».

En sentral bestanddel av denne rettigheten er nettopp at ferien er betalt. Både charteret og direktivet krever en realisering av «paid annual leave».

Siden Norge skiller mellom rettighet til ferie og rettighet til betalt ferie, som først må opparbeides året før, strider norsk rett med EU- og EØS-retten. I Norge er retten nettopp ikke ubetinget (unconditional).

Som riktig fremhevet av Naklin og Lorentzen i sine lovkommentarene har de norske myndighetene siden 2008 hatt flere anledninger til å tilpasse norsk lov i samsvar med EU-/EØS-retten.

Danmark måtte snu

Fra nyere tid kan det nevnes at Danmark, som hadde et lignende krav som Norge etter klagen fra EU Kommisjonen i 2014, måtte endre sine lovbestemmelser i 2020. Burde ikke dette være en wake-up-call for Norge for å endre noe for å garantere en fundamental rettighet? Svaret er nei!

Har NAV-skandalen ført til endringen av rettssituasjonen? Svaret er nei! Siden Naklins og Lorentzens kronikk fra 2019 som viser at norsk rett strider mot EU-EØS-retten har det skjedd – ja nettopp, ingenting!

I lys av det faktumet at en rekke arbeidstakere i Norge er fratatt en fundamental rettighet til betalt ferie er det på tide å wake-up!

Men kanskje den norske lovgiveren har tatt ferie allerede? La oss håpe at den i hvert fall er betalt.

Kronikken var først publisert i forskersonen.no 11. juli.