Han løp for livet under masseskytingen i Oslo

Natt til lørdag 25. juni ble Pride angrepet. Jeg var selv der og kun meter unna skudd. Skudd som drepte to personer. Det er en ubeskrivelig opplevelse å vite.

Selv løp jeg for livet. Heldigvis fungerte nødutgangene og jeg kom i sikkerhet.

Det var Oslo Pride. Endelig etter pandemien skulle vi feire og ha det fint sammen. Det var sommer og varme. Det var mange glade folk ute. Selv var jeg i Pride park i Spikersuppa og etter hvert så gikk jeg og vennegjengen videre. Vi gikk som mange ganger før til London pub, hadde det hyggelig og stemningen var topp.

Klokken er litt over ett. Jeg og vennene mine står i den ytterste delen av lokalet. Plutselig kjenner jeg noe rart. En trykkbølge. Om jeg forstår det korrekt så var vi kun meter fra skudd som kom inn. Vennene mine hører lyder av kinaputter. Vi stopper opp å snakke. Det virker som veldig lang tid, men var kun noen sekunder, før vi alle samtidig løper innover i lokalet.

Vi vet hvor nødutgangen er og løper dit. På veien utløser noen venner av meg brannalarmen. Innenfor døren der nødutgangen er, kommer mange løpende. Jeg og mange finner heldigvis frem i gangene og kommer til slutt til en dør ut i gata. Vi står der lenge tror jeg, venter, er det trygt å gå ut? Til slutt går vi ut, ser oss rundt. Håper vi er trygge.

Etterpå begynner usikkerheten å komme. Vi vet noe alvorlig har skjedd. Det har vært skudd. Vi forsøker å få tak i venner. Noen svarer ikke. Det er fortvilelse. Vi ser politioppbudet og satser på at politiet er på plass og at det er trygt. Det viser seg at gjerningsmannen har blitt avverget fra videre vold av modige personer. Det var noen som utviste et eksepsjonelt mot når de gikk til angrep mot en person med automatvåpen. Det hindret nok også ytterligere døde og skadde.

Få meter unna skudd. Det er helt jævlig å tenke på at jeg blir forsøkt drept fordi jeg er meg. To er døde, flere skadet. Jeg har en god venn som overlevde skuddskader i hodet, og er veldig glad for å fortsatt ha han i live. Sammen med alle de andre gode og glade folkene som bare ville ha det bra i Oslonatta og feire Pride og friheten til å elske den vi vil.

Det er på tide å ta kampen mot hatvold på alvor. Det er alvor for meg og mange med meg. Det er viktig at vi som samfunn sammen nå arbeider mot de kreftene som vil gjøre livene våre utrygge. Det angår oss alle. Juridiske rettigheter og holdninger henger sammen. Vi trenger at kampen mot hatvold skjerpes!