«Noen må ta ansvar for svindelofre»
Viktige mekanismer må på plass for at svindelofre skal settes i stand til å imøtegå urettmessige erstatningskrav fra bankene, skriver Jenny Klem i Jussbuss.
Av Jenny Klem, medarbeider i Jussbuss
Den nylig vedtatte finansavtaleloven er en etterlengtet lovendring. Færre privatpersoner vil nå få milliongjeld som følge av ID-tyveri. Sammen med den nye høyesterettsdommen HR-2020-2021-A, som presiserer ansvarsfordelingen mellom kunden og banken, pålegger den nye loven finansnæringen større ansvar.
Likevel kan vi ikke uten videre sette likhetstegn mellom en ny rettstilstand og en de facto bedre beskyttelse for svindelofre.
For å sikre at svindelofrene som har rett også får rett, må det tilbys nødvendig rettshjelp og mulighet til å få saken prøvd gratis hos en klagenemnd.
En bedre rettsstilling på papiret
Selv om ansvarsbegrensningene i den nye finansavtaleloven skal beskytte ofre for ID-tyveri, gjenstår det å se hvordan loven vil praktiseres når den trer i kraft. Hvorvidt svindelofferet kan holdes ansvarlig beror på skjønnsmessige vurderinger, og hittil har domstolene satt en lav terskel for de ulike skyldgradene.
I HR-2020-2021-A slo Høyesterett fast at man i praksis har lagt til grunn en for lav uaktsomhetsgrad. Det rettes et større fokus på bankens egne muligheter for å forhindre svindelen.
Det er likevel ikke selvsagt at bankene vil følge samme aktsomhetsnorm som Høyesterett når svindelofre har begrensede muligheter til å imøtegå bankene.
Rettshjelpstilbudet for svindelofre må styrkes
Mange banker har liten kjennskap til erstatningsreglene ved ID-tyveri. Jussbuss erfarer at svindelofre aktivt må bestride krav for å unngå ansvar. For å argumentere mot bankene kreves juridisk kompetanse som de færreste har tilgang til.
Samtidig vil bankene i møte med en bestridelse engasjere spesialiserte advokater. Jussbuss erfarer også at kreditorene ofte har fått tvangsgrunnlag for kravene før svindelofrene rekker å søke hjelp. I slike tilfeller er det vanskelig å fremme innsigelser mot erstatningsansvaret.
Når ofrene ikke har råd til advokat vil de som regel stå uten noen form for rettslig bistand. Kun Jussbuss og enkelte andre studentdrevne rettshjelptiltak tilbyr rettshjelp til svindelofre.
Det er uholdbart at det er opp til studenter å gi nødvendig rettshjelp til personer som er utsatt for ID-tyveri. Bestridelse av krav ved ID-tyveri er ikke omfattet av ordningen for fri rettshjelp, til tross for at rettslig bistand ofte er nødvendig for å unngå urettmessige krav fra bankene. I Norge i dag må man uansett tjene under 246 000 kroner for å ha krav på støtte til rettshjelp. Dette ligger under EUs fattigdomsgrense.
Det er nødvendig at inntektsgrensene økes og at saker om bestridelse av ID-tyveri omfattes av rettshjelpsordningen. Det er på tide å ta rettssikkerheten til svindelofre på alvor.
Alle svindelofre må ha tilgang til gratis tvisteløsning
ID-tyveri kan skje på ulike måter. Dersom svindelen er skjedd i form av at noen har inngått en låneavtale i ditt navn er du avskåret fra gratis tvisteløsning.
Urettmessige låneopptak er en av de vanligste formene for ID-tyveri, og innebærer ofte milliontap for offeret. Etter Finansklagenemndas vedtekter skal nemnda kun behandle «klager som gjelder tvister som springer ut av kontraktsforhold med finansselskap». Avtaler tatt opp av en svindler i noen andres navn er ugyldige, og vedtektene praktiseres slik at ugyldige avtaler faller utenfor de spørsmål nemnda kan ta stilling til. Tvister vil i slike tilfeller ikke kunne behandles av Finansklagenemnda.
Skal svindelofre ha mulighet til å hevde sin rett, må Finansklagenemndas vedtekter endres, eller få et videre anvendelsesområde. Finans Norge, Forbrukerrådet og de andre aktørene som fastsetter vedtektene til Finansklagenemnda har mulighet til å endre vedtektene.
Selv om Finansklagenemndas avgjørelser ikke er bindende, vil et videre anvendelsesområde bidra til viktige avklaringer om en rekke erstatningsspørsmål. En utvidet prøvingsadgang vil også gi bankene mindre frie tøyler.
Viktige mekanismer må på plass for at svindelofre skal settes i stand til å imøtegå urettmessige erstatningskrav fra bankene. Noen må ta ansvar for rettssikkerheten til svindelofre!