

«Usikkert om det kommende NAV-ombudet kan fylle rollen som lavterskeltilbud i hverdagen»
I dag er det ingen offentlig og landsdekkende instans som tilbyr lavterskelhjelp i folketrygdsaker. Dersom brukeren trenger praktisk hjelp etter å ha snakket med NAV, må dette søkes hos frivillige organisasjoner, skriver Truls Hampus Holmström i Jussbuss.
Av Truls Hampus Holmström, Jussbuss
Man må sikre at NAV-brukere som har rett, faktisk får rett. Det er usikkert om det kommende NAV-ombudet kan fylle rollen som lavterskeltilbud i hverdagen.
I 2020 vedtok Stortinget endelig å opprette et NAV-ombud. Hvert år mottar NAV mange klager fra brukere som føler at de har fått saken sin feilbehandlet eller ikke blir lyttet til. NAV-ombudet vil kunne ivareta brukernes rettssikkerhet i større saker og styrke muligheten til å påpeke svikt i systemet. Ombudet skal altså foreta en viktig kvalitetssikring av NAVs arbeid. Det fremstår imidlertid som at NAV-ombudet hovedsakelig skal ha en kontrollfunksjon. Spørsmålet er fortsatt hvem som skal gi brukerne et lavterskeltilbud for hverdagslige henvendelser.
Forestill deg at du får avslag på dagpenger, AAP, uføretrygd eller en annen ytelse etter folketrygdloven. Du stiller deg uforstående til avgjørelsen tatt av ditt lokale NAV-kontor. Nå trenger du råd og rettighetsinformasjon, klage-bistand og eventuelt noen som kan bli med i møte med din saksbehandler. Hvor skal du ta kontakt? Du har ikke penger til advokat og er heller ikke innenfor de 9 prosentene av landets innbyggere som har krav på fri rettshjelp.
Du kan be om hjelp på ditt lokale NAV-kontor, stedet som fattet avslaget på din søknad. Det er imidlertid et rettssikkerhetsproblem om det eneste stedet du kan søke hjelp er det samme stedet som har fattet vedtaket. Vår erfaring som saksbehandlere i Jussbuss er dessuten at mange føler at de får mangelfull informasjon, ikke forstår vedtakene sine, eller ikke får kontakt med sin saksbehandler.
Bor du i Fredrikstad kan du ta kontakt med kommunens brukerombud. De bistår NAV-brukere i flere hundre saker hvert år, blant annet ved å yte lavterskelhjelp i saker som omfattes av folketrygdloven. Bor du i en nabo-kommune vil du ikke være garantert den samme hjelpen. Som Oslo-borger vil du få kunne få lavterskelhjelp i sosialsaker av Sosial- og eldreombudet. Saker etter folketrygdloven faller imidlertid på utsiden av hva de jobber med.
Innenfor helsetjenester har de de ulike fylkene et godt lavterskeltilbud gjennom Pasient- og brukerombudet (POBO). NAV-saker faller utenfor mandatet til POBO og du vil bli henvist videre dersom du prøver å ta kontakt med en slik sak. Det er ikke grunn til å tro at behovet for lavterskelhjelp er større innenfor helserett enn i NAV-saker. Det finnes mange brukere med et stort behov for hjelp innenfor begge disse rettsområdene.
I dag er det ingen offentlig og landsomdekkende instans som tilbyr lavterskelhjelp i folketrygdsaker. Dersom brukeren trenger praktisk hjelp etter å ha snakket med NAV, må dette søkes hos frivillige organisasjoner. Når saken er hos en frivillig organisasjon, står ikke det offentlige lenger med det samme ansvaret for hvordan brukerne blir fulgt opp. Det bør opprettes et offentlig ombud som tilbyr tilsvarende god lavterskelhjelp til NAV-brukere som pasient- og brukerombudene gir til brukere innenfor helseretten.
Å stå fast i en sak mot systemet er en svært krevende, og for noen en årelang prosess. NAV-klageinstans kan bruke 8 til 12 måneder før de behandler saken, og for anker til trygderetten er ventetiden ytterligere 12 til 15 måneder. Det er behov for en tjeneste som kan bistå brukerne i saker mens konfliktnivået fremdeles er lavt, og før den havner i domstolene.
Det kommende NAV-ombudet vil rapportere om systemfeil og mangler i saksbehandlingen til NAV. Dette er bra og viktig for å bedre tilbudet på sikt. Det vil fortsatt være behov for en offentlig ordning som kan sikre brukerne et lavterskeltilbud for hverdagslige henvendelser, utover NAV selv. Slik hjelp vil bidra til at brukere som har rett, faktisk får rett. Det er usikkert hvordan det er mest hensiktsmessig å løse dette problemet, men behovet er påtrengende.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.