

«Den tredje statsmakt – moden for reform»
Mye kunne vært sagt om det utrolige året 2020, men jeg har i år for min del en sterk trang til å se fremover, ikke tilbake, skriver Håvard Holm, president i Juristforbundet.
Mer enn 20 år er gått siden en domstolkommisjon ledet av høyesterettsjustitiarius Carsten Smith avga sin innstilling. Oppfølgingen av kommisjonens arbeid medførte store endringer for det norske domstolsystemet.
Opprettelsen av Domstoladministrasjonen innebar at den sentrale administrasjon av domstolene ble løftet ut av Justisdepartementet og over til et forvaltningsorgan som – av hensyn til domstolenes uavhengighet – ikke skulle være underlagt departementets alminnelige instruksjonsmyndighet i administrative spørsmål.
Sammen med opprettelsen av Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere medførte dette at domstolene fikk et institusjonelt rammeverk som markerte avstand til de øvrige statsmakter.
Endringene skjedde ikke uten skarp debatt. Domstolkommisjonens mindretall, blant andre tidligere justisminister Else Bugge Fougner, ønsket å beholde den administrative styringen av domstolene i departementet. Dette syn hadde også betydelig støtte i deler av det juridiske etablissement.
I lys av utviklingen de siste 10-15 år når det gjelder oppmerksomheten rundt rettsstatlige spørsmål, ikke minst betydningen av domstolenes uavhengighet av de øvrige statsmakter, antar jeg at de aller fleste i dag vil mene at reformene som trådte i kraft i 2002, var både riktige og viktige.
En ny, bredt sammensatt domstolkommisjon under ledelse av sorenskriver Yngve Svendsen, har som kjent avgitt to utredninger. Spørsmålet nå er om tiden er inne for en ny reform som forsterker vernet om domstolenes uavhengighet.
Delutredning I har medført en heftig offentlig debatt om fremtidens domstolstruktur. Kommisjonens forslag om en betydelig reduksjon av rettskretser og rettssteder i førsteinstans ble moderert av regjeringen, som kort sagt foreslår en reduksjon av antall rettskretser, men opprettholdelse av rettsstedene.
Juristforbundet har i sin høringsuttalelse til Delutredning I prinsipalt gitt støtte til Kommisjonens forslag, subsidiært til regjeringens. I skrivende stund er det helt uvisst hva utfallet av stortingsbehandlingen blir, idet resultatet av forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om neste års statsbudsjett ikke foreligger. Når denne kommentaren leses, er saken sannsynligvis avgjort. Og noen spådom om utfallet har i denne situasjonen lite for seg. Men en sterk bekymring for at en overmoden domstolsreform ikke vil få nødvendig flertall i Stortinget, må jeg likevel gi uttrykk for.
Også Delutredning II er sendt på høring, med høringsfrist i mars 2021. Juristforbundet skal selvfølgelig avgi høringssvar, og jeg skal ikke foregripe den interne høringsprosessen.
Jeg våger meg likevel på noen få bemerkninger for egen regning:
Utredningen drøfter mange og til dels svært forskjelligartede spørsmål. Flere av forslagene fra Kommisjonen vil innebære en styrking av uavhengigheten til organene som utgjør domstolenes institusjonelle rammeverk. I noen av disse spørsmålene er det dissens i Kommisjonen, blant annet med hensyn til hvilken vekt som bør legges på internasjonale anbefalinger om domstolenes uavhengighet (f.eks. fra CCJE).
Disse spørsmålene håper jeg mange vil engasjere seg i. Det kommer neppe som noen stor overraskelse at jeg mener tiden er inne for å styrke vernet om domstolenes uavhengighet, og at særlig anbefalingene fra Europarådet bør veie tungt.
Kommisjonens forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ble, i aller siste liten, fremmet for Stortinget som representantforslag fra Høyres Peter Chr. Frølich, og kan følgelig sluttbehandles i neste stortingsperiode. Dette er forslag som er særdeles viktige i et rettsstatsperspektiv, og som jeg håper – i alle fall i det vesentligste – vil få bred tilslutning i Stortinget.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.