«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»

Jeg mener vi må innføre førstelinjetjeneste der enhver som ikke har råd til juridisk bistand får gratis informasjon om sine rettigheter og plikter.

Tolk må tilbys ved behov.

Mer penger må gis til å drive oppsøkende virksomhet rettet mot de som ikke selv tar kontakt for rettshjelp.

I tillegg må det gis støtte til advokatbistand i alle saker av stor velferdsmessig betydning.

Dette høres kanskje ut som en utopi, men skal vi ha rettssikkerhet for hele befolkningen er disse tiltakene nødvendig.  

En rettsstat for de rike

Samfunnet bærer preg av en økende grad av rettsliggjøring. Stadig flere områder reguleres av lover og forskrifter, som suppleres av rundskriv og praksisnotater. Reglene er innviklede, og mye av jussen fremstår fragmentert og uoversiktlig selv for jurister. Trygdeskandalen i 2019 er et eksempel på dette.

For vanlige folk er det svært vanskelig å orientere seg i det juridiske landskapet. Finner man først ut at man har en rettighet, begynner arbeidet for å få oppfylt rettigheten. Avstanden mellom å ha rett og få rett er dessverre stor for mange.

Lovene og reglene gjelder for alle i teorien, men ikke i praksis. De ressurssterke betaler gjerne for juridisk veiledning og hjelp. For personer med mindre ressurser forblir ofte rettighetene på papiret, uten å settes til live i praksis. Vil vi ha en rettsstat som favoriserer de rike?

Fri rettshjelpsordningen

Fri rettshjelpsordningen innebærer gratis rettshjelp til de som tjener under kroner 246 000 før skatt, og som trenger bistand i saker av «stor velferdsmessig betydning». Ordningens formål er å sikre juridisk bistand til de som ikke kan betale for det, men det er bred enighet om at den svikter på mange punkt.

Hva som er en sak av «stor velferdsmessig betydning» er så snevert definert at de færreste tilfeller omfattes. Inntektsgrensen er satt så lavt at det i 2017 kun var 9 % av befolkningen som oppfylte det økonomiske vilkåret. Individuelle forhold som påvirker hva man sitter igjen med av økonomisk midler hver måned, er uten betydning. Fri rettshjelp avhenger dessuten av at man selv finner en advokat som vil ta saken. Er du en av de få som omfattes av ordningen, gis så få timer med gratis rettshjelp i hver sak at kvaliteten på rettshjelpen neppe er god nok.

I et forsøk på å supplere og utfylle rettshjelpsordningen finnes det flere aktører som tilbyr gratis rettshjelp, blant annet Oslo kommune Fri rettshjelp, offentlige institusjoner og kontorer med veiledningsplikt, og de spesielle rettshjelptiltakene.

De spesielle rettshjelpstiltakene

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et av de spesielle rettshjelpstiltakene, og én av fire studentrettshjelpstiltak i Norge. Totalt mottar studentrettshjelpstiltakene ca. 20 000 henvendelser i året.

Kvinner oppsøker oss fordi de eksempelvis har mistet jobben på grunn av graviditet, har fått et tilbakebetalingskrav fra NAV, vil gjenforenes med mannen sin, eller fordi de står midt i et samlivsbrudd og har spørsmål om det økonomiske oppgjøret.

Kvinnene vi møter har sjelden forutsetningene som må til for å kjenne sin rett. I 2019 tjente 78 % av klientene våre under kroner 450 000 før skatt. Flere av klientene våre er enslige forsørgere med hjemmeboende barn. Andre har stor gjeld. Det de sitter igjen med etter at andre nødvendige utgifter er betalt, er langt mindre enn det som trengs for å betale for juridiske tjenester.

Vi driver også med oppsøkende virksomhet og holder foredrag for blant annet kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi opplever vi at mange ikke vet at problemet deres er et juridisk problem, og flere tar kontakt med oss i ettertid.

Veiledningstjenestene

Kvinnene som kontakter JURK har ofte vært i kontakt med den offentlige veiledningstjenesten først, for eksempel hos NAV eller UDI, uten å få svar på sine spørsmål. Flere får ikke opplyst hvilke rettigheter de har, og noen mottar villedende råd.

Særlig utfordrende er det for de med begrenset kunnskap i norsk. Det er vanskelig å vite hvordan man skal formulere spørsmålet sitt for å få et korrekt svar. Det er også vanskelig å forstå innholdet i eventuelle svar man får over telefonen. De får sjeldent tilbud om tolk.

Flere og flere veiledningstjenester henviser dessuten til informasjon på egen nettside eller chattetjeneste, i stede for å tilby svar over telefon eller ved møte. Her faller de med dårlig digitale kunnskaper og de som ikke har tilgang til en datamaskin utenfor. Sivilombudsmannen har også ved flere anledninger kritisert informasjonen som står på UDI sine nettsider som mangelfull.[1]

Menneskelig kasteball

JURK opplever at mange som sårt har behov for rettshjelp blir henvist fra instans til instans, uten å få den hjelpen de trenger. De spesielle rettshjelptiltakene skal i utgangspunktet ikke bruke tid på å svare på spørsmål som offentlige instanser skal veilede om. Vi ender derfor ofte med å henvise klientene tilbake til NAV eller UDI, men med konkrete spørsmål de bør stille. Loven om fri rettshjelp er laget så komplisert at flere trenger hjelp til å forstå om de har rett på fri rettshjelp, og hvordan de skal gå fram.

Noen ganger er det for sent når de endelig kommer fram til riktig instans. Klagefristen på vedtaket har løpt ut. Avtalen med arbeidsgiver eller eks-partneren er allerede signert. Leietakeren følte seg trakassert av utleier og flyttet ut på dagen.

Selv om de finnes mange aktører som tilbyr rettshjelp, utgjør de til sammen en tett og uoversiktlig jungel som man vanskelig finner veien ut av.

Framtidens rettshjelp

Vi trenger et rettshjelpstilbud der det er mottakeren av hjelpen som står i fokus. Dagens rettshjelpstilbud tar lite hensyn til at mennesker er forskjellige, og baserer seg først og fremst på inntekt. I realiteten er det mange flere faktorer som påvirker om du får den hjelpen du trenger eller ikke.

Forsørgerbyrde, størrelse på gjeld, og andre nødvendig utgifter må tas med i den økonomiske beregningen. Tilbudene må videre være tilpasset digitale ferdigheter og språk. De må være tilgjengelig både for de som bor i by og bygd.

For hver gang man blir henvist til en ny instans, eller en advokat takker nei til oppdrag, blir det tyngre å kjempe for seg selv. Rettshjelpen må organiseres slik at det er enkelt å vite hvor man skal henvende seg, og man må være trygg på at man får den hjelpen man trenger når man kontakter rett instans.

Behov for en nasjonal debatt

Den 30. april i år la rettshjelpsutvalget fram sin utredning «Likhet for loven» for Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen aktualiseres debatten om fri rettshjelp, og for første gang på mer enn 10 år har vi en mulighet til å gjøre større endringer i rettshjelpstilbudet. Med Trygdeskandalen friskt i minne, er dette en mulighet vi må gripe.

Det er myndighetenes ansvar å sette av nok penger til rettshjelpstilbudet, men jurister har også et ansvar for å engasjere seg i hvordan rettshjelpen bør organiseres for å gi rettssikkerhet til flest mulig. Denne sjansen må vi gripe tak i. Vi må sørge for at alle som har rett, også får rett.

[1] https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/informasjon-om-omgaelsesekteskap-pa-udis-nettsider/, besøkt 07.06.2020; https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/mangler-ved-udis-veiledning-om-mulighet-for-a-be-om-prioritert-behandling/, besøkt 07.06.2020