Brudd i statsoppgjøret

– Staten tilbyr en tariffavtale som er dårligere både for våre medlemmer og for rekrutteringen til staten. Det kan vi ikke akseptere, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat i en pressemelding.

Oppgjøret går nå til mekling. Fristen for å komme til enighet i meklingen er 28. mai kl. 24.00.

Staten gikk inn i oppgjøret med et krav om at det skal være én lik tariffavtale i staten. Akademikerne har siden 2016 hatt et lønnssystem for medlemmene i staten med lokale forhandlinger.

– Gjennom ti år har vi skapt et lønnssystem som fungerer godt for ansatte og ledere. Vi er veldig fornøyde med avtalen vår og ønsker å videreutvikle den. I stedet blir vi møtt med krav fra staten som truer den, sier Wiik Aram.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å sørge for at utdanning gir uttelling – og er helt avgjørende for å sikre at de ulike arbeidsplassene kan sikre seg den kompetansen de trenger, sier Wiik Aram.

–  For staten har det vært viktig at partene kan enes om likelydende hovedtariffavtaler. Det har ikke vært mulig å komme fram til en løsning om det ved årets lønnsforhandlinger, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

I år er det et hovedoppgjør, noe som betyr at hele hovedtariffavtalen er oppe til forhandling.

De sentrale partene forhandler frem den økonomiske rammen i oppgjøret. Akademikernes medlemmer har deretter lokale, kollektive forhandlinger ute i de ulike virksomhetene, der forhandlingene om fordelingen skjer mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

I 2024 gikk Akademikerne til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom ti år. Streiken ble etter hvert stoppet med tvungen lønnsnemnd. Etter behandling i Rikslønnsnemnda ble det en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, der lokale kollektive forhandlinger om fordelingen av lønnsmidlene er det grunnleggende.