Riksrevisjonen kritiserer arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet

Barn og unge under 18 år som begår kriminelle handlinger, blir stadig yngre, og lovbruddene blir mer alvorlige, fastslår Riksrevisjonen, som i en ny undersøkelse avdekker mangler i både forebyggingen og håndteringen av barne- og ungdomskriminalitet.

– Undersøkelsen vår viser at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Riksrevisjonen konkluderer med at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet ikke har klart å koordinere innsatsen tilstrekkelig eller satt i gang tiltak som har snudd utviklingen.

Blir ikke etterforsket

Det tar for lang tid fra lovbrudd til straffegjennomføring starter: Saksbehandlingstiden i U18-saker gikk ned hos flere av aktørene i straffesakskjeden frem til 2023, men saksbehandlingstiden i politiet, i domstolene og i konfliktrådene økte imidlertid i 2024.

Undersøkelsen viser at økningen i barne- og ungdomskriminalitet først og fremst skjer blant barn som er under den kriminelle lavalderen på 15 år.

– Politiet har som hovedregel også plikt til å etterforske disse, men undersøkelsen viser at mange av sakene ikke blir etterforsket og at de blir henlagt, forteller Schjøtt-Pedersen.

«Sakenes alvorlighetsgrad og politiets kapasitet påvirker omfanget av U15-saker som etterforskes. Mange saker blir ikke etterforsket av politiet. Politiet etterforsker imidlertid alvorlige saker på lik linje med U18-saker, men sakene med antatt gjerningsperson under 15 år blir som oftest henlagt. Påtalemyndigheten overfører bare svært alvorlige saker til barnevernstjenesten», skriver Riksrevisjonen.

Få konsekvenser

Et annet funn er at terskelen er høy for å avbryte straffen og omgjøre den, selv om ungdommene bryter kravene i de fleste sakene.

– Det straffer seg altså sjelden å bryte kravene for straffen. I tillegg ser vi at få av sakene til barn under 15 år blir overført til barnevernet for videre oppfølging, og at mekling i konfliktrådet blir lite brukt. Det kan sende uheldige signaler og føre til at barn og unge kan få inntrykk av at handlingene deres ikke får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

«Ungdom bryter vilkårene for straffegjennomføring i de fleste sakene, og konfliktrådet og kriminalomsorgen utviser stor grad av skjønn når de vurderer hvilke konsekvenser disse bruddene skal få», skriver Riksrevisjonen.

Mindreårige i fengsel

Undersøkelsen viser også at kapasiteten i ungdomsfengslene er så lav at flere mindreårige blir plassert i fengsel sammen med voksne.

– Det er sterkt kritikkverdig, og i strid med FNs barnekonvensjon, sier Schjøtt-Pedersen.