Fra Christian Vs lov til dagens debatt: Abort i norsk lov gjennom tidene

- Det å selv fremtvinge en fødsel eller å avbryte et svangerskap med vilje, altså det vi i dag kaller abort, har vært kjent i Norge i alle fall tilbake til 1100-tallet. Men det finnes ikke noen lover som regulerer dette før vi får Christian Vs lov i 1687, da de danske reglene rundt dette blir gjeldende også her. I Danmark hadde de da hatt lover som omhandler dette allerede fra 1100-tallet, forteller Jørn Øyrehagen Sunde. 

Han er professor i rettshistorie ved juridisk fakultet på UiO.  

Øyrehagen Sunde forteller at selv om abort slik vi kjenner det ikke var nevnt i lovene før 1687, var det mange lover og regler knyttet til uønskede graviditeter og barn utenfor ekteskap. 

- I mellomalderen, før kristen tid, var det for eksempel regnet som veldig skamfullt hvis en kvinne som ikke var trell, fikk barn med en trell. Da skulle kvinnen selv bli slave. Dette ser ut til å ha vært en allmenn regel, ikke bare i Norge, men i hele Nord-Europa.  

Selv om det ikke stod noe om abort i lovverket, finner man lover fra 1100-tallet som handler om kvinner som tar liv av barnet sitt etter fødsel. Det var lover om at kvinnen ikke skulle føde alene, men helst ha to andre kvinner til stede, forteller professoren.  

- Disse reglene hadde ofte to sider ved seg: hvis det var mistanke om uønsket graviditet, ønsket man å hindre at moren forsøkte å kvitte seg med barnet. I tillegg kan det virke som man allerede da var kjent med fødselsdepresjoner, for man var opptatt av at kvinner ikke alltid var tilregnelig etter en fødsel, og man ønsket å hindre at hun tok livet av barnet i forvirring, forteller han.  

Bar ut barn i skogen 

Før middelalderen var det relativt vanlig med barneutbæring, forteller Eva Furseth, formidlingsansvarlig ved Justismuseet. Det innebar rett og slett at nyfødte barn ble satt ut i skogen slik at det døde der. 

- Dette var ganske vanlig blant trellkvinner og ugifte kvinner. Det var et marginalt samfunn, og det var vanlig hvis man ikke kunne forsørge barnet. Selv om dette ikke stod i lovverket, kan det nok på mange måtes regnes som en straff for kvinnene, sier hun.  

Fuseth sier det virker som om denne skikken var allment akseptert i sin tid som et privat anliggende. 

- Samtidig forteller mange gamle sagn og slåtter om utburden, som etter norsk folketro var det skremmende gjenferdet etter barn som hadde blitt satt ut i skogen for å dø. Disse historiene vitner kanskje om at barneutbæringen likevel ble opplevd som problematisk. 

- Denne skikken var grusom, så det er jo bra at det etter hvert ble ulovlig. Men det avløses jo med noe som også er grusomt, nemlig dødsstraff for kvinnene. 

Botemål og den første landsloven 

Jørn Øyrehagen Sunde, som i fjor ga ut boka «Kongen, lova og landet» om Magnus Lagabøte og hans landslov fra 1274, forteller at det på den tiden var skamfullt med graviditet utenfor ekteskap, men at det i liten grad ble straffet.  

- En av gruppene som hadde mye barn utenfor ekteskap var de katolske prestene, som ofte hadde både samboer og barn, men som ikke fikk lov å gifte seg. Så straffemessig var det ganske lemfeldig i denne perioden, sier han.  

Fedre som opplevde at døtrene ble gravide utenfor ekteskap presset imidlertid på for å sørge at de da skulle miste retten til å arve sine foreldre. Årsaken var at døtre miste sin verdi som brud.  

- Et kjent eksempel er en mann som forlover seg med en kvinne, og en stund før bryllupet reiser han på pilegrimsreise til Roma. Da han kom tilbake var bruden gravid, og dermed forutsetningene for ekteskapet borte, forteller Øyrehagen Sunde. 

- Så familien brukte store summer for å få han til å gifte seg med datteren til tross for graviditeten.  

Christian Vs Norske Lov: Dødsstraff og streng regulering 

Selv om det først er med Christian Vs lov at vi i landet får regler mot abort, hadde lignede lover altså vært gjeldende i Danmark siden slutten av 1100-tallet.  

- Det førte til bøter og ikke minst sterk sosial skam, så det er grunn til å tro at mye av de samme holdningene fantes alt den gangen. Men det er altså først på 1600-tallet straff for disse tingene virkelig får et stort omfang, sier Øyrehagen Sunde.  

Med Christian Vs Norske Lov i 1687 blir lovgivningen nemlig betydelig strengere. Den lutherske kirkens innflytelse var tydelig, og abort, barnedrap og fødsler utenfor ekteskap ble straffet hardt. 

- Alt som hadde med seksualitet å gjøre ble hardt straffet. Å ha sex skulle handle om reproduksjon, ikke nytelse. Det var ikke noe man skulle drive med uten grunn, sier Furseth.

Hun forteller at det var solide bøter, faktisk en hel årslønn, for både mannen og kvinnen hvis det ble oppdaget at de hadde hatt sex utenfor ekteskap. Kvinnene som ikke kunne betale bøtene ble ofte sendt på tukthus i flere år. 

- Når det gjaldt fødsler var det viktig med vitner. Skulle det være at barnet var dødt ved fødsel eller døde kort tid etter på, risikerte kvinnen straff. 

I loven kan man blant annet lese:  

Letfærdige Qvindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, og deris Hovet settis paa een Stage. 

Videre i loven stod det at hvis kvinnen hadde skjult graviditeten eller født alene og deretter fortalte at barnet var dødfødt eller barnet blir borte, skulle hun dømmes som om hun med vilje hadde tatt livet av barnet: 

Vorder noget letfærdigt Qvindfolk med Barn, og med sin Barnefødsel i Dølsmaal omgaar, og ikke bruger de ordentlige beskikkede Midler, som hende og Fosteret i saadant Tilfald kunde betiene, og samme Barn borte bliver, eller paaskydis at være døt født, eller i andre Maader forkommet, da skal hun agtis saa som hun sit Foster med Villie hafde ombragt. 

- Historien viser oss at er man i en veldig vanskelig situasjon og desperat, vil man utføre abort uansett, og man kan være villig til å gjøre det på veldig farlige måter, sier Furseth. 

Hun forteller at disse tingene var en av hovedårsaken til at kvinner ble henrettet i enevoldstida.  

- Det var i hovedsak menn som stod for det vi i dag tenker på som kriminalitet. Mange av kvinnene som ble henrettet var dømt for å ha født i «dølgsmål» - at de har skjult at de er gravide for så å føde i skjul, enten når barnet var fullbårent eller etter det de den gangen kalte fosterfordrivelse, forteller hun. De midlene de brukte for å utføre abort på den gangen, enten det var årelating eller giftige urter, var lite effektive, og drepte ofte moren samtidig. 

Furseth forteller at de kjenner til flere saker hvor kvinner hadde fått spørsmål om de er gravide, men nektet. 

- Det var en forferdelig lov. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å skjule en graviditet, men den gangen gikk mange rundt med store mager på grunn av infeksjoner og betennelser. Vi hadde ennå ikke fått antibiotika, og mange så nok litt gravide ut. Det er en gjenganger av mange gravide skyldte på at det bare var magevondt, forteller hun.  

Å skjule en graviditet var ikke lov, men det var som regel først hvis du fødte uten å gi beskjed til noen at du kunne bli straffet.  

- Det hendte jo innimellom at noen fødte uten å vite at de var gravide. Da kunne du få problemer, spesielt hvis du ikke var gift.  

Hode på stake 

Eva Furseth påpeker at selv om loven fra 1687 regnes som startpunktet for kriminalisering av abort, er det viktig å merke seg at begrepet «foster» på denne tiden også ble brukt om nyfødte barn innen første døgn etter fødsel. 

- Så ordet «fostermord» innebærer også det vi ville kalt «barnedrap» utført i løpet av de første timene, sier hun. 

Furseth viser til Torgrim Sørnes, sakprosaforfatter og pensjonert gynekolog som har skrevet åtte bøker om henrettelser i perioden 1744-1876, som sier han ikke kjenner til en eneste dødsstraff for abort etter vår tids definisjon før på 1800-tallet. Det er derimot mange saker hvor kvinner ble dømt for å ha drept fostre etter fødsel, for deretter å skjule det.   

- Noen allierte seg med familie, og klarte på den måten å holde det skjult, så det er jo de mer uheldige vi kjenner til.  

- Jeg synes det er et veldig trasig tema, men det er viktig at det snakkes om. Det sier mye om systemet, og hvor desperate og fortvilte disse kvinnene var. Det strider mot alle instinkter, så det er et ganske grufullt samfunn som gjør at kvinnene tenker sånn om barnet sitt.  

Historiene hvor kvinnene ble dømt forteller blant annet om forsøk på å skjule døde spedbarn i komposthaugen eller på bålet. Flere av kvinnene får tukthus og ikke dødsstraff fordi retten tar hensyn til hennes fortvilte situasjon. 

- En kvinne hadde 12 barn, og ble beskyldt for å ha tatt livet av det trettende etter fødsel. Økonomien var veldig dårlig, og familien hadde ikke råd til et barn til. I andre saker er det beskrevet at kvinnen har vært sinnsforvirret. Slike ting kunne retten ta hensyn til, og en del fikk tukthus i flere år som straff, sier Furseth, og fortsetter: 

- Men så virker det som om de innimellom mente det var behov for å statuere et eksempel, og da ble det henrettelse. Typisk for disse var at hodet ble plassert på en stake til skrekk og advarsel.  

I bygdene ble stakene satt på steder slik at de var synlige for alle som kom og gikk. I Trondheim ble de for eksempel plassert rett utenfor bymuren.  

Apotekene registrerte giftkjøp 

I mange av rettskildene fra 1600-tallet er det tydelig at det i lokalsamfunnene fantes ganske stor kunnskap om ulike planter som i rett dosering kunne skape «fosterfordrivelse», forteller Jørn Øyrehagen Sunde. Feil dosering kunne imidlertid også ta livet av den gravide kvinnen.  

- Selv om denne kunnskapen først omtales i rettskilder fra 1600-tallet, er det ingen grunn til å tro at dette var ny kunnskap.  

Han trekker frem at da klostrene ble nedlagt på 1500-tallet og klosterhagene ble liggende øde, oppstod apotekene i byene. Det aller første registeret som oppstår i Norge er medisinregisteret, og apotekerne måtte følge loven og nøye notere hvem som kjøpte hva.  

På den måten kunne man ved mistanke om giftmord eller abort sjekke med apotekene hvem som hadde kjøpt for eksempel kvikksølv eller arsenikk.  

- Kvikksølv i rette doser ble for eksempel brukt til abort, men feildosering kunne drepe kvinnene. Så utover 1500-tallet ser vi en del av disse sakene, forteller han. 

- Og så ser vi grusomme saker hvor gifte menn som har gjort en ugift kvinne gravid slår henne til hun aborterer. Disse mennene risikerte at staten tok alt de eide hvis det ble oppdaget at de hadde gjort en ugift kvinne gravid, og gikk brutalt fram for at kvinnene skulle abortere. Dette er noen av de styggeste sakene vi finner i norsk kriminalhistorie.  

Eva Furseth ved Justismuseet forteller at en del av kunnskapen om for eksempel urter som kunne avslutte en graviditet forsvant ut av befolkningen da abort ble tabubelagt under middelalderen.  

- Dette gjør at leger har dårlig kompetanse på området, og det vokser frem kvakksalvere som tjener penger på fortvilte kvinner. Det var en lukrativ business.  

For kvinnene ble konsekvensene av å føde et barn utenfor ekteskap større på 1600-tallet. Hvis de beholdt barnet kunne de jobbe som tjenestepiker, men uten lønn utover kost og losji.  

- En del kvinner som fødte barn utenfor ekteskap velger derfor å sende barna bort. Dette var da en spesiell form for fosterbarnskontrakt, hvor barna jobbet gratis for kost og losji frem til de fylte 15 år. Deretter jobbet de for halv lønn frem til de fyller 21, forteller Øyrehagen Sunde.  

Kvinnene opplevde da å miste all sosial status på grunn av graviditet utenfor ekteskap. 

- De alle fleste ble aldri gift og de fikk heller sannsynligvis aldri se barnet sitt igjen. Så utover 1600-tallet er motivasjonen for å ta abort ganske høy hos kvinnene som blir gravide utenfor ekteskap, nettopp på grunn av disse konsekvensene. De var i en svært fortvilet situasjon. Flere av kvinnene som blir dømt for å ha drept sitt eget barn etter fødsel, finner vi også igjen blant de mentalt syke. 

Ny kriminallov i 1842 

På 1600-tallet håndheves dødsstraffen ganske hardt, mens det det etter hvert avtar og skjer veldig sjelden på 1700-tallet. Jusprofessor Øyrehagen Sunde forteller at ikke er veldig mange saker som omhandler det vi i dag forbinder med abort på den tida, men at det i en region med 20.000 innbyggere typisk var en slik sak hvert femte år. Flere kvinner dømmes imidlertid for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn, og utover 1700-tallet var straffen ofte livsvarig tvangsarbeid. 

- De ble rett og slett sendt til fiskerike områder, på Sunnmøre eller i Finnmark, der de skulle jobbe gratis. I fiskerike områder var det mangel på folk. Mange av disse kvinnene ble derfor sluppet fri etter noen år og vi vet at flere giftet seg med fiskere. De fikk på den måten muligheten til en ny start, som var en stor forbedring fra tidligere.  

Fra 1770 endres lovene, så kvinnene stort sett får tukthus istedenfor, mellom seks år og livstid, forteller Furseth ved Justismuseet.  

- Fremdeles var det harde straffer for å hjelpe kvinner med abort. I 1832 ble to kvinner i Ringebu henrettet for å utføre «knegang». De la den gravide kvinne på gulvet mens de gikk på knærne over den gravide magen. Dette kunne drepe fosteret, men også moren. 

Da den nye kriminalloven kommer i 1842 forsvinner dødsstraffen for abort, men gjennom hele 1800-tallet får mange kvinner fengselsstraff, typisk på rundt seks år.  

Quindesperson, der bringer et dødt eller ufuldbaaret Foster til Verden, og for at bevirke Saadant, forut har anvendt indvortes eller udvortes Midler, eller foretaget andre handlinger, som kunde have saadan virkning, ansees med Strafarbeide i fjerde eller femte Grad... 

Lov av 1842 

…Strafarbeide er…d) fjerde Grad paa en tid af over tre, men ei over sex Aar, og e) femte Grad paa sex Maaneder eller derover indtil tre Aar 

Lov av 1842 

- På 1800-tallet så ser vi at Høyesterett behandler en sak om barnedrap omtrent hver tiende dag. Abortsaker var vanskeligere å oppdage. Så dette er bare toppen av isfjellet. Det forteller mye om den fortvilelsen som kvinner opplevde ved uønska graviditet, sier Øyrehagen Sunde. 

Uønskede graviditeter og abort rammet i hovedsak fattige kvinner.  

- Var du en fattig tjenestepike, så var sjansen for å bli gift før du fylte 30 ganske liten, fordi du måtte ha en viss kapital for å være et attraktivt koneemne, sier Øyrehagen Sunde. 

En tjenestepike kunne bruke 15 år på å spare seg opp nok penger til at noen ville gifte seg med henne.  

- Det sier seg selv at ikke klarte å være seksuelt avholdne til de fylte 30. Vi ser at kvinner som foretok abort eller ble dømt for å ha drept nyfødte spedbarn ofte har ganske høy alder. Det var fattige, ugifte kvinner.  

Eva Furseth ved Justismuseet forteller at de har mange giftflasker i sin samling, og flere av disse stammer fra abortsaker. I en av sakene fra 1890 hadde en ung kvinne blitt gravid etter å ha vært sammen med en løytnant. Løytnanten, som ikke ønsket barnet, ga henne gift som hun ble alvorlig syk av.  

- Noe senere blir hun tatt for tyveri, og i avhøre tilstår hun også fosterutdrivelse. Det ble mye oppstandelse og skriverier om løytnanten i avisene, og militæret argumenterte kraftig for at det ikke var ulovlig i henhold til militær rett, forteller Furseth. 

Både løytnanten og kvinnen blir frifunnet for fosterfordrivelse. 

- Til tross for at det var mye skriverier om saken, nevnes det kun i en bisetning i et rettsdokument at kvinnen har fått varige skader på grunn av giften hun fikk.  

På 1800-tallet vokser det så smått frem diskusjoner om kjønn og rettigheter, og man fikk også økt kunnskap om medisinske og sosiale faktorer som påvirket kvinner i vanskelige livssituasjoner. 

1900-tallet: Kampen for kvinners rettigheter 

Tidlig på 1900-tallet begynte feministiske bevegelser å utfordre lovgivningens strenge kontroll over kvinners reproduksjon. Abort var fortsatt ulovlig, men det var unntak for medisinske nødssituasjoner.  

- På 1900-tallet begynner man å få mer kunnskap om hvordan man kan utføre en abort enkelt og ufarlig, men man velger å ikke bruke det. Her kan vi jo trekke paralleller til USA i dag, hvor de i flere stater velger å ikke gripe inn selv når kvinnens helse står i spill, sier Eva Furseth.  

Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster, hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 Aar [...] 

§ 245, Lov av 1902 

- Dette blir et stort diskusjonstema på begynnelsen av 1900-tallet. Vi får diskusjon om prevensjon, abort og barn født utenfor ekteskap, og det er først nå man begynner å rydde litt opp i problematikken, sier Jørn Øyrehagen Sunde.  

- Man ser at det ramme de fattige, og det ramme fryktelig hardt. Vi får leger som åpent sprer kunnskap om prevensjon, men også taler for abort.  

Jusprofessoren mener det er viktig å huske på at spørsmålet om abort i store deler av historien kun ble gjort til et spørsmål om moral. Først på 1800-tallet, men ikke for fullt før på 1900-tallet, fikk vi en diskusjon rundt strukturene som ledet til forbrytelsen.  

- Det var først da vi fikk lovgivning som begynner å nærme seg det vi har i dag ved at man ser at vi er nødt til å ha tillate abort innenfor visse rammer for å unngå de forferdelige hendelsene vi har sett i århundrene forut.  

Den første større reformen kom i 1960, da abort på medisinsk og sosial indikasjon ble tillatt. Eva Furseth forteller at det var stor variasjon i hvor mange som fikk innvilget abort i ulike deler av landet.  

- Nemndene i Oslo var for eksempel litt mer frisinnet, mens i andre deler av landet, som på Vestlandet, hvor de var mer religiøse, var det vanskeligere. Mange fikk avslag, og vi kjenner til mange som da reiste til ulovlige klinikker. Så abort kunne være farlig også på 60-tallet når de ble utført på ulovlige klinikker. 

1970-årene markerte et gjennombrudd for kvinners rettigheter. I 1978 fikk Norge en av de mest liberale abortlovene i verden, som tillot abort innen tolvte svangerskapsuke uten krav om begrunnelse. 

- Viktig å huske historien 

Jørn Øyrehagen Sunde mener det er viktig å ha kjennskap til hvordan abort har blitt sett på og behandlet i lovverket gjennom historien, og peker på at erkjennelsen av at forbrytelsen, som abort ble ansett som, ikke er et spørsmål om moral, men om strukturer, er utrolig viktig.  

- Hvis vi ser til USA, så ser vi at de mer og mer heller mot at forbrytelser er et spørsmål om moral, og da får du en kriminalpolitikk som fungerer dårlig. I USA blir abort igjen gjort til et moralsk spørsmål. Forhåpentligvis kommer ikke vi dit igjen, men vi skal huske på at en del av høyrepopulismen som finnes i Europa har lignende tankegods, mener han.  

- Det er lett å tenke at noen av de grusomme historiene er lenge siden, men i flere land er det på vei tilbake, og vi ser en reversert abortlovgivning.  

Også Furseth er opptatt av at vi ikke må glemme historien, og mener den kan vise oss hvilke fallgruver vi ikke bør falle i.

- Historien har vist oss at hvis man er gravid og desperat vil man forsøke å utføre en abort uansett, og har man ikke mulighet til å gjøre det på en trygg måte vil det kunne være veldig farlig. 

Ny abortlov

3. desember vedtok Stortinget endringer i abortloven, der grensen for selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.

Fosterreduksjon skal nå behandles som andre aborter, og abortnemndene forsvinner for svangerskap inntil uke 18.

I tillegg skal nemndene få ny organisering med krav om flertall av kvinner og inkludering av en jurist.