Budsjetthøring på Stortinget: Ber om flere jurister og juridisk kompetanse i digitaliseringsprosjekter

I dag er det åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité om statsbudsjettet for 2025. Juristforbundet var blant organisasjonene som møtte i høringen, representert ved forbundets president Sverre Bromander, Alena Litvinova fra Juristforbundet NAV og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl.

Juristforbundet la i sitt innlegg vekt på betydningen av å styrke juridisk kompetanse i offentlig sektor og ikke minst i NAV – med utviklingen innen digitalisering og kunstig intelligens som bakteppe. Jurister med kompetanse på teknologi og digitalisering spiller en viktig rolle i å sikre at innbyggernes rettigheter ivaretas, var budskapet.

- Selv om stadig flere lover blir vedtatt i en stadig mer digital og stadig mer internasjonal verden, så blir jusen ofte glemt, sa Bromander.

- Digitaliseringen er jo helt fantastisk, og gir oss mange muligheter. Men uten jusen så risikerer vi at rettighetene til borgere faller mellom to stoler. Det er som å kjøre en bil uten å sjekke bremser. Det kan gå galt når som helst, sa Litvinova.

Hun pekte på at «hastige juridiske vurderinger og mangel på kompetanse på grunn av for tidlige gevinstuttak» gjør at det offentlige og NAV risikerer å ikke treffe riktige og rettferdige avgjørelser.

- Løsningen er å få flere jurister med teknologikompetanse, som kan passe på at utviklingen av digitale løsninger gjør at de ikke bare blir effektive, men også rettferdige og sikrer tillit fra samfunnet.

Ikke jurister på kontorene

Komiteen hadde spørsmål om juridisk kvalitetssikring ved fulldigitalisering, og Bromander sa at «den digitaliseringen vi ser ikke bare er en teknologisk utvikling, men en samfunnsutvikling basert på teknologi»

- Da trenger man som ved alle andre samfunnsutviklinger et riktig rammeverk. Digitaliseringen kan bli veldig, men den blir heller ikke bedre enn det vi gjør den til.

- Vi tror at digitaliseringen kan utføre mange av oppgavene. Det er kanskje vanskelig å se for seg i de kompliserte og komplekse sakene, fordi det krever såpass mye juridisk skjønnsutøvelse. Det er åpenbart et stort potensial til å digitalisere langt mer enn det vi gjør i dag, men det må gjøres med varsomhet, sa Bromander.

- En av grunnene til at vedtak påklages er at folk ikke forstår dem. Det er veldig viktig, når vi utvikler digitale verktøy, at vi har norske språkmodeller som kan gjøre brev fra NAV mer forståelige, sa Litvinova.

Hun sa at de fleste NAV-kontorene ikke har jurister i dag.

- Og det er et stort problem, for det jo det som er første inngangen til mange brukere.

Mener det er utilstrekkelig rekruttering

I et innspill til komiteen viser Juristforbundet til flere utfordringer i offentlig planlegging knyttet til digitalisering, blant annet at det er et stort behov for å avklare juridiske spørsmål i forbindelse med bruk av kunstig intelligens og at etiske prinsipper for ansvarlig bruk ivaretas i ulik grad.

«Vi understøtter regjeringens overordnede mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030. Økt juridisk kompetanse og teknologiforståelse blant jurister er imidlertid helt avgjørende for å lykkes med dette. Jurister med teknologiforståelse vil bidra til å sikre rettssikker bruk av teknologi og ansvarlig innovasjon, slik at vi ikke risikerer negative konsekvenser for personvern, rettferdighet og tillit i samfunnet", mener Juristforbundet.

Det pekes også på begrenset tilgang til nødvendig kompetanse i høringsinnspillet og at rekruttering av kvalifisert personell med juridisk kompetanse i digitaliseringsstrategien er utilstrekkelig.

I et skriftlig innspill til komiteen, skriver forbundet blant annet at:

- Staten må innføre en finansieringsmodell for digitalisering som baserer seg på reelle gevinster, og «ikke tvinger virksomheter som NAV til å tilbakebetale gevinster som ikke er oppnådd».

- Jurister må være involvert i utviklingen av regelverk som styrer automatiserte beslutningssystemer og at digitaliseringen må være balansert med hensyn til brukernes behov for skreddersydde løsninger og tilgjengelighet, slik at man unngår å skape et A- og B-lag blant veiledere og brukere.

Teknologiforståelse

Juristforbundet kommer også med flere forslag til anmodningsvedtak for komiteen. Her heter det blant annet at Stortinget må be regjeringen sikre at NAV, inkludert alle NAV-kontorer og NAV Kontaktsenter, har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å ivareta innbyggernes rettigheter.

«Dette inkluderer å rekruttere flere jurister og integrere juridisk kompetanse i NAVs digitaliseringsprosjekter, med særlig vekt på personvern, forvaltningsrett, og bruken av kunstig intelligens», mener forbundet.

Dessuten at Stortinget må be regjeringen prioritere rekruttering og kompetanseheving av jurister med teknologiforståelse i NAV, for å «styrke kapasiteten til å møte brukernes behov og sikre korrekt og effektiv veiledning i møte med komplekse forvaltningsregler og stønadsordninger».