Banket på døra hos politiet rett etter studiene – fikk jobb

Stillingen i daværende Follo politi­distrikt hadde virkelig fanget interessen til Sollie, som aldri tidligere hadde tenkt på politiet som en mulighet. Tidligere hadde et «friår» fra jusstudiet blitt til sju, og han hadde startet eget selskap. Da han senere fullførte studiet så han for seg å jobbe med forretningsjus. Det var likevel noe ved variasjonen i arbeidsoppgavene annonsen beskrev som vekket interessen for politiet.

– Da jeg så søkerlistene så jeg jo at det var veldig mange med lang arbeidserfaring og det var tydelig for meg at jeg ikke ville bli plukket ut. Men jeg hadde veldig lyst på jobben, og trodde jeg kom til å egne meg godt til den, sier han.

Han bestemte seg derfor rett og slett for å dra ut til Ski politistasjon og spørre etter nestlederen som stod oppført som kontaktperson på annonsen. Hun kom ned for en kort prat, og på fem-ti minutter klarte Sollie å gjøre et godt inntrykk.

Han fikk riktignok ikke den utlyste stillingen, men fikk tilbud om et tre måneders vikariat for å prøve seg.

– Jeg fikk jobben på en torsdag og begynte mandagen etter, så det gikk veldig fort.

Senere fikk han forlenget vikariatet flere ganger, før han etter hvert fikk fast stilling.

– Vil du anbefale andre å møte opp på den måten?

– Det fungerte jo for meg. Samtidig så har tidene forandret seg litt, og det kommer kanskje også an på hvor man søker. Follo politidistrikt var et mindre distrikt, og jeg hadde i tillegg litt flaks når det gikk så godt den gangen.

En ting han har gjort hver gang han har søkt jobb, og som han anbefaler andre å gjøre, er å sørge for å se søkerlisten.

– Tenk gjennom hvem de andre kandidatene er, og hva det er som skiller deg ut fra dem – og hvilke egenskaper eller erfaring du har som gjør at den kommende arbeidsgiver bør satse på deg fremfor de andre på søkerlisten.

– Og så tror jeg det alltid er lurt å ringe på forhånd for å stille noen spørsmål om stillingen og forsøke å få en bedre forståelse av hva de ser etter i en kandidat utover det som står i annonsen.

Vikariater før fast jobb

Selv om det tok litt tid før han fikk fast stilling i Øst politidistrikt, forteller han at han hele tiden følte seg godt ivaretatt og ønsket videre.

Fra starten av ble han tildelt en fadder, noe han opplevde som veldig trygt og nyttig, og han fikk raskt bryne seg på varierte og utfordrende oppgaver.

– Da jeg begynte var man mindre spesialisert enn det man er i dag, så jeg fikk litt erfaring fra nesten alle saksfeltene og jourtjenesten, og fikk bred erfaring fort.

I løpet av tiden i Øst politidistrikt var han innom både allmennavsnittet og økonomi- og miljøavsnittet – og jobbet med saker på tvers av alle saksfeltene.

– Og det er en av de tingene som er så gøy med jobben som politiadvokat i politiet – at det er så mange ulike saksfelt, som gjør at du lærer nye ting hele tiden og kan søke nye utfordringer innad i samme etat.

Sollie forteller at han likte variasjonen som fulgte med å både jobbe med den innledende fasen i straffesaker, å lede etterforskningen, samt å gå i retten med sakene.

– Straffbare forhold skjer på så mange forskjellige livsområder, som gjør at man både er nødt til å lære seg mye om andre områder og fagfelt i de ulike sakene enn det man selv jobber med, og som også gir et unikt innblikk i disse områdene og fagfeltene.

Han trekker også frem det gode arbeidsmiljøet og fellesskapsfølelsen som gjorde at han følte at han hadde havnet på rett sted.

– Selv om alle har sin egen portefølje, så er alle opptatt av samfunnsoppdraget og vil det samme. Alle er engasjert i at resultatet skal bli riktig, og du er omgitt av kolleger som du alltid kan spørre og som gjerne bidrar med gode råd og sine synspunkter.

Anket til gunst for tiltalte

Følelsen av at man jobber et sted og med kollegaer som er opptatt av å komme frem til det riktige resultatet, og ikke bare ha rett, har vært viktig for Sollie i jobben som politiadvokat. Er du opptatt av å bare ha rett, er kanskje ikke jobben noe for deg, tror han.

Objektivitetsplikten er helt sentral som påtalejurist, og han trekker frem en erfaring han fikk helt i begynnelsen av karrieren da han var i retten med trygdebedragerisak. I løpet av hovedforhandlingen, endret bevisbildet seg slik at han ble i tvil om det forelå rimelig tvil knyttet til om tiltalte hadde utvist subjektiv skyld.

– Jeg var jo helt ny, og dro tilbake til kontoret i lunsjen for å diskutere saken med kollegaene mine og høre hva jeg burde gjøre. Jeg landet på å legge ned påstand om frifinnelse, forteller han.

– Det var en vanskelig vurdering, og jeg var i tvil om det forelå rimelig tvil. Jeg redegjorde i prosedyren min for hva som kunne tale for at tiltalte hadde utvist subjektiv skyld, og hva det var som gjorde at jeg mente at tiltalte likevel ikke hadde utvist tilstrekkelig subjektiv skyld i det konkrete tilfellet, forteller han.

Den tiltalte ble domfelt, og selv om Sollie hadde tenkt at han kunne slå seg til ro med resultatet domstolene kom til, kjente han at han var uenig i dommen når han leste premissene. Sollie gikk til sin leder og fortalte at han ønsket å anke dommen til gunst for tiltalte.

– Jeg husker så godt at hun umiddelbart svarte «ja, da er det jobben din å anke til gunst for tiltalte».

– Den opplevelsen har formet meg. At min nærmeste leder var så klar på at jeg skulle bruke den nødvendige tiden på å sørge for det riktige resultatet – at det var jobben min – selv i en travel hverdag med enormt mye annet å gjøre var utrolig motiverende.

Etter påtalemyndighetens anke til gunst for tiltalte, ble tiltalte frikjent. Sollie forteller at det ikke er ofte påtalemyndigheten anker til gunst, men at det skjer fra tid til annen.

– Man skal unngå justisfeil i utgangspunktet – både at uskyldige blir dømt, men også at de som skal domfelles får riktig straff. Vi forvalter et stort ansvar. 

– Hvis jeg ikke allerede var solgt, så gjorde den opplevelsen meg sikker på at jeg virkelig ønsket en videre karriere i påtalemyndigheten.

Høyt tempo

Etter noen år gikk veien videre til Økokrim, hvor Sollie startet i verdipapirteamet. Han beskriver en bratt læringskurve, med dyktige og hyggelige kollegaer og ledere.

– Jeg har lært mye og fått mye ansvar. Å være politiadvokat innebærer at du tar beslutninger som påvirker alle som er involvert i straffesaken. I mange tilfeller, som hvis en sak blir henlagt, så er du den eneste rettssikkerhetsgarantisten. Det er klart det er et stort ansvar.

– Hvordan har arbeidsmengden vært?

– Det er ingen tvil om at det har vært høyt tempo og mye å gjøre. Du må hele tiden evne å ta beslutninger og foreta prioriteringer, som kan være krevende. Men det er samtidig det som også gjør det så givende.

– Og det er kanskje også faren ved jobben – at det er så engasjerende at man faktisk må sette grenser for seg selv. Det er en alltid flere saker, og du kan alltid jobbe mer. En viktig del av jobben er å bestemme hvor man skal rette innsatsen. Hvilke saker skal prioriteres? Hvilke rettforskningskritt skal prioriteres?

Til Riksadvokaten

Fra Økokrim gikk ferden videre til riksadvokaten i 2021, hvor Sollie ble tilbudt et kortvarig engasjement som riksadvokatfullmektig i tiden før han skulle tiltre en konstitusjon som statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Hos riksadvokaten jobbet han i avdelingen for straffesaker og rettsutvikling, hvor han blant annet forberedte saker som riksadvokaten skulle avgjøre. Der fikk han også sitt første aktorat for Høyesterett.

– Det var veldig lærerikt, gøy og utfordrende å være hos riksadvokaten og få innblikk i hvordan de jobbet der. I tillegg var det et høydepunkt å få mulighet til å prosedere for Høyesterett.

Samme år tiltrådte Sollie som konstituert statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Som statsadvokat jobbet Sollie mye med både enkeltsaksbehandling og fagledelse av politiet.

– Du får mye prosedyreerfaring i politiet. Som statsadvokat går du også mye i retten, og har mange av de tyngste sakene. I tillegg fatter man avgjørelser i enkeltsaker og gir politiet veiledning. Og man jobber også med kompetanseheving i påtalemyndigheten og politiet. 

– Mennesker på sitt mest sårbare

I år ble det nok en gang jobbytte for Daniel Sollie, og siden januar har han vært tilbake hos riksadvokaten som konstituert statsadvokat, men denne gangen i avdelingen for etatsutvikling og fagledelse.

– Det er en del annerledes enn hva jeg har gjort fram til nå, og enkeltsaksbehandling er en mye mindre del av porteføljen, mens fagledelse opptar mesteparten av tiden. Jeg får mulighet til å være med på å videreutvikle Den høyere påtalemyndighets fagledelse. I det ligger også å være med på å sikre kvaliteten på politiets straffesaksbehandling, forteller han.

Det gjør han blant annet både gjennom foredragsvirksomhet, tilsynsvirksomhet og ulike tiltak for å heve både kompetanse og sørge for riktig prioritering av saksområder, og de jobber tett med de regionale embetene og ulike saksområder. For tiden jobber Sollie blant annet med cyberkriminalitet.

– Er det noe du har lyst til å gjøre senere i karrieren, eller noe du tenker at du vil hoppe tilbake og gjøre mer av?

Sollie forteller at han aldri har søkt en jobb fordi han ønsket seg vekk fra der han var, men fordi det har dukket opp stillingen som ga andre type utfordringer.

– Sånn sett er det ingen av jobbene jeg har hatt, som jeg ikke kunne gjort mer av. Jussen gir oss veldig mange spennende jobbmuligheter, men jeg kan ikke se for meg at en annen jobb kan gi meg like mye som det denne gjør akkurat nå. Både det utrolig motiverende samfunnsoppdraget, muligheten til å utgjøre en forskjell og til å utvikle meg selv i en så selvstendig stilling – med så mange gode kolleger og den sterke fellesskapsfølelsen. Det kan jeg faktisk ikke se for meg.

– Men ting kan jo endre seg. Det var tilfeldig at jeg havnet i politiet og jeg kunne jo ikke se for meg at jeg skulle jobbe der heller. Så man skal aldri si aldri.

– Er det noen egenskaper som er spesielt nyttige i politiet? Hvem passer som jurist i politiet?

– Det er viktig at man har høy integritet og er kvalitetsbevisst. Man må også ha høy arbeidskapasitet og god beslutningsevne. Det er ingen tvil om at det er en jobb som krever det. I tillegg er det viktig med gode samarbeidsevner, fordi man skal samarbeide godt med både med egne kolleger, men også med alle de øvrige aktørene i sakene.

– Så tror jeg det er viktig å ha respekt for andre mennesker.

For Sollie har det vært viktig å huske på at straffesaker handler om mennesker som på mange måter er på sitt mest sårbare når de kommer i kontakt med politiet.

– Selv om man står overfor et lovbrudd som objektivt sett er mindre alvorlig, så er det viktig å huske på dette. Jeg tenker at politiet har egentlig ingen uviktige saker, selv om det er saker av ulik alvorsgrad og som må prioriteres ulikt.

– For de menneskene som er i kontakt med politiet, så kan det være første og eneste gangen de er i kontakt med politiet, enten de er mistenkt, fornærmet eller vitne. Kanskje har man «bare» kjørt for fort, men for den det gjelder kan det å være mistenkt i en straffesak oppleves svært alvorlig. Å behandle alle med respekt og ha med seg det perspektivet er nyttig. En viktig del av jobben er å forvalte tilliten til politiet og påtalemyndigheten.