Tar til orde for gamle, velprøvde læreteknikker: – Bruk tid på å søke opp rettskildene selv

Juristen stilte spørsmålet til jusprofessor Kirsti Strøm Bull. Strøm Bull var underviser i juss ved Universitetet i Oslo fra 1971 til 2014, da hun ga seg for alder. Hun begynte å undervise jusstudenter i en tid som var høyst analog, og hvor digitale hjelpemidler var så godt som ikke-eksisterende.

Strøm Bull er først litt undrende når vi spør om hun vil gi råd til dagens jusstudenter.

– Hverdagen til studentene i dag er jo helt annerledes enn den var i store deler av min tid som underviser. Men når jeg tenker meg om, så er det grunnleggende teknikker som jusstudenter og jurister aldri bør slutte å praktisere, og – med fare for å bli ansett som gammelmodig, så er det teknikker som nok beholder sin verdi, og som kan gjentas, ikke minst i vår digitaliserte hverdag, sier Strøm Bull.

Da vi møter professoren på UiO, hvor hun fortsatt har kontor, står vi overfor en kvinne med lang fartstid innen jussen, og med særlig stor erfaring fra undervisning i jusstudentenes første studieår. Selv ble hun cand. Jur i 1969, og amanuensis ved UiOs juridiske fakultet i 1971. I 1987 ble hun førsteamanuensis og professor i 1997. Hun ga seg som underviser for studentene i 2014, men fortsatte å undervise på etterutdanningskurs, og det i samerett.

 Fra sin tid som underviser trekker Strøm Bull fram sine erfaringer, og påpeker betydningen av undervisning av førsteårsstudentene.

– Jeg har alltid hatt undervisning for studenter under det første året, og synes var en veldig viktig oppgave. Men det var mer utfordrende å undervise ferske studenter enn de som var i slutten av studiet. De ferske studentene forventet ofte et klart svar på mange spørsmål, og jeg måtte få dem til å forstå at – nei mange juridiske spørsmål har ikke noe klart svar. Du må se på momentene, hvilke momenter kan du legge vekt på? Noen ting kan stå klart i loven, men mange ting gjør ikke det. Det er ofte et skjønnsspørsmål. Ta erstatningsretten. Når foreligger det et objektivt ansvar? Det er jo ikke sånn at man bare kan se på tre momenter og så har du svaret. Det er ikke nok å bare si at noe er rimelig.

Som for en musiker

Strøm Bull påpeker at deler av det hun forteller nok vil bli oppfattet som selvfølgeligheter av Juristens lesere. Vi oppfordrer henne likevel til å dele av sin kunnskap da den bygger på sikker erfaring fra et langt liv som underviser og fordi vi mener dagens studenter trolig kan ha nytte av å få denne kunnskapen, midt i sin elektroniske hverdag.

– Mine substansielle råd til studenten er: Du skal lære og praktisere dette håndverket, for jeg kaller det å være jurist et håndverk. Du må bli fortrolig med håndverket, og det sentrale er rettskildene. Det er mitt mantra. Oppsøk alltid, og sett deg grundig inn i, rettskildene, uansett hvor sikker du mener å være på at du kan det fra før. Den dag i dag gjør jeg selv det. Jeg sjekker alltid loven, selv om jeg stort sett husker det riktig.

– Ta for eksempel kjøpsloven. Bli fortrolig med lovteksten. Du skal ikke møte den lovteksten første gangen du skriver en oppgave eller sitter på eksamen. På eksamen er det for sent. Jeg pleide å si til studentene: Du må praktisere selv. Du må skrive, du må formulere tanker. Det er som med en musiker. Du kan ikke bare lære notene, du må også lære å spille dem, sier Strøm Bull.

– Pugging holder ikke

Jusprofessoren peker på at det å lære seg kunnskap utenat kan holde lenge, men at det ikke vil bære på sikt.

– Man kan alltid lære å pugge seg til en del ting. Og det kan kanskje fungere det første og andre året, men når det kommer til tredje året, med for eksempel obligasjonsrett og kreditorvern hvor du hensynet til tredjemann kommer inn, da nytter det ikke lenger med bare pugging. Ja, da må du våge deg ut på ukjent farvann. Da må du skjønne hvordan du skal håndtere situasjoner i sammenheng og det klarer du bare ved egen øvelse, sier Strøm Bull.

I tillegg til å understreke betydningen av å alltid oppsøke rettskildene, og å formulere tanker og resonnementer skriftlig, peker hun på viktigheten av å formulere det samme muntlig, foran andre.

– Du må kollokvere med medstudenter. I et kollokvium må du formulere for andre hva du tenker. Og bare det å formulere et spørsmål eller resonnement høyt er en hjelp til å avklare tanken. Og du må som sagt jobbe med rettskildene. Jeg er redd for at mange sitter og hører hva foreleseren sier uten å se ned, og lese og sjekke: hva er det egentlig loven sier, hva sier denne dommen? Med andre ord har du tilgang og fortrolighet med hjelpemidlene du trenger knyttet opp mot eksamen? Dersom du har det, så får du veldig mye gratis, sier Strøm Bull.

– Likte tavlen godt

Midt i dagens jungel av elektronikk var tiden en helt annen på 1970- og 1980-tallet. Underviseren brukte ofte tavle og kritt. Noe Strøm Bull likte godt.

– Jeg vil understreke at jeg verken er nostalgisk anlagt og ikke negativt innstilt til elektroniske hjelpemidler, men mener tvert imot dagens studenter må ta i bruk det som er tilgjengelig nå. I de årene jeg underviste så var det bare lovsamlingen, den store røde boken, som var lovlig hjelpemiddel til eksamen. Først de siste årene var noen utvalgte dommer i faget lovlig hjelpemiddel. Nå har man full tilgang til både rettspraksis og lover og forskrifter som ligger på lovdata. Og da er det å bli fortrolig med disse kildene uhyre viktig. Ikke bare les i læreboka hva loven sier, men se og les lovteksten med egne øyne, sier Strøm Bull, som har hatt et aktivt liv også utenfor UiO. 

Fra 1999 har hun noen år tilknyttet Nordisk samisk institutt i Kautokeino. Hun har vært medlem av flere offentlige utvalg. Strøm Bull var visepreses og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi i årene 2012-2015, den andre kvinnen i akademiets historie. Strøm Bull har hovedsakelig arbeidet innenfor fagene familierett og samerett, hvor hun har skrevet flere artikler og bøker.

Selv om hun ikke er motstander av den digitale teknologien forteller hun at hun er glad hun slapp å måtte sette seg dypt inn i den elektroniske utviklingen som underviser.

– Den opplevde ikke jeg for å si det sånn. Jeg opplevde powerpoint, et godt hjelpemiddel i undervisningen. Men alt dette som skjer i dag – å gjøre opptak av forelesninger, og at du som foreleser skal ha alle presentasjonene klare og tilgjengelige på forhånd slik at studentene kan hente det på nettet. Det er jeg oppriktig veldig glad jeg ikke er en del av, selv om dette nok blir litt sånn gammelmanns prat, så tror jeg det ville fratatt meg muligheten til å improvisere.

– Jeg ville ikke være særlig glad for at alt jeg sier i et forelesningslokale skal kunne lyttes på etterpå. Jeg ville lagt bånd på meg i forhold til hva jeg sa. Selv om jeg nok ikke sa noe som ikke kunne tåles å høres av andre så følte at jeg ikke var så fri lenger, som underviser. Da ble det ikke bare en dialog mellom deg og de som var i rommet. Plutselig kunne dette komme mange andre steder og spres til et helt annet publikum – en spredning som du ikke helt har kontroll på, sier Kirsti Strøm Bull.

Hun forteller at hun likte effekten det hadde å få konsentrert studentene om undervisningen ved å bruke tavle.

– Jeg likte at jeg kunne fange opp et spørsmål og så tegne på tavlen. At jeg kunne illustrere noe på en tavle med kritt eller med en penn. Som når jeg har holdt kurs, og studentene og jeg snakket sammen.  Sammen kunne vi da fange opp nye spørsmål og illustrere det på en tavle. Dette er noe helt annet enn om alt skal være klart på forhånd.

– Selv om jeg aldri har vært matematiker så har jeg flere ganger hatt glede av å se en matematiker utvikle et resonnement på en tavle, det er fascinerende. Jeg tror det ofte er lettere å følge et resonnement når det utvikles på en tavle, enn å få det ferdig presentert på en powerpoint.

– Gjelder også i yrkeslivet

Strøm Bull mener de velprøvde teknikkene har en varig verdi for jurister.

– Det jeg sier er jo ikke bare knyttet til studiene. Det er sånn du må jobbe når du kommer ut i jobbverdenen også. Det er etter min mening bare så mye lettere å lære seg det hvis man benytter disse teknikkene og får kunnskapen under huden. Og det får du ved å skrive. Jeg kan ikke sterkt nok understreke hvor viktig det er å skrive kursoppgaver og andre oppgaver som man tilbys å skrive gjennom studiet, sier Strøm Bull.

Professoren underviste hele tiden ved Universitetet i Oslo og vi spør henne om det er hendelser fra hennes tid hun husker spesielt godt.

– Det må være fra den tiden det ikke var adgangsbegrensning. Det var fritt frem å studere jus til langt ut på 80 tallet. Studenttallet på 80-tallet var høyt og undervisning ble holdt i universitetets aula og Klingenberg kino.

– Jeg pleier å si at vi hadde en rekke av de studentene som hadde hatt russetid til september, og så lurte på hva de skulle gjøre, og da var juss det eneste som var mulig å komme inn på. Men sant skal sies, at mange av disse greide seg riktig bra i studiet.

– I og med at det var full åpenhet så hendte det også at noen «løse fugler» forvillet seg inn i forelesningslokalet, og særlig når man holdt til på Karl Johan. Det hendte ikke så mange ganger, med det var jo noen ganger jeg måtte si at – du har nok gått feil.

– Pussig å tenke på ut fra dagens situasjon hvor det nå stilles svært strenge krav for å komme inn på studiet, sier Strøm Bull, som forteller at hennes første møte med studiet var overraskende.

– Jeg var den første i min familie som begynte å studere juss, og det ble nesten en sjokkopplevelse fordi jeg trodde jeg skulle begynne å lære å lese strafferett, og jeg syntes studiet var vanskeligere enn jeg hadde forventet. Det første faget som var kjøpsrett ble imidlertid spennende takket være underviseren som var Birger Stuevold Lassen. Han var en veldig god lærer som blant annet brukte hele den store tavlen til å tegne risikoens overgang. Jeg kan ennå se den tegningen foran meg.

– Så begynnelsen var en sjokkartet opplevelse for deg?

– Ja, det har jeg ofte tenkt på, fordi jeg selv var så uforberedt. Jeg kom ikke fra noe juristfamilie. Denne erfaringen tok jeg med meg som underviser. Jeg måtte alltid tenke over at de jeg møtte var unge studenter som ikke alltid visste hva studiet innebar. Å være seg dette bevisst som lærer, synes jeg er veldig viktig. Har man arbeidet lenge med et fag, kan mange ting lett fremstå som selvsagte, men det er det ikke for den ferske jusstudent, sier Strøm Bull, som nå har godt med skarpskodde jurister rundt seg i familien.

Hennes ektefelle er professor emeritus ved Nordisk institutt for sjørett ved UiO, Hans Jacob Bull, og en av hennes to sønner jobber som advokat.

– Så dere går ikke tom for samtaleemner når dere er samlet da?

– Det kan du trygt si. Min andre sønn valgte å utdanne seg til historiker, blant annet av den grunn. Han syntes det ble altfor mye juridisk prat rundt middagsbordet, smiler Strøm Bull.