Studentundersøkelse Stort engasjement rundt ulik praksis for gjenopptak av fag

En undersøkelse blant jusstudenter, utført blant medlemmer av Juristforbundet, tar for seg en rekke temaer om studenthverdagen; alt fra undervisningssituasjonen, trivsel på undervisningsstedet og tanker om arbeidslivet. Du kan lese mer om undersøkelsen i denne utgaven. 

Johannes Ørn Thorsteinsson er leder av Juristforbundet – Student og er selv student ved Universitetet i Bergen, der han i disse dager er i gang med masteroppgaven. Han har lest studentundersøkelsen med interesse. Ikke minst svarene som har kommet når det gjelder ordningene med å ta opp igjen eksamen.

Nesten tre av ti er misfornøyd med ordningen på sitt studiested og i undersøkelsen har engasjementet vært stort i fritekstfeltet. Det er ikke tvil om at temaet vekker interesse.

– Er det noe dere er opptatt av i studentstyret?

– Vi i styret er opptatt av det, og vi opplever at studentseksjonens medlemmer er opptatt av det. Det er en ulik praksis mellom studiesteder for å ta opp igjen fag, og det har mange vanskelig med å forstå. Jeg tror samtidig man ikke skal ha en forventning om at det skal være mulig å ta opp så mange fag du vil, så mange ganger du vil, i nær sagt det uendelige. Dette er selvfølgelig også et kostnadsspørsmål. Men nå er det ikke likt på de forskjellige studieplassene og det er det en del som reagerer på.

Han sier det likevel kan være gode grunner til ulike regler.

– Ta for eksempel bachelorstudentene på Lillehammer som har lyst til å gå videre til master i Bergen eller Oslo: de må jo da søke med enten karakterer fra videregående skole, eller med snittet sitt fra Lillehammer. Da blir de selvfølgelig ekstra avhengig av veldig gode karakterer for å komme direkte inn på master hvor det er få plasser de kan konkurrere om. Dette må vi ikke glemme når denne diskusjonen tas. Samtidig er det de som tenker at det at du da får lengre tid til å bestå de tre første årene – og flere muligheter for få bedre karakterer som du da kan ta med deg videre til Bergen eller Oslo – det kan slå litt uheldig ut.

Han sier det kan være forskjellige behov og forskjellige innretninger, men at når karakteren har så mye å si, så burde det kommuniseres tydeligere hvorfor det er forskjellig.

– Da kunne man lettere ta diskusjonen om det er gode grunner for det eller om det burde være mer likt. Jeg synes jo man skal kunne begrunne det godt hvis man skal ha mildere ordninger enn det som er gjennomsnittet.

Emnesperre

– Det er jo også emnesperre både i Oslo, Tromsø og Bergen, slik at du må du ta fagene året etter at du har hatt det. Det vil si at du ikke kan gå tilbake i tredje år og ta første klasse fag, hvis du går i Bergen, for eksempel. Noe du kan gjøre for eksempel på Lillehammer.

Han sier det er et tema som har mye oppmerksomhet blant studentene.

– Mange reagerer på at det kommer studenter inn på master med kjempegode karakterer som de kanskje har brukt fire år på få. Når man da tar masteren, vil noen føle at den blir vurdert opp mot noen som har hatt flere muligheter til å ta opp fag underveis. Men så er det et spørsmål om hvor man skal sette grensen.

Han viser til at det har vært slik at jusstudenter har stått for en relativt stor del av gjentaket.

– Dette har jo alltid vært en diskusjon, også om man skal kunne ta opp fag i det hele tatt. Sett med universitetets øyne har det en økonomisk side – det koster jo penger. Hvor mye gjentak skal man legge opp til? Det kan jo virke bra mot karakterpress at det er mindre muligheter for å ta opp. Jo mindre du kan ta opp fag, jo mer vil et vitnemål sprike. Men det vil nok gi et mer riktig bilde.

Men han mener det samtidig må være muligheter for den som har vært syk eller hatt utfordringer.

– Så dette kan ikke kuttes helt ut. Spørsmålet er bare hvor mye det skal kunne gjøres og hvordan ­ordningene kan oppleves som rettferdige.

Kjønnsbalanse

Et annet spørsmål i undersøkelsen har vært studentenes tanker om kjønnsbalansen ved jusstudiet. Det er rundt 70 prosent kvinner og 30 prosent menn. 48 prosent av de spurte mener balansen burde vært bedre. 43 prosent mener det ikke spiller noen rolle.

– Den gang det var omvendt gikk det lenge før noen snakket om at det skulle være et problem med mannsdominans, så det er interessant og se at vi nå snakker om at det kan være et problem med kvinnedominans, sier Thorsteinsson. 

– Men samtidig er det jo et argument at bransjer skal speile samfunnet. Både i advokatbransjen og i juristmiljøet generelt ønsker man jo mangfold og både menn og kvinner. Svarene i undersøkelsen viser at dette er en diskusjon.

Han har ikke tro på å sette i gang tiltak som kvotering eller lignende.

– Dette er en ubalanse som man finner i høyere utdanning generelt. Hvorfor det er slik er nok ikke så enkelt å svare på. Man må se på hva som skjer på et tidligere tidspunkt, før universitet. Men undersøkelsen viser at mange av studentene mener balansen burde vært bedre.  

Forventningspress

Når det gjelder studiehverdagen, svarer studentene i undersøkelsen at de opplever forventningspress om gode karakterer og at mange synes studiehverdagen er stressende. Samtidig svarer 84 prosent at de trives på studiet.

– Karakterer betyr jo fremdeles en del, det er feil å si noe annet. Men jeg tror nok at det betyr mindre enn det man får inntrykk av. Juristyrket er i stor endring, og det er kanskje andre ferdigheter som blir viktig i årene som kommer. Noen stikkord er digitalisering, tvisteløsning, forhandlinger og relasjonsbygging.

– Man må huske at jusstudentene generelt presterer godt og at en C på studiet er en god prestasjon. Det er så mange flinke studenter som jobber mye. Med de læringskravene vi har, så er C en god prestasjon. Når alle er så flinke og jobber mye, så er du jo dyktig hvis du er gjennomsnittlig.

Men studentene sier de trives til tross for mye stress.

– Det viser jo blant annet at man har mye nytte av de forskjellige foreningene som finnes og at man møter folk med samme felles interesse. Det bidrar nok til at folk opplever at jusstudiet er relevant, og at dette med stress og karakter­fokus ikke er altfor drepende.

60 prosent av studenten svarer også at det var lett å finne seg til rette sosialt da de startet studiet.

– Det er hyggelig å se. For andre kan det ta noe lenger tid å finne seg til rette i en ny by og med nye mennesker, men det er naturlig. 

Undersøkelsen spør også om hvordan studentene opplever undervisningen og foreleserne. 89 prosent mener foreleserne er faglig dyktige, men mange kunne tenke seg at de var noe mer tilgjengelige for spørsmål ved behov.

– Akkurat det handler nok litt om ulike tradisjoner. Det er sikkert ulikt, men jeg tror mange er mer åpne og tilgjengelige enn det man kan få inntrykk av. De sitter kanskje plassert i andre bygg også videre. Det handler vel noe om synlighet i miljøet, selv om det også ligger på studentene og faktisk spørre og oppsøke. Jeg tror for eksempel professorer ble sett på som langt mer opphøyet tidligere enn i dag, men det kan jo henge igjen noen holdninger fortsatt.

Digitalisering og KI

Undersøkelsen tar også for seg digitalisering og kunstig intelligens (KI). Her er ikke tallene gode. Det er bare noe over halvparten av de spurte som mener det er tilstrekkelig undervisning i digitale verktøy som brukes allerede i dag.

Og når det kommer til forståelse av kunstig intelligens, svarer bare 14 prosent at det gis nok undervisning om det og 8 prosent at man får forståelse for hvordan KI fungerer.

– Det er skuffende at ikke engang tallene som ser på «basis­teknologi» er bedre.

Når det kommer til forståelse av hvordan teknologien kan påvirke og ikke minst hva som kan skje på KI-området, tror jeg ikke vi skal tenke at jussen er særskilt dårligere enn andre – bortsett fra blant de som studerer teknologi. Jeg tror ­veldig mange studenter ville sagt akkurat det samme.

– Men det som er den store forskjellen, er at jussen er helt nødvendig for å løse mange av utfordringene i samfunnet. Hvis du tenker på implementering av kunstig intelligens i forskjellige yrker, helseteknologi for eksempel, må juristene være inne i bildet og skjønne hvordan teknologien fungerer. Det gjelder på en rekke områder.

Han viser til eksempler som opphavsrettsproblematikk ved bruk av kunstig intelligens til å generere tekst, bilde, lyd eller video. Eller når KI brukes i vedtak.

– Det er også en side ved dette som handler om finansieringen av jusstudiet. Den er for dårlig, noe slike problemstillinger illustrerer. Dessuten må undervisningsstedene ta inn over seg at teknologikunnskap må bli en del av undervisningen. Selv om det selvfølgelig er mangel på kapasitet og lærekrefter på området. Da er vi tilbake på det som handler om finansiering. Skal du ha flinke folk, så må du betale for det.

Han sier det også er en utfordring å identifisere og definere hva det skal undervises i innen digitalisering og KI.

– Dette diskuteres ofte på et litt høytflyvende nivå uten at det blir konkret nok. Hva juristene bør kunne er et interessant spørsmål: Er det grunnleggende koding? Forståelse av algoritmer? Jeg tenker at man i alle fall må begynne på noen punkter man bruker i hverdagen, og bli sterkere der.

– Men man snakker om at KI vil være en revolusjon også i jussen?

– Ja, det er mange som peker på det. Blant annet har Juristforbundets Tech Forum satt søkelyset på det. Det snakkes for eksempel om at man må lære å kommunisere riktig med ulike KI-tjenester for å kunne bruke det effektivt og få hjelp til å svare på juridiske spørsmål. I mange tilfeller vil det jo være slik at kunstig intelligens ikke vil løse ting, men finne for eksempel rettskilder. Da må man kunne bruke tjenestene.

Han mener juristmiljøet også selv må ta et ansvar og ikke overlate det helt til studiet.

– Det handler om kursing og videreutdanning på mange arenaer. Vi kan ikke bare peke på andre hvis vi ikke kommer oss videre på det feltet.

Arbeidslivet

Studentenes ønsker for- og prioriteringer i arbeidslivet er det også spurt om i undersøkelsen. 51 prosent vil til privat sektor (inkludert organisasjoner) og 79 prosent ønsker å bli advokat.

Det ses etter arbeidsplasser med gode karrieremuligheter, men også balanse mellom jobb og fritid er viktig. En arbeidsgiver som tar samfunnsansvar er også viktig (74 prosent), mens 38 prosent synes det er viktig å kunne jobbe pro bono. 64 prosent legger vekt på rask lønnsvekst.

– Tallene viser at veldig mange mener de skal inn i privat sektor, men vi vet jo at veldig mange i realiteten går til offentlig sektor. Så det er ikke nødvendigvis helt sammenheng mellom hva man gjerne har sett for seg og det som faktisk skjer i arbeidslivet.

Det er også verdt å merke seg at folk er opptatt av balansen mellom jobb og fritid. Dessuten at man arbeider et sted som oppleves meningsfullt. Når det gjelder balanse jobb og fritid er det nok viktig å kunne kombinere et karriereløp med familieliv, eller med andre ting enn bare jobb, sier han.

I undersøkelsen er det svært mange som nevner «for få forsøk» og «for lang tid til neste mulighet» som årsak til at de er misfornøyd med ordningen for å ta opp eksamen.

Dette er noen av tilbakemeldingene fra studentene:

«Skulle vært mulig å konte i tiden etter ordinær eksamen.»

«Fremstår som at dagens eksamensform tvinger mange studenter til å ta utdanningen over flere år (enn 5år), for å kunne oppnå karakterene man tenker er nødvendige. Begrensede antall forsøk resulterer i at mange sinker progresjonen sin når de skal ta opp fag, fremfor å gjøre dette parallelt.»

«Eksamen i noen emner går kun en gang i året. Hadde vært bedre med konteeksamen slik det er for eksempel på ingeniørlinja.»

«Misfornøyd da studiestedene operer med forskjellige ordninger.»

«Gjentak blir noe veldig taktisk og strategisk som man må bruke mye tid til å tenke på, ettersom man har begrenset med gjentaksforsøk og emnesperrer. Man må helt fra tidlig i studiet planlegge hvilke fag man vil satse på og prioritere å ha et gjentak på. Det er i tillegg kjipt at det er ulike ordninger ved ulike studiesteder, slik at noen har mulighet til å ta opp flere fag og dermed kunne gå ut med et høyere snitt enn de ved studiesteder med strengere gjentak, hvor man i større grad går ut med normalfordelingssnitt.»

«Mottar bare fire forsøk på å ta opp eksamen, som er et lite antall i forhold til antall eksamener som tas i løpet av studiet.»