Vil stanse anglifisering av norsk fagspråk i akademia

Kunnskapsdepartementet viser til tall fra Språkrådets tilstandsrapport fra 2021, i et innspill som fremstår som et klart varsku. Norsk språk er i ferd med å skvises ut på flere studieområder. I tillegg til å slå fast at engelsk språk i stadig større grad tar over som fagspråk innen akademia viser oversikten at det er store variasjoner mellom fagene.

Utviklingen vekker bekymring hos norske myndigheter og fagetater. Når det gjelder forskning har utviklingen vist at engelsk tar over for norsk som dominerende publiseringsspråk i de fleste fag.

«I naturvitenskap og teknologi blir det knapt publisert norskspråklig forskning i det hele tatt», skriver Kunnskapsdepartementet i et innspill til handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som skal legges fram før sommeren.

I humaniora, eller humanistiske fag, er prosentdelen forskingspublikasjoner på norsk redusert fra 42 til 27 i perioden 2011–2019. 

I høyere utdanning er tendensen den samme, men her er norsk fortsatt det dominerende språket. Prosent­delen av fremmedspråklige emner har økt fra 13,3 prosent i 2009 til 25,1 prosent i 2020. På et tiår er engelskmengden om lag doblet. Når det gjelder forholdet mellom bokmål og nynorsk, er det gjentatte indikasjoner på at nynorsk er klart mer marginalisert enn bokmål.

Innspillsplan på høring

Kunnskapsdepartementet (KD) har i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) varslet handlings­planen for norsk fagspråk i akademia. I forkant av at handlingsplanens fremleggelse ber Kunn­skaps­­departement nå om skriftlige innspill til arbeidet fra ­relevante virksomheter og aktører, og har sendt ut en innspillsplan på høring.

I det såkalte innspillsnotatet trekker departementet inn både historikk og betydningen av å være bevisst på bruk av språk i bred forstand.

Språk og språkbruk i forskning og høyere utdanning har mye å si for språkutviklingen elles i samfunnet, for eksempel i offentlig debatt, næringsliv, forvaltning, kultur og hverdagsliv. Gjennom høyere utdanning blir språkbruken til profesjonsutøvere og arbeidstakere i nær sagt alle sektorer formet. Språk har også stor betydning for primæropp­gavene til norske universiteter og høyskoler. Forskning, undervisning og formidling er kompliserte og spesialiserte oppgaver med høye krav til presis språklig kommunikasjon. Språkbruk er dermed også helt avgjørende for den faglige kvaliteten i norsk akademia og for læringsutbyttet til studentene, heter det i notatet som også gir historiske perspektiver.

– Et hovedformål med å etablere et universitet i Christiania i 1811 var at Norge skulle få embetsutdanningar som var relevante for norske forhold.  Selv om forskning ofte har blitt publisert på et fremmet språk – tysk før andre verdenskrig og engelsk siden – har undervisningen og den allmennrettede formidlingen tradisjonelt vært på norsk. Norsk, både bokmål og nynorsk, står i en særstilling blant språkfagene fordi man ikke kan forvente at forskerer i andre land vil sikre den faglige utviklingen for oss. Det samme gjelder norsk kultur og historie mer generelt. Her er det altså nødvendig med særskilt oppmerksomhet, skriver departementet.

Peker på to mulige årsaker

Etter å ha tatt for seg den bekymringsfulle utviklingen i de siste årene, med stadig økt bruk av engelsk innen akademia, resonneres det i innspillsnotatet over hva som kan være årsaken.

Siden prosentdelen utenlandsstudenter har ligget relativt stabilt på under 5 prosent av studentene, er hensynet til denne gruppen neppe den viktigste forklaringen på den sterke økningen i bruken av engelsk som undervisningsspråk. Det er nærliggende å tenke seg at to andre faktorer kan ha mer å si. Den ene er at engelsk som dominerende forskingsspråk også kan medføre en preferanse for engelsk som undervisningsspråk. Den andre er at det økende antall vitenskaplig ansatte og stipendiater som har utenlandsk bakgrunn kan ha innvirket på valg av språk på institusjonene. 

Studier fra senere år tyder på at en stor del av de utenlandske ansatte opplever at forholdene ikke blir tilrettelagt for at de skal kunne lære seg norsk de første åra etter ansettelse. Om disse ansatte ikke får god tilgang til språkopplæring og klare insentiver til å lære seg norsk, kan mer undervisning på engelsk og ytterligere svekkelse av norsk fagspråk bli resultatet, skriver departementet som peker på at en slik språkutvikling kan få negativ innvirkning på en rekke samfunnsområder.

Særlig der forskingsbasert kunnskap blir tatt i bruk for å løse kompliserte problem i dialog med enkeltindivider, grupper eller allmenheten. Dersom debatten om de store samfunnsproblemene blir overlatt til høyt utdannede som kan det engelske fagspråket, vil det gå ut over den brede demokratiske debatten og den opplyste allmenheten, heter det innspillnotatet.

Handlingsplanen

Kunnskapsdepartementer viser til innholdet i innspillnotatet som grunnlag for at det, sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet og fagetater på feltet, har varslet handlingsplanen for norsk fagspråk.

«Hurdalsplattformen slår fast at «regjeringen vil sikre at norsk fortsatt skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt», og at «regjeringen vil føre en språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk blir foretrukket i alle deler av samfunnet».  Videre vil regjeringen «sørge for at norsk språk blir løftet fram i høyere utdanning og forsking».

Forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har siden sin tiltredelse gitt klare styringssignaler om at norsk fagspråk i akademia skal styrkes. Blant annet er det stilt krav i tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene om at undervisere med andre morsmål enn norsk skal sikres norskkompetanse og at oppgaver og avhandlinger på engelsk skal ha sammendrag på norsk.

Formålet med handlingsplanen er å sette i verk tiltak som er kraftfulle nok til å gi en reell styrking av norsk fagspråk, samtidig som domenetapet for engelsk skal motvirkes og etter hvert bli snudd. Handlingsplanen skal både lansere nye tiltak og samordne eksisterende virkemidler. Den skal videre bidra til at ansvaret for norsk fagspråk kommer høyere opp på dagsordenen i akademia, både nasjonalt og ved institusjonene, heter det i innspillnotatet.