Klarspråk i «skranken», i dommer og i innkallinger: Landets største domstol med egen språkprofil

Sorenskriver Yngve Svendsen har mye på hjertet når vi ber ham fortelle hva landets største domstol gjør for å sikre at viktig informasjon når fram på en lettfattelig måte til de som er avhengige av å forstå den.

OTIR, som er tingrettens forkortelse i berammingslister og saksdokumenter, behandler rundt en femtedel av alle straffesaker og sivile tvister i landet. Domstolen har 270 ansatte, hvorav 125 dommere og dommerfullmektiger og 145 saksbehandlere og administrativt ansatte. Den dømmende virksomheten er organisert i åtte rettsavdelinger, der syv avdelinger behandler tvistesaker og straffesaker, mens to behandler byfogdsaker. Hele denne store rettsinstitusjonen har, ifølge sorenskriveren, hatt klarspråk høyt på agendaen i flere år, og satser videre.

– Klarspråk er viktig i alle sammenhenger, men ikke minst der det skjer maktutøvelse, og der befolkningen har et sett med rettigheter og plikter de skal forholde seg til. I den sammenheng er det helt essensielt at brukere, parter og aktører får den informasjonen de trenger, forstår den og kan gjøre bruk av den i konkrete handlinger, sier Yngve Svendsen til Juristen.

Strategisk rammeverk

– Bevisstheten om det å skrive lettleste tekster er skjerpet og nedskrevet i domstolens planer. Vi har en egen språkprofil for Oslo tingrett, med føringer for hvordan vi skal skrive tydelige og forståelige tekster og som forteller hvorfor vi skal bruke klarspråk både eksternt og internt i domstolen, sier Svendsen.

Han viser til Oslo tingretts mål- og strategiplan. Der heter det at generelt er åpenhet og god kommunikasjon en forutsetning for at domstolen skal fylle sitt samfunnsoppdrag.

– Vi vil arbeide for at all kommunikasjon er i tråd med språklovens prinsipper om klart språk, og følge dette opp med målrettede tiltak, som kurs, workshops med videre, sier Svendsen.

Sorenskriveren peker på at domstolene har en utstrakt korrespondanse og kommunikasjon med parter og aktører, og at deres felles saksbehandlingssystem LOVISA inn­rettes klarspråklig.

– Malene i dette saksbehandlingssystemet er et viktig verktøy og skal bidra til en effektiv gjennomføring av domstolens kjerneprosesser i de ulike sakstypene og på de ulike stadiene av rettsprosessene, sier Svendsen.

Han forteller at Oslo tingrett, med noe innleid konsulentbistand fra NTB Arkitekst, startet et omfattende klarspråk-prosjekt for et par år siden for å forbedre de norske tingrettenes maler i LOVISA.

– Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet, og hadde da gjennomgått og forbedret om lag 500 maler, som vi nå håper snart blir implementert. Klarspråk sparer tid og ressurser, og det er viktig at våre brukere forstår teksten på første forsøk. Gjennom arbeidet med prosjektet håper vi også at klarspråk har blitt en mer naturlig del av organisasjonskulturen vår, sier Svendsen.

Å skrive dommer kan være en øvelse hvor selv skarpskodde jurister må holde tungen rett i munnen, og gjøre domspremissene forståelige for ikke-jurister. Visheten om at betydningen av en rettsavgjørelse svekkes når mottaker ikke forstår dommen har i økende grad krøpet inn under huden på stadig flere i rettsvesenet.

– I de senere årene har vi hatt fokus på klarspråk i domskrivingen. Dette har vært kompetansetema i ulike sammenhenger, for eksempel i domskrivingsgrupper, i kollegaveiledning, på seminarer og lunsjmøter, sier Svendsen.

Han viser også til at domstolene har fått nye nettsider det siste året.

– På domstol.no har det viktigste hensynet vært å gi brukerne klar og tydelig informasjon om plikter og rettigheter.

Skrivestil som Høyesterett

Oslo tingrett innhenter også kunnskap og inspirasjon utenfra. På ett av tingrettens frokostmøter, i mars måned, ble jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen engasjert for å snakke om betydningen av å skrive dommer som partene kan forholde seg til og forstå, og å ikke «skrive som Høyesterett».

Foredraget fant sted via video-skjerm. Foredraget bygget på en lederartikkel han skrev i Lov og Rett tidligere i år, som har blitt sitert av flere medier i ettertid. Overfor Juristen gir Haukeland Fredriksen følgende sammenfatning av innlegget:

– Poenget jeg prøver å få frem i Lov og Rett er at jurister flest jobber med anvendelse av velkjent juss i konkrete saker, subsumsjon. Det være seg som advokater, saksbehandlere, tvisteløsere og annet. Tidligere var Høyesterett også opptatt av konkret rettsanvendelse, men i senere tid har Høyesterett rendyrket rollen som en prejudikatdomstol som skal drive med rettsavklaring og rettsutvikling. Dessverre ser det ut til at denne endringen i Høyesteretts skrivestil forplanter seg nedover i rettssystemet. Resultatet er stadig lengre og mer teoretiske drøftelser. Dette virker fremmedgjørende på partene i den konkrete saken, som nok tidvis lurer på hvem juristene skriver for og hvor saken deres ble av.

– Hvilken betydning mener du det har at rettsavgjørelser gjøres tilgjengelige for befolkningen?

– Mitt prinsipielle syn er at alle rettsavgjørelser avsagt av offentlig finansierte domstoler og tvisteløsningsorganer bør være ikke bare formelt, men også reelt tilgjengelige for befolkningen, gjennom en nettbasert løsning. Den praktiske betydningen vil nok variere, men den bør ikke undervurderes. Særlig ikke i lys av teknologiutviklingen. Folk flest bør sikres langt bedre tilgang enn i dag, gjennom en offentlig tilgjengelig database.

– Er domsgrunnene i dommer avsagt av tingrett og lagmannsrett generelt sett, etter ditt syn, skrevet på en måte som gjør at premissene for avgjørelsene er forståelige for den vanlige mann og kvinne?

– Det er et vanskelig spørsmål som det ikke kan gis noe generelt svar på. Men hovedinntrykket mitt er at norske dommere skriver godt og forståelig. Jeg våger å påstå at avstanden mellom juristspråk og vanlig språk er mindre i Norge enn i mange andre land. Og norske dommer fremstår generelt som langt lettere tilgjengelige enn dommer fra EU-domstolen eller EFTA-domstolen. Men samtidig er det selvfølgelig viktig å jobbe kontinuerlig med å gjøre domsgrunnene forståelige for partene.

Forplanter seg

– Satses det nok på klarspråk innen justis- og rettsvesenet?

– Jeg har inntrykk av at det allerede gjøres mye godt arbeid her, men fremover er det særlig grunn til å undersøke om utviklingen innen kunstig intelligens som for eksempel ChatGPT kan bidra til å gjøre juridiske tekster lettere tilgjengelige. Mitt foreløpige inntrykk er at det kan være mye å hente her.

I sin lederartikkel i Lov og Rett, skrev Haukeland Fredriksen blant annet at generasjoner av norske jurister har lært at drøftelser av juridiske spørsmål bør legges opp slik som Høyesterett gjør det.

«Selv om det ikke følger med nødvendighet av dette at man også bør prøve å skrive som Høyesterett, er det en utbredt oppfatning at Høyesteretts domsgrunner er gullstandarden som norske rettsanvendere bør streve mot», skriver han.

«Samtidig er det ubestridelig at Høyesteretts måte å skrive på har utviklet seg vesentlig de siste tiårene. Hvor vesentlig skjønner man kanskje først om man finner frem noen høyesterettsdommer fra for eksempel 1970-tallet og sammenligner dem med dommer fra det siste tiåret».

En årsak til den endrete skrivemåten er å finne i utviklingen mot en rendyrket prejudikatdomstol, med rettsavklaring og rettsutvikling som uttalte kjerneoppgaver.

«Dommene skrives for å avklare generelle spørsmål snarere enn for å løse de konkrete sakene. Adressatene er det norske juristfellesskapet og eventuelle overnasjonale kontrollinstanser snarere enn partene», skriver han.

Domsgrunnene til en prinsipporientert prejudikatdomstol kan ikke godt tjene som mønster for rettsanvendere som primært har til oppgave å avgjøre enkeltsaker med virkning for de involverte partene, men likevel er det en del som tyder på at endringene i hvordan Høyeste­rett skriver, forplanter seg i det praktiske rettsliv, skriver han.

«Dette er en uheldig utvikling av flere grunner. Lange redegjørelser for generelle rettssetninger er tid- og ressurskrevende, og driver opp sakskostnadene. De kan også virke fremmedgjørende på partene i saken, som nok tidvis lurer på hvem rettsanvenderne skriver for og hvor saken deres ble av», skriver han.

Og: «Særlig bekymringsfullt er det at vendingen i abstrakt retning gjenfinnes i mange eksamensbesvarelser, og tilsynelatende også belønnes av sensorkorpset. Det er vel og bra om fremtidens rettsanvendere kan utlegge generelle rettssetninger med solid rettskildeforankring, men de må også lære å anvende jussen på faktum for å løse konkrete tvister».