– Det bør foretas en utredning av barns rett til medvirkning

I januar hadde Barne- og familiedepartementet et såkalt innspillsmøte, der tema var styrking av barn og unges medvirkning på systemnivå. Flere aktører og engasjerte på barnerettsfeltet møtte – blant andre Henrik Botten Taubøll, partner i Haavind, og Eirik Skule, advokatfullmektig i Wiersholm. De har sammen med Gro Sandkjær Hansen ved OsloMet hatt et forskningssamarbeid knyttet til barn og unges medvirkning i planprosesser. 

– Dette berører de viktigste spørsmål i samfunnet rundt oss, nemlig hvem som får bestemme hvordan det fysiske rom vi lever i hver dag skal se ut og hvordan våre institusjoner, som skoler og sykehus, skal bygges. 

­– Til tross for at barn og unges medvirkning i plan- og byggesaker er formulert mange steder, etterlyser stadig politikere, utviklere og andre aktører i eiendomsbransjen økt grad av involvering fra barn og unge. Hvorfor er det ikke bedre sammenheng mellom ord og handling?, spør Taubøll.

Han sier utgangspunktet er at barn og unge har rett til medvirkning gjennom Grunnloven, EMK og plan- og bygningsloven. 

– Utfordringen er at dette ikke følges opp med reell medvirkning.

Taubøll forklarer at planprosessen er bygget opp slik at rettighetene i plan- og bygningsloven ikke gjelder i tidlig fase. 

– Dette er ofte når prosjektene tegnes ut og rammene settes. For private byggeprosjekter er dette forståelig, da det er lite praktisk med medvirkning i diskusjonsstadiet rundt et næringsbygg. Men vi stiller spørsmål ved hvorfor det ikke finnes noen medvirkning ved utforming av større samfunnsbygg, som skole og sykehus, før reguleringsplanen legges ut på høring og rammene allerede er satt. 

Tilrettelagt for voksne

– For barn og unge vil sykehus og skoler kunne være de viktigste byggene de må forholde seg til, men når de skal komme med innspill er ofte alle rammer satt. Det er et paradoks at de viktigste prosjektene for barn og unge er de hvor de har minst mulighet til å påvirke, sier han. 

Når tidligfaseplanleggingen er gjennomført og reguleringsplanen legges ut på høring, kan alle komme med sine innspill. 

– Det er likevel en prosess via Altinn mv. som er tilrettelagt for voksne, og barns synspunkter høres sjelden. De fleste kommuner har en barnerepresentant, men det er svært varierende i hvilken grad disse følger opp planprosjekter. Hvem skal da si i fra at det nye vannforsyningsprosjektet fjerner akebakken i skogen på Smestad for eksempel? Det finnes ingen reelle kanaler som fanger dette opp, sier Taubøll.

Han viser til at plan- og bygningsloven legger opp til noen konkrete rettigheter for barn og unge - som krav til lekeplasser og uteoppholdsarealer – men at dette er ganske begrenset og gjelder bare en liten del av de interesser man har. 

– Vi mener at det bør foretas en utredning av hvilke medvirkningsrettigheter barn har i tidligfaseprosjekter og generelt tilrettelegges for mer reell innflytelse, sier han. 

– Vi trenger bedre strukturer

Innspillsmøtet var initiert av barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), og ble ledet av avdelingsdirektør Marte Røst Veflingstad i Barne- og familiedepartementet.

Kjersti Toppe sier hun er svært fornøyd med innspillene på møtet. Interessen var stor og det ble presentert 44 innspill, basert på mange forskjellige erfaringer.

– Jeg er overveldet over responsen, både fra de unge og de som jobber med barn og medvirkning på ulikt vis. Det var ekstra fint at det var så mange unge representert på møtet. Jeg er opptatt av å høre erfaringene fra de unge selv. 

– Staten har en plikt til å legge til rette for barns medvirkning. Barn skal bli hørt både i enkeltsaker og på systemnivå, og vi trenger bedre strukturer for dette. Dette for å sikre barns rettigheter og for å treffe gode avgjørelser i saker som gjelder barn og unge i samfunnet. Det var bakgrunnen for innspillsmøtet. Jeg har notert meg både utfordringer og forslag til hvordan styrke barns rett til medvirkning på systemnivå, og vil arbeide videre med dette, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe etter møtet.

Stor variasjon

Henrik Botten Taubøll og Eirik Skule skrev i fjor et innlegg på bygg.no om temaet barn og unges medvirkning i plan- og byggesaker. Der viser de til en rapport fra By- og regionsforsk­ningsinstituttet (NIBR) om ivaretakelsen av hensynet til barn og unge i planleggingssaker etter plan- og bygningsloven. 202 kommuner deltok i undersøkelsen.

«NIBRs rapport viste stor variasjon mellom kommunene i hvordan de ivaretok dette kravet. Særlig tydelig er forskjellen mellom store og små kommuner. Av kommunene med under 10 000 innbyggere hadde bare 41 prosent ordninger som ivaretok hensynet til barn og unge systematisk, og 8 prosent ingen ordning overhodet. Et funn er at kommunene i hovedsak bruker representasjonsordninger, i form av “barnerepresentant”, og ikke da aktivt involverer barn og unge direkte.»

«Resultatene tyder på at vage krav kombinert med begrensede ressurser setter barna i en svakere rettighetsposisjon enn lovgrunnlaget skulle tilsi. Dette forsterkes av at det blir vanskeligere for statsforvalterembetene å fremme innsigelser på bakgrunn av vage krav», skriver de to.

Henrik Botten Taubøll er også engasjert i temaet barn og unges medvirkning gjennom rettshjelpstiltaket Rettssenteret – der han skal lede en kompetansegruppe om barns medvirkning.