Glad for juristråd og veiledning til filmen «Natt»

De få som er til stede i salen snufser og tørker tårer når lyset kommer på etter prøvevisningen. Regissør Mona J. Hoel venter på kommentarer, men først er det helt stille. Historien har helt tydelig truffet, og det er behov for litt tid for å summe seg etter de sterke inntrykkene.

Hovedpersonen i filmen, Emma, skal snart dø. Hun velger å ta et oppgjør med den voldelige ektemannen etter at han har nektet å undertegne skilsmissepapirene, og hun oppdager at voldshistorien gjentar seg. En sentral del av filmen er hvordan Emma blir møtt når hun skal forklare seg om hva som har skjedd og hvordan hun opplever vitneopptaket og mannens forsvarer.

Her har det vært nyttig å få gode råd fra fagfolk for at alt skal bli så realistisk som mulig. Dette gjelder også fremstillingen av vold og trusler, der blant andre krisesentrene har bidratt.

Av rådgivere finner vi Astri Johanne Holm, seksjonsleder for etter­forskning av vold i nære relasjoner, Ragnhild Hennum, direktør for Norsk senter for menneskerettigheter og avhørsekspert Asbjørn Rachlew.

Vil bryte en ond sirkel

Regissør Mona J. Hoel er fortvilet over at vold mot kvinner gjentar seg og gjentar seg. Nå håper hun at hennes nye film skal være med på å bryte den onde sirkelen.

«Natt» har premiere 13. januar over hele landet, men noen få har fått se det ferdige resultatet, som også er valgt ut til hovedkonkurransen under Tallinn Black Nights filmfestival.

– Jeg har egne erfaringer, langt tilbake i tid, og det er ingen hemmelighet at jeg vokste opp i en dysfunksjonell familie uten grenser, sier Mona J. Hoel.

Hovedpersonen i filmen er lege. Hun har kommet seg ut av et voldelig forhold, og selv om skadene sitter i kroppen, har hun lagt lokk på det hele.

– Skammen er så lammende, sier regissøren.

Da Emma i filmen får den alvorlige beskjeden om at hun bare har uker igjen å leve, begynner snøballen i rulle. Hun må få den voldelige ektemannen sin til å underskrive skilsmissepapirene, for å hindre at han overtar barna. Men han nekter, og saken havner i rettsapparatet.

– Det er fullt av voldelige forhold som ikke blir anmeld og så gjentar historien seg.

Varmen til etterforskeren i filmen stråler fra lerretet, og regissøren har fått støtte i at medmenneskelighet er helt vanlig i en slik situasjon. For henne er det også viktig at hovedpersonen i filmen ikke spiller på offerrollen, men er nøktern selv i vanskelige situasjoner.

Vold i nære relasjoner er ofte vanskelig å bevise, og sakene ender ofte med ord mot ord og henleggelse.

– Vi må begynne å snakke om hva som skjer, og jeg håper filmen vil bidra til dette. Hver lille bevegelse kan være med på å lage en flodbølge. Vi må også oppdra kommende generasjon til å gå til politiet, så ikke krigen inne i hjemmene våre fortsetter, sier regissør Mona J. Hoel.

Hun er i gang med en serie filmer med utgangspunkt i de ti bud. Men ordet «ikke» er blitt borte. Her tar hun for seg nummer seks, som er blitt til «du skal bryte ekteskapet».

Har gitt råd og veiledning

Hvordan er det naturlig at en etterforsker oppfører seg mot en kvinne som er blitt utsatt for vold av ektemannen? Dette er noe av det Astri Johanne Holm har gitt råd om etter å ha sett en prøvevisning av «Natt». Hun er seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner ved enhet øst i Oslo politidistrikt.

– Jeg har kommet med enkelte innspill, for det var noen hendelser som ikke ville ha skjedd i virkeligheten, men samtidig har regissør Mona sin kunstneriske frihet, sier Astri Johanne Holm, som ikke har sett det ferdige resultatet.

Hun kjenner igjen medmenneskeligheten, men mener at den også må holdes innenfor en profesjonell ramme hos etterforskeren, skal det bli troverdig.

– Vi diskuterte episoder i filmen, og jeg har gitt råd. Så blir det opp til Mona hva hun lytter til.

Astri Johanne Holm liker valg av hovedperson i «Natt».

– Hun er lege og fikser livet, og det gir et nyansert bilde av hvem som utsettes for vold. Det kan være hvem som helst, og dette er en fordel for filmen, som viser at den voldsutsatte har både styrker og svakheter.

– Tror du filmen får noen betydning når det gjelder vold i nære relasjoner?

– Dette er en plattform for å belyse et skambelagt tema, som jeg håper flere vil snakke om. Når jeg møter kvinner som er utsatt for vold, har det som oftest vært en glidende overgang. Frykten og usikkerheten har stor påvirkning, og kvinnene tror ofte at det er deres skyld. Spør jeg den voldsutsatte om hun ville ha godtatt slik oppførsel da hun ble sammen med mannen, nekter hun bestemt, sier Astri Johanne Holm, som ser fram til å se filmen.

Juridisk klaustrofobi

– Filmen viser hvordan vold og overgrep kan bli møtt i rettssystemet, og den historien er rå og sterk. Jeg ser at det har vært jobbet tett på alle instanser, sier jurist Natalina Heia, som var på prøvevisning av filmen.

Hun er til daglig regelverkskoordinator på Forsvarets høgskole og driver i tillegg instagram-kontoen «juristnatalina». Der gir hun juridiske tips og råd til personer som har vært utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Flere tar også direkte kontakt.

– Dette er et gratis lavterskeltilbud, og jeg får en del store og små henvendelser angående sakkyndigrapport, barn og foreldretvister, voldsalarm og annet.

– Hvordan opplevde du «Natt»?

– Filmen vekker følelser hos meg både som menneske og jurist. Rent faglig kan slike saker være klaustrofobiske fordi mange kvinner verken vil anmelde eller gå til lege, sier Natalina Heia.

Er det barn involvert, som i filmen, er også mange redde for hva som vil skje med dem.

– Jeg håper filmen får ringvirkninger. Vi må bruke alle kanaler for å få stoppet volden, og film er et sterkt medium, sier Natalina Heia.

Og selv om det ikke skulle være enighet om alle grep regissør Mona J. Hoel har valgt, kan filmen også være utgangspunkt for faglige, juridiske diskusjoner, mener Heia.