– Det er lov å si nei

Av Iselin Øverbø, kommunikasjonsrådgiver i Juristforbundet

Ikke-karrierefremmende oppgaver kan være alt fra å organisere julebordet, lære opp ansatte, sitte i komiteer, håndtere konflikter på arbeidsplassen, ta møtenotater og å sette på ny kaffe.

Noen må gjøre disse oppgavene, men det å gjøre dem øker ikke sannsynligheten for hverken lønnsøkning eller forfremmelse.

Ved Senter for fremragende forskning - Fair ved NHH har et forskerteam over flere år forsket på i hvilken grad en skjevfordeling av ikke-karrierefremmende oppgaver bidrar til å bremse kvinners karriere.

Usynlige hjemme og på jobb

Lederen for kvinneutvalget i Juristforbundet ser likhetstrekk mellom denne forskningen og undersøkelsen de selv gjorde på «Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister».

– I utgangspunktet ser jeg en del likheter til vår undersøkelse; at kvinner både på arbeid og hjemme gjør en del av de usynlige oppgavene, sier Farah Ali.

Et annet fellestrekk hun ser er at det er lite kunnskap om hvordan disse usynlige oppgavene virker på karrieren. Oppgavene i seg selv er ikke nødvendigvis krevende eller vanskelige, men summen av det går på bekostning av noe annet.

–  Vi ser i begge undersøkelsene at de usynlige oppgavene går på bekostning av kvinners karriere. Dette bør formidles til kvinnelige jurister – og særlig studenter, slik at de er obs på det allerede ved startet av arbeidslivet og når de etablerer familie, mener Ali.

Nei-klubben

Så hvorfor er det slik? Liker kvinner disse oppgavene bedre enn sine mannlige kollegaer, eller er de flinkere til utføre dem?

Ifølge forskerteamet ved NHH, er svaret et klart nei. Forskningen deres har ført til utgivelsen av boken «The No Club: Putting a Stop to Women's Dead-End Work» som kom ut i mai 2022.

– En del av utfordringer for kvinner generelt og for oss jurister er kanskje det strukturelle, nemlig at det er en forventning om at vi påtar oss de usynlige og myke oppgavene.

Forskningen boken bygger på, støtter Alis antagelser: Både menn og kvinner forventer at kvinner er mer tilbøyelige enn menn til svare ja dersom de blir spurt om å gjøre slike oppgaver.

Og siden kvinner forventes å svare ja, blir de også mer tilbøyelige til å svare ja.

– Jeg mener ikke at vi aldri skal gjøre slike «usynlige oppgaver», men det er på høy tid at vi kvinner får et bevisst forhold til det og hva det koster å alltid si ja til den type oppgaver. Det er lov å si nei, oppfordrer Ali.

Et lederansvar

Kvinner bruker i snitt 200 timer i året på ikke-karrierefremmende oppgaver, ifølge «The No Club». Det er en hel måned i året.

– Om dette går på bekostning av at kvinner ikke får tildelt saker på de tyngste juridiske områdene, eller får litt mindre kompliserte saker, er det er klart det har betydning for karrieren, sier Ali.

Hun mener ledere må ta ansvar for å løse problemet.

– Ledelsen bør være årvåkne på hvem som gjør hva, og ikke minst hvem ledelsen spør for de myke oppgavene og hvem som blir tildelt de tyngre sakene, sier Ali.

Hun jobber selv som juridisk sjef i NITO og kjenner på ansvaret. Hun mener ledere må være obs på at systemer og strukturer som umiddelbart fremstår som objektive og nøkterne, likevel kan slå ut kjønnsskjevt.

– Som leder har jeg blant annet lært at ikke alle oppgaver kan fordeles ved kun å spørre høyt, jeg må fordele oppgaver bevisst. Vi ledere har i oppgave å se alle våre ansatte, bygge kompetanse og  sørge for å gi alle muligheten til å utvikle seg, sier Ali.