Ny rapport avslører samehets

Observasjoner av hets mot samer øker desto lenger nord man kommer i Norge. Dette viser en nylig publisert undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

I rapporten som ble offentlig 26. august går det frem at hets mot nasjonale minoriteter eksisterer i betydelig grad.

Alles ansvar

NIMs undersøkelse viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om og kontakt med samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser også at det finnes negative holdninger til disse gruppene og at mange har observert hets eller hatprat mot gruppene. Dette kom frem da NMI-direktør Adele Matheson Mestad la frem rapporten.

 - Vi håper at denne rapporten vil bidra til å løfte befolkningens kunnskap om samer og nasjonale minoriteter og beskytte disse gruppene mot diskriminering og hatprat. Dette er alles ansvar, på alle samfunnsnivå, sa Mestad.

33 prosent i Nord-Norge

I rapporten fremgår at 15 prosent, av de spurte i undersøkelsen, har observert hatprat mot samer de siste 12 månedene.

Andelen som har observert hatprat mot samer øker til 24 prosent i sørsamiske områder, som Midt-Norge og de nord-østligste deler av Innlandet, og 33 prosent i Nord-Norge.

Hatprat observeres oftest på nettet/sosiale medier, og dernest i tradisjonelle medier.

Et flertall, eller hele 58 prosent, av de som observerer hatprat mot nasjonale minoriteter foretok foretar seg ingenting som følge av det de opplevde, mange fordi de oppfatter debattklimaet som dårlig.

Hatefulle ytringer

Alle som besvarte undersøkelsen ble stilt spørsmål om de har observert hatprat/hets rettet mot de minoritetsgruppene de har hørt om de siste 12 månedene. Før de ble stilt spørsmål om hatprat/hets ble de presentert for følgende definisjon:

Med «hatprat/hets» menes ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppekarakteristikker (som for eksempel etnisitet). Enkelte ytringer som omfattes av denne definisjonen kan også utgjøre «hatefulle ytringer» etter straffeloven.

Statene har en forpliktelse

I følge NIM tyder forskning på at hatprat kan ha både direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, samt indirekte konsekvenser for dem som observerer den og for samfunnet generelt.

– Dette er et samfunnsproblem som krever felles innsats og flere ulike tiltak. Det følger av menneskerettighetene at statene har en forpliktelse til ikke bare å forby diskriminering og hatprat, men også til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og bekjempe fordommer som bidrar til disse problemene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle og forbedre tiltak på dette området, sier seniorrådgiver Peter Dawson, som har utarbeidet rapporten.

Negative til romani og tatere

Undersøkelsen viser at hatprat observeres oftest mot jøder, samer, romer og romani/tatere. Hatprat mot samer er vanligst i Midt- og Nord-Norge. Undersøkelsen viser at særlig romer og romani/tatere er gjenstand for mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for de andre gruppene.

Under presentasjonen av rapporten deltok et diskusjonspanel, bestående av blant andre Dagfinn Høybråten, som leder den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Kommisjonen skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.

Høybråten mener NIMs undersøkelse har stor verdi, og sa følgende under lanseringen av rapporten.

- Den viser at det eksisterer en stor kunnskapsmangel om urfolk og nasjonale minoriteter og deres historie, sa Høybråten som mener fornorskningspolitikken som ble bedrevet er en viktig del av forklaringen. Han mener den blant samene førte til en følelse av skam og usynliggjøring.

- Kunnskapshull må tettes og brukes som en grunnmur for å kunne fremme forsoning, sa Høybråten.

Vil at flere sier fra

En annen av paneldebatt-deltakerne, likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon grep blant annet fatt i en del av undersøkelsen som viser at få eller ingen som observerer samehets anmelder dette til myndighetene, og at også svært få rapporterer til ombudet.

- Vi ønsker at flere melder fra, og ikke minst til LDO, sier Thon som forteller at ombudet har inngått et samarbeid med Sametinget – en handlingsplan mot samehets.

- Vi trenger mer forskning rundt dette. I samarbeid med Sametinget er vi i gang med et forskningsprosjekt som skal kartlegge omfang og grunner til denne hetsen, sa Thon, som forteller at det er sterke indikasjoner på at reindriftssamer er særlig utsatt for hets. Han mener det også må mer informasjon til, og særlig til ledere.

- Mye av trakasseringen skjer nok også på arbeidsplassene. Det er viktig at ledere har kunnskap og evner nok til å bekjempe dette, De signaler ledere sender ut, har stor betydning for kulturen i en virksomhet. Opplæring av ledere, slik at de kan identifisere, forebygge og forhindre samehets, er derfor viktig, sa Thon.

Han åpner for at en eventuell ombudsfunksjon for samehetssaker kan bli lagt til LDO.

Fem anbefalinger

På bakgrunn av det som har kommet fram i rapporten fremmer NIM fem anbefalinger for videre arbeid. Disse anbefalingene rettes mot både stat og kommuner, samt andre offentlige organer som har en sentral rolle i kunnskapsoppbygning og i bekjempelse av hets/hatprat.

- Vi anbefaler handlingsplaner mot hatprat/hets overfor disse gruppene. I tillegg mener vi at det er behov for et nasjonalt kompetanseløft, sier Mestad.

Hun viser til at ni av ti i befolkningen over 18 år oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen, mens halvparten oppgir det samme om samer og en tredjedel oppgir det samme om jøder. Mestad peker også på at det er behov for lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets, samt at alle politidistrikter samler inn og publiserer statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter.