Ny IA-avtale gjelder hele det norske arbeidsliv 

Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

Kari Sollien, leder for Akademikerne signerer den nye IA-avtalen. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD
Kari Sollien, leder for Akademikerne signerer den nye IA-avtalen. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Det er inngått ny IA-avtale for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022.

De viktigste strukturelle endringene i den nye avtalen er at ordningen med IA-virksomheter er opphørt og at NAV Arbeidslivssentre (ALS) skal rette seg mot hele arbeidslivet. Alle virksomheter er nå en del av IA-samarbeidet. 

Avtalen er inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sammen med staten som arbeidsgiver.

Hovedarbeidet med oppfyllelse avtalen skal skje på virksomhetsnivå og både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er viktige aktører i avtalen. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet. 

Nye mål for samarbeidet

IA-avtalen skal bidra til et arbeidsliv med plass til alle. Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

Rachna Rohatgi Khan
Rachna Rohatgi Khan

Det er enighet om to nye nasjonale mål i avtalen:

Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Sektorer, bransjer og virksomheter, som har lavt sykefravær, vil kunne ha som mål å opprettholde det lave sykefraværet, samt fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet.

Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Dette kan f.eks. gjelde langtidssykemeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og deretter til uføretrygd, samt personer som går tidlig av med pensjon.

Partene i avtalen er enige om å rette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene i avtalen. 

Innsatsområder i IA-avtalen

Partene har blitt enige om innsatsområder for å støtte målene for IA-avtalen. Disse er:

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid. IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet.

Innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Ettersom langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge og øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet, vil partene i avtalen rette innsatsen mot de lange og/eller hyppige gjentagende sykefraværene. Innsatsen skal være kunnskapsbasert.

Sykelønnsordningen og muligheten til utvidet egenmelding ved sykdom 

Sykelønnsordningen beholdes som før i avtaleperioden. Av avtalen fremkommer det imidlertid at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn. Som støtte til legers sykemeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykemeldingsarbeid.

Folketrygdloven innehar en minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding. I henhold til loven kan egenmelding benyttes for opptil tre sammenhengende kalenderdager om gangen. Egenmelding kan benyttes ved fravær i maks fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder. 

I den tidligere IA-avtalen, som kun gjaldt ansatte i IA-virksomheter, var det regulert en automatisk utvidet rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager. Den enkelte kunne benytte egenmelding 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Det var ingen begrensing i antall ganger retten til egenmelding kunne benyttes.

Etter den nye IA-avtalen er det opp til hver enkelt virksomhet å bestemme om de ønsker å følge folketrygdlovens minimumsbestemmelse om bruk av egenmelding eller avtale en utvidet rett til egenmelding. Organisasjonene oppfordrer imidlertid tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding. Organisasjonene oppfordrer også virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet rett til egenmelding til å vurdere ordningen.   

Partene foreslår i ny IA-avtale muligheten til å lovfeste retten til utvidet egenmelding i folketrygdloven. Videre foreslår de at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. 

Virkemidler for hele arbeidslivet

Flere virkemidler og tiltak i den nye avtalen skal bidra til bedre måloppnåelse. Virkemidlene fremkommer i IA-avtalen. Blant disse er:

Ny arbeidsmiljøsatsning, hvor det vil utvikles en nettportal på Arbeidstilsynets nettsider. Portalen vil være et supplement til tjenestene som leveres av NAV Arbeidslivssenter.

Opplæring i arbeidsmiljøarbeid for ledere, tillitsvalgte og verneombud lokalt i virksomheten.

En koordinert arbeidslivstjeneste, hvor virksomhetene kan få støtte gjennom NAV Arbeidslivssenter. Det skal utvikles nettbaserte digitale tjenester som gir virksomheter et samlet tjenestetilbud og samhandlingsflate. Videre skal det opprettes et tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. 

Bedre data- og statistikkgrunnlag på bransje- og yrkesnivå innenfor IA-avtalens fokusområder, herunder sykefravær og egenmeldingsbruk, frafall, arbeidsmiljø mv.

Bransjeprogrammer. De nye virkemidlene skal i større grad rettes mot de bransjer/sektorer som har størst utfordringer med sykefravær/frafall, og dermed har et særlig potensial for å redusere sykefravær/frafall. Det gjøres gjennom såkalte bransje-/sektorprogrammer. 

Veien videre i virksomhetene

I tiden fremover er det viktig at virksomhetene setter seg inn i den nye IA-avtalen, samt klargjør egenmeldingsrutinene etter ny IA-avtale. Ansatte, tillitsvalgte og verneombud bør gjøre seg kjent med innholdet i IA-avtalen og følge opp dersom arbeidsgiver ikke følger den nye avtalen.