Varslere Ytring om varsling

Norges Juristforbund driver selvransakelseetter varslersaken i Hordaland. Det er bra. To politijurister iHordaland politidistrikt meldte seg ut av Juristforbundet for åfå nødvendig fagforeningsstøtte. Samtidig viser president Curt A.Liers kommentar i Juristkontakt 6/2015 at forbundet fortsatt haren lang vei å gå.

Blant annet ser det ut til at Curt A.Lier mener etterfølgende gransking helst bør fokusere på kollektivefeil heller enn enkeltpersoner. Og han mener granskingsinstituttetlegger til rette for en uheldig jakt på feil, og helst alvorligefeil. Liers kommentar er knyttet til Monika-saken, men ser samtidigut som en generell bekymring for fokus på feil og personer.

Jeg tror Curt A. Lier begynner i feilende. Han fremstår som en leder som er vant til å forsvare ledere,men som har glemt at utgangspunktet for lederens rolle er ansvar. Istaten har lederen ikke bare ansvar for seg selv, sine ansatte ogsin virksomhet, men også på vegne av det norske fellesskap.

Problemet med å gjøre ansvar kollektivt,som Curt A Lier ser ut til å ønske, er at alle da blir enige. Alleer enige om at vi alltid vil gjøre feil, og at vi alltid kan blibedre. Fordelen med å gjøre ansvaret individuelt er at vi får enkonkret og individuell meningsbrytning, som ender med at noen kanlære av å ha gjort en feil, og lære av å måtte erkjenne det. Denneindividuelle meningsbrytingen og erkjennelsesprosessen er Grunnlovensmetode for å sikre kvalitet og sunn utvikling i det norske samfunnet. Ikkeminst i statsforvaltningen.

Grunnloven § 100 sier at ytringsfrihetensbegrunnelse er sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.Det er derfor frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helstannen gjenstand er tillatt for enhver.

Ytringsfrihet og varsling skal hindremisbruk av makt og bidra til at feil blir korrigert. Dersom denenkelte leder skal kunne si at kritikk ikke må rettes mot meg, men motsystemet, uthules ytringsfriheten, og demokratiet svekkes.

Det er viktig å skille mellom sak ogperson. Kritikk skal ikke ta personen som person, men kritiserepersonens måte å løse saken på. Uenighet om sak, vil alltid være enuenighet mellom personer. Og ledere og ansatte i staten har et personligansvar for hvordan de løser sine saker. Det personlige ansvaretbør ikke utvannes ved at det gjøres kollektivt.

Stortinget forsterket i 2004 ansattesytringsfrihet gjennom endringer i Grunnloven § 100. I forarbeidenetil endringen skriver Justisdepartementet på side 109 i St.meld.nr. 26 (2003 – 2004):

Arbeidsgivere må lære seg toleransefor uenighet og kritikk – styrke sin «dannelse» – og lære seg åbruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel,fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte.

Robin Schaefer burde aldri blitt envarsler. Politiets ledere i Hordaland burde tatt i mot hans innspillmed takk, og forbedret sin egen etterforskning. Og Juristforbundetsmedlemmer bør aldri igjen måtte melde overgang til annen fagforeningfor få den bistand og støtte de trenger når de praktiserer Grunnlovenog Stortingets bestemmelser.

Alle statsansatte har et personlig ansvarfor å forstå at oppriktig kritikk er en grunnlovshjemlet gave tilforbedring, som skal tas på alvor. Kritikk, ytring og varsling bør ikkeoppfattes som en personlig trussel, men som et middel til å løsestatsansattes profesjonelle roller i staten bedre. De fleste feilkan tilgis og glemmes, bare de erkjennes. Når kritikk blir et problemfordi den ødelegger den gode interne stemningen, eller truer denstatsansattes eget selvbilde, svekkes staten og demokratiet. En positivholdning til kritikk og reell meningsbrytning krever kunnskap ogdemokratiforståelse hos alle statsansatte. Også ledere.

Derfor bør Juristforbundets presidentvære klarere på at lederansvaret er et personlig ansvar og ikkeet kollektivt ansvar. Kritiske ytringer er ofte best når de er konkreteog retter seg mot den enkelte sak og beslutning, og ikke mot systemerog verden generelt. Juristforbundets president bør fortelle forbundetsmedlemmer at feil gjøres av personer, men at feil, når de erkjennes,kan gi læring for den enkelte, for arbeidsplassen og for samfunnet.

Juristforbundet har fått en god anledningtil gå foran og vise at forbundet forstår ytringsfrihet i praksis.I stedet for at forbundets president bruker anledningen til å bekymreseg for granskningsinstituttet og etterspørre mer kollektiviseringav lederes ansvar i staten, bør Curt A. Lier høyt og tydelig beklageat Robin Schaefer måtte bli en varsler og to av forbundets medlemmermåtte melde seg ut for å få nødvendig fagforeningsstøtte.