WWF tapte ulvesaken mot staten

WWF tapte saken og må betale over 450.000 i sakskostnader, ifølge dommen som falt i Oslo tingrett 18.mai. Da Juristkontakt gikk i trykken vurderte WWF fortsatt å anke tillagmannsretten.

– Det var en skuffelse. Men aller mest skuffet har ulv i Norge grunn til å være, sa WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell til NTB umiddelbart etter at dom var falt.

– Denne vinteren har vi skutt mer ulv enn noe år tidligere så lenge vi har hatt naturmangfoldloven. Vi frykter dette kan svekke bestanden og forvaltningen av den i Norge, sa Solhjell som fortalte at organisasjonen nå skal sette seg grundiginn i dommen før de vurderer en eventuell anke.

Grunneieres inntekter fra jaktrettighetervar en av faktorene departementet la vekt på da vedtak om lisensjaktpå ulv ble opprettholdt.

– Grunneiernes inntekter på salg av jaktrettigheter kunne gå ned dersom det befant seg mange ulver iområdet. Dette og var en av faktorene vi la vekt på da vi opprettholdtvedtak om lisensjakt på ulvene, fortalte leder for Naturforvaltningsavdelingen i Klima- og miljødepartementet, Lene Lyngby, da hun vitnet i Oslotingrett.

28 ulv ble skutt i vinter, av en kvote på totalt 45. De to flokkene Julussa og Osdalen, som delvis levde i ulvesonen, er borte. Disse revirene ligger i kommunene Elverum, Åmot og Rendalen. Også en innvandret ulv som kunne tilført den innavlsbefengte sørskandinaviske bestanden friske gener, er skutt. Etter vinterens jakt er det anslagsvis 45 helnorske dyr igjen.

Å gå med løs hund

Da viltnemdenes vedtak om lisensjakt på ulv ble påklaget og til slutt havnet på Lene Lyngbys bord i Klima-og miljødepartementet, måtte departementet gjøre flere ulike vurderinger før det konkluderte. Opprinnelig var det vedtak om uttak av ulv i tre revirer.

– Vi fant imidlertid bare rettslig grunnlagfor uttak av ulv i to revirer og la stor vekt på Stortingets syn, som er et viktig utgangspunkt for oss. Vi vurderte ulike forhold, deriblant lokalbefolkningens frykt for ulv i området, og det faktumat det ikke ville være mulig å slippe jakthunder løs der. Noe som ville kunne føre til at utførelse av jakt på vilt kunne gå ned, med de økonomiske konsekvensene det ville få for grunneierne, sa Lyngby.

Oslo tingrett gir departementet støtte i at det var riktig å ta hensyn til vanlige jegeres mulighet til å gå med løs hund utenfor ulvesonen, og skriver blant annet i dommen:

«Retten viser til forklaring fra Ketil Skogen, forsker på Norsk institutt for naturforskning. Han forklarte at negative holdninger til ulv i stor grad er knyttet til jaktinteresser. Det å gå på jakt med løs hund er en lang norsk tradisjon som er uforenelig med forekomst av ulv. Jegere som går med løs hund velger derfor andre jaktområder og de som tjener penger på jakt i områder med forekomst av ulv, har reduserte inntekter som følge av dette», heter det i dommen.

Tingretten støtter blant annet statens syn om at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning å sikre at det i liten grad forekommer ulv utenfor ulvesonen.

«Retten mener hensynet til forutsigbarhet, konfliktdemping og tillit til forvaltningen må være legitime hensyn å tillegge vekt selv om en slik praksis langt på vei innebærer at ulv kan felles utelukkende fordi de befinner seg utenfor ulvesonen, skriver tingrettsdommer Lili Noelle Sverdrup, blant annet, i dommen.

Samlet penger

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen(V) sier han registrerer at staten har fått medhold.

– Men vi må sette oss inn i hva dommen faktisk sier for å få en avklaring på om og hvilken betydning den kan ha for forvaltningen, sier han til NTB.

Han tror ikke denne dommen er nok til å skape ro i den betente ulvedebatten.

– Det trengs mer enn en rettsavgjørelsefor å få en roligere debatt. Man trenger mer tid og flere beslutninger, sier han.

Da WWF gikk til sak, satt Elvestuen fortsatt i opposisjon. Han var selv kritisk til vedtakene om lisensjaktsom hans forgjenger Vidar Helgesens (H) fattet i desember.

Opprinnelig ble det besluttet å felle opp mot 50 ulver i jaktsesongen 2017–2018. Departementet reduserte antallet til totalt 42, hvorav 28 er felt. Organisasjonen mener antallet det ble gitt tillatelse til å skyte, er for høyt, og at jakta dermed truer bestandens overlevelse.

– Ulv er kritisk truet i Norge. Det er enormt med innavl. Det er et problem, og vi må føre en forvaltning som gir en bedring av genetikken. Vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge, sier Elvestuen nå. Han opplyser at han vil videreutvikle samarbeidet med Sverige.

Norges Bondelag, som støttet staten i saken, er fornøyd med dommen og mener den støtter opp om prinsippet om at det er Stortinget og ikke rettsapparatet som skal ha siste ord i ulveforvaltningen. WWF er dømt til å betale sakskostnader både til departementet og partshjelperne Utmarkskommunenes sammenslutning, Norges Bondelag, NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Til sammen er det snakk om 454.430 kroner.

– Det er en risiko når man går inn i en sånn sak. Vi synes det er et veldig høyt beløp, sier Solhjell.

Organisasjonen har samlet inn penger til rettssaken, og Solhjell konstaterer at gavene kommer godt med.