Rydder
opp når båtfolk går på juridiske skjær Vokste opp i fjæra og har Båtadvokaten som sitt varemerke

Tangedal er selve Båtadvokaten i Norge.Et søk på båtjuss på søkemotorer på nettet bringer deg rett tilham. Så lenge har han holdt på med sitt spesialfelt, og så godthar han håndtert det at Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har «hanket»ham inn som advokat for sine medlemmer.

Juristkontakt bestemte seg for å gå littmer i «dybden» på utfordringene en spesialist på båtjuss må møte.Det første som slår oss er hvor lett det er å finne floskler knyttettil båtliv og maritim terminologi. Intervjuet brakte oss til Bergen.Og hvor holder så en jurist, med båt og sjø som spesiale, til? Mankunne tenke seg en adresse som Skumværsveien, Fyrgaten, Skipsveieneller Havgapet 5. Nei. Men nær nok. Når Juristkontakt kommer forå intervjue ham, tar Båtadvokaten hjertelig imot i Strandgaten 1i Bergen, bare et steinkast fra fisketorget.

– Byens beste adresse, lyder det munnraptfra intervjuobjektet på umiskjennelig bergensk.

Vi ankommer et Bergen som heller ikkelar nedbørsstatistikken i stikken. Sjeldent har vi vært nærmereå rent fysisk måtte erfare hva uttrykket «å trå vannet» virkeligbetyr da deler av intervjuet gjøres utendørs.

Nils E. Tangedal har båtjuss som spesialitetmen utfører en rekke andre oppdrag som en av fem advokater i advokatfirmaetJudicium i Bergen. Firmaet yter advokatbistand innenfor de flesterettsområder. Tangedal praktiserer i hovedsak innenfor kjøpsrett,avtale- og kontraktrett, fast eiendoms rettsforhold, husleierett,arve-og skifterett, samt generell forretningsjuridisk rådgivningog strafferett innenfor feltet økonomisk kriminalitet.

Firmaet har også to advokatfullmektiger.

– I likhet med meg har advokatfullmektigeneinteresse og bakgrunn fra båtlivet, og bistår meg i flere saker.Selv har jeg vokst opp i båt, og mener at det å kjenne terminologienog ha kunnskap om båtlivet er til god hjelp når jeg skal håndteretvister mellom båtfolk, sier Tangedal.

Han begynte selv som advokatfullmektigi 1988, og har holdt et hovedfokus på båtjuss siden.

Norgessjel

– Kystkulturen er en viktig bestanddelav Norges sjel. Mitt slagord er at vi skal møtes på sjøen og ikkei retten. Båtliv er noe vi skal ha felles, og på sjøen skal vi hadet kjekt sammen. Jeg setter derfor ofte mye krefter inn på å fåpartene i en tvist til å snakke sammen og begynner ikke en sak med brukav den juridiske metode, sier Tangedal.

Han peker på at partene ofte mister kontrollenover sin egen sak når jussen bringes inn og blir styrende for utfallet.

– Da er det vi advokater som tar over.For de som er i tvist er det derfor viktig å snakke som båtmanntil båtmann for å løse den i minnelighet. Min erfaring er da ogsåat mange saker lar seg løse utenfor rettssalene, sier Tangedal tilJuristkontakt.

I de tilfellene hvor partene ikke blirenige seg imellom, har Båtadvokaten god erfaring med bruk av rettsmekling.

– Når partene er innstilt på å få enløsning og å få lagt tvisten bak seg, kan rettsmekling med en formfor blanding av juss og psykologi gi en løsning. Der får parteneen dommer de begge må stole på, og jeg har opplevd rettsmeklingspesielt effektivt i båtsaker, sier Tangedal.

At det plutselig viser seg å nesten barevære motorbåt-eiere som er i tvist, før det måneder senere er seilbåteieresom fyller Tangedals saksmapper, ser han på som et mysterium.

– Sesongvariasjonene er der, men jeghar aldri funnet identifiserbare årsaker for dem. Jeg ser helleringen nedgang eller økning i antall saker ut fra det som kunne værelogiske faktorer knyttet til konjunktursvingninger, sier Tangedal.

– På hvilke områder er det mest vanligat tvister oppstår for båtfolk?

– Spekteret er svært vidt, men kjernenav saker handler om kjøpstvister, håndverkertvister og tvister knyttettil forsikringssaker. Det handler om alt fra retting til hevingog om reparasjoner som kanskje ikke holder mål.

Noe som har kommet de siste årene ertvist om leiekontrakter mellom båtforeninger og grunneier.

– Det kan virke som om mange kontrakterpå 25 – 30 år utløper i disse tider, og tvisten oppstår både omlengden på ny leiekontrakt og hvor mye grunneier skal ha betalti leie for grunnen hvor båtforeningene er tilknyttet. Hvis en grunneierhar funnet ut at grunnen kan selges for mye penger til bygging avboliger for eksempel, kan verdien av tomten ligge langt over detsom reflekteres i hva en båtforening kan, eller er villig til åbetale, i leie. For båtforeninger som kanskje har ligget på sammested i 50 – 100 år er det ikke bare å flytte til et nytt sted, samtidigsom det jo er forståelig at grunneier ønsker å få realisert verdien eiendommenrepresenterer, sier Tangedal.

–Selger må ha størst ansvar

Båtadvokaten mener det ikke er noen fasitsvarpå hva man skal gjøre som båtkjøper for å unngå å gjøre en dårlighandel ved kjøp av bruktbåt.

– Man kan ikke gjøre som ved bilkjøpat man bruker standardiserte NAF-tester for å få en tilstandsrapportpå en båt. Båter er generelt sett for individuelle og for lite standardisertetil det. Som båtkjøper må man i stor grad kunne stole på selger,og i det mener jeg at det ligger et stort ansvar på selger om åopplyse om tilstand, og om kjente feil og mangler. Man kan spørreom det foreligger kvitteringer på hva som er gjort på en båt, ogkanskje få det. Når det gjelder båter som er årsmodell 2000 og nyerevil det kanskje kunne foreligge slike kvitteringer og eventuelleservicehefter. Men hva som ikke er gjort vil det jo ikke foreliggenoe informasjon om, sier Tangedal.

Reiserlandet rundt

– Jeg har vært i domstoler omtrent ialle kriker og kroker av landet. Det fine med Norge er at flyruteneer godt utbygd, og ikke minst nordover. Om en klient helt nord ilandet trenger meg, så handler det ikke om dager for å komme segdit. Det går på noen få timer, sier Tangedal som ikke frir seg forå komme på to hjul dersom klienten eller domstolen befinner seginnen rekkevidde. Da er det hjelm, beskyttelsesutstyr og tung MCsom gjelder.

I de siste årene har verdien på eldrebåter stupt i Norge. Mange som kjøpte båt for noen år siden, fårlangt mindre igjen for båten hvis de selger i dag.

– Har det vært tvister knyttet til atbåteiere som skal selge båten unnlater å fortelle om feil og manglerfor å unngå å få ytterligere tap?

– Det kan nok være en viss økning i slikesaker, sier Tangedal som har en egen side eller blogg på internett:baatjuss.no hvor han sier mer om denne problemstillingen.

«Det er nå på høy tid at båtkjøpere blirmer skeptisk anlagt. Og for båtselgere er tiden inne til å se segi speilet når annonser skrives og opplysninger gis. Det koster myemindre å gi rett opplysning fra først av, enn å bli tatt med buksenenede etter at kjøperen kommer over de skjulte feilene», skriverBåtadvokaten.

Overfor Juristkontakt minner Tangedalom hva som er den reelle verdien av en skute for en båteier somtrives på vannet.

– Båten din har like høy verdi selv omdu kjøpte dyrt for noen år siden, i form av bruksverdi og hyggepå sjøen. Det er i det øyeblikk man skal selge båten man reelt fåret tap i form av at man kan få mindre penger igjen for båten ennman ga for den en gang i tiden, sier Tangedal som selv er på sjøenså ofte han kan med familien.