Erfaren
jurist og direktør i fengslende etat Vil ha flere domfelte i fotlenker

Det står fengsel på uniformen hennes.Men Juristkontakt møter en alt annet enn lukket direktør når vislippes inn på Marianne Vollans kontor i Kriminalomsorgens lokaleri Lillestrøm utenfor Oslo. Vollan er øverste sjef for en etat medom lag 4500 ansatte over hele landet. I selve Kriminalomsorgsdirektoratetpå Lillestrøm sitter sentraladministrasjonen med 96 årsverk. 17av dem er jurister. Noe som kommer godt med, da Kriminalomsorgsdirektorateter øverste klageorgan for domfelte og innsatte i fengslene.

– Vi er opptatt av å sikre at vi hargod kompetanse til å håndtere klager. På det området har det nokvært en betydelig utvikling de siste tiårene, med at vi har betydelig flerejurister i vår virksomhet enn vi hadde tidligere og tenker at deutgjør en viktig faktor for å sikre at sakene blir undergitt riktigbehandling, sier Vollan som også er opptatt av at det skal væreåpenhet rundt etatens virksomhet.

Kriminalomsorg og fangebehandling erjo stadig på dagsorden. Som da Norge bestemte å leie fengselsplasseri Nederland og ikke minst som følge av Anders Behring Breiviks søksmålmot staten for påstått umenneskelige soningsforhold. Hvordan er detå være øverste sjef for en etat som tidvis får samfunnets fokuspå seg i et slikt omfang?

– Jeg tenker at det reflekterer at kriminalomsorgenhar en viktig samfunnsoppgave, og at det er noe mange er opptattav. Og hva vi gjør under gjennomføring av straff har jo stor betydningi den tiden domfelte gjennomfører straffen, men ikke minst med tankepå det oppdraget vi har – nemlig å forebygge ny kriminalitet. Deter svært viktig hvordan vi fyller dette todelte oppdraget, og dettenker jeg at det er naturlig at utenverdenen har en stor interessei. Så jeg er glad for at det er stor oppmerksomhet rundt vår virksomhet,da jeg generelt sett mener jeg det er viktig at det gis et godt innsynog innblikk i hva vi driver med fordi det tradisjonelt har værten ganske lukket virksomhet, sier Vollan.

Hun peker på at det ligger i sakens naturat «portene» er lukket i deler av virksomheten.

– Vi har jo også naturlig nok ansvarfor å ta hensyn til personvern for de menneskene det gjelder, ogogså sikkerhetshensyn som gjør at vi ofte ikke kan gi fullt innsyn,men å gi innsyn i hvordan vi driver og hva som er verdiene og prinsippenevåre – det er jeg veldig opptatt av. Derfor er jeg glad for at enav de fire verdiene vi har forpliktet oss på i virksomhetsstrategienvår er åpenhet, sier Vollan som inntil 2013 var ekspedisjonssjefi Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.

Hun ble direktør for Kriminalomsorgsdirektoratetda det ble skilt ut fra departementet, etablert som eget direktoratog flyttet til Lillestrøm hvor direktoratet leier lokalene sammenmed Kriminalomsorgens Utdanningssenter.

Importertetjenester

Vollan understreker betydningen av atkriminalomsorgen bygger på å gjøre soningen i fengslene så lik etnormalt liv utenfor murene som mulig.

– En viktig linje til tenkningen rundtdomfelte og prinsippene vi bygger på er at vi i Norge har en såkaltimportmodell, noe som innebærer at det ikke er kriminalomsorgensom ansetter lærere og leger og psykologer, bibliotekarer og andresom kommer inn som importerte tjenester fra de tjenesteområdenede er ute i samfunnet. Dette har mange positive sider ved seg ogen verdimessig forankring i at domfelte og innsatte bare har fåttsin frihet begrenset eller fratatt. Frihetsberøvelsen er straffenog de skal ha sine øvrige rettigheter i behold. Ved å organiseretjenestene slik sikrer vi at de har de samme borgerrettighetenesom om de hadde vært ute i samfunnet. Og det er jo også der de skaltilbake, sier Vollan.

Mange innsatte har store levekårsproblemersom følge av rus og et liv på kanten av det etablerte samfunnet.

– De har ofte behov for utstrakte helsetjenesterog mange har behov for rett og slett å fullføre grunnleggende skole.Da er det veldig gunstig at en utdannelse som påbegynnes inne ifengselet kan fortsette når de kommer ut. Importmodellen som vibruker i norsk kriminalomsorg vekker stor interesse også internasjonalt.Det har noe med grunnsynet og dette normalitetsprinsippet som vibaserer vår virksomhet på. Livet under straffegjennomføringen skalvære så likt som det livet som er utenfor. Det ene elementet errettighetsprinsippet og det andre er å forsøke å gjøre hverdagenså lik som mulig et vanlig liv. Det vi ønsker er jo å «produsere»fremtidige gode samfunnsborgere og gode naboer – og vi tror detbest gjøres hvis vi øver på det å leve normale liv, slik at hverenkelt kan få hente fram de menneskelige ressursene som trengs for åklare å ta ansvar og å bli aktør i eget liv, sier Vollan.

Utfordrendesoningskø

Soningskø har stort sett alltid værten utfordring for kriminalomsorgen. Og kapasitetsproblemene kjennerog føler Vollan på som øverste sjef i etaten.

– Vi har flere utfordringer som må løses.Det ene er at vi har for lite kapasitet på høyt sikkerhetsnivå ogdet gjør at det har etablert seg en soningskø. Den forårsakes helt klartav en økning i antall varetektinnsatte som ofte plasseres på høyrisikoplasserav fare for unndragelse. For 6 – 7 år siden lå den daglige gjennomsnittligeandelen av antall varetektinnsatte på en gitt dag på rundt 500 – 600.Nå er andelen varetektinnsatte i fengslene omtrent 1000, av de tilenhver tid om lag 4000 personene som sitter i norske fengsler. Denbetydelige økningen i varetekt henger sammen med sammensetningeni innsattebefolkningen. Om lag en tredjedel av våre innsatte erutenlandske statsborgere. Blant de i varetekt er om lag 50 – 60prosent utenlandske statsborgere, mens tallet har vært relativtstabilt på norske statsborgere i varetekt, sier Vollan.

Riktig ille var soningskøen før Norgeleide fengselet Norgerhaven i Nederland i fjor. Den siste uken førinnsatte ble overført fra Norge til Nederland i september i fjorvar soningskøen på 1038 dommer. Per 29. april i år var tallet nedei 548 viser en oversikt fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Situasjonen har bedret seg betydeligetter at vi fikk leid Norgerhaven fengsel i Nederland. Det hjalpumiddelbart både på soningskø og på antall bruddsaker på overføringfra politiarrest. Men i våre prognoser ligger fortsatt at vi trengermer kapasitet på høyere sikkerhetsnivå. Og leien av Norgerhavener på tre år med mulighet for forlengelse i to år. Deretter er detslutt. Norgerhaven har vært, og er, en god midlertidig løsning,men vi trenger varige løsninger på norsk jord, sier Vollan som kanfortelle at det er noen små lys i tunnelen.

– Nå bygges det opp nye fengsler innenformurene både på Ullersmo og i Indre Østfold Eidsberg. Ullersmo vildermed utvides med 96 plasser og Eidsberg fengsel med 85 fra nesteår. Det ser jeg veldig fram til, sier Vollan.

Hun forteller også at utviklingen innenterror og økt fare for radikalisering og voldelig ekstremisme ifengslene er faktorer kriminalomsorgen er opptatt av.

– Vi har flere tiltak. Den ene er enmentorordning. Den andre er en ordning med team av livssynsmedarbeidereinne i våre enheter og det tredje er rent generelt å øke kunnskapsnivåetpå dette området innen justissektoren. Men jeg understreker at det kanskjeviktigste, som må til for at man skal lykkes, er det daglige arbeidetsom den enkelte enhet og den enkelte ansatte gjør. Og da handlerdet jo om å observere, analysere og å handle. Det ligger i måtenvi jobber på, og også være oppmerksomme på om det skjer endringerblant den enkelte innsatte, og å vurdere om det er noen grunn tilbekymring. Da er det en god hjelp at vi har høyt utdannet personell.Vi har jo ansatte med en toårig etatsutdanning, noe som er ganskeunikt i verdenssammenheng, sier Vollan.

Økthjemmesoning

Elektroniske fotlenker er et alternativtil soning i fengsler med lavere sikkerhet.

– Vi har veldig gode resultater med elektroniskkontroll, eller hjemmesoning med fotlenke. En nylig evaluering bekrefterdet og der tror jeg det er mer å gå på, sier Vollan.

Såkalt hjemmesoning med elektronisk fotlenkeble nylig analysert av analysebedriften Vista Analyse AS, på oppdragav Justis,- og beredskapsdepartementet. I slutten av april offentliggjordedepartementet evalueringsrapporten på sin hjemmeside. I sammendragetav rapporten heter det: «Soning med elektronisk kontroll ser uttil å treffe målgruppen. Soningen gir trening som virker på kjentesuksesskriterier for å øke sannsynligheten for arbeidslivstilknytning,og som også reduserer sannsynligheten for tilbakefall.»

Straffegjennomføring med elektroniskkontroll ble innført som en prøveordning i 2008 i seks fylker, ogmed en kapasitet tilsvarende 130 fengselsplasser. Senere har ordningen gradvisblitt utvidet til nye fylker, og fra mai 2014 ble den landsdekkendemed en total kapasitet tilsvarende 342 fengselsplasser. Fotlenkebenyttes på personer som er idømt inntil fire måneders ubetingetfengselsstraff eller har inntil fire måneder igjen til forventetprøveløslatelse.

– Ett av Norges nyeste fengsler, Haldenfengsel, har blitt gjenstand for stor oppmerksomhet, ikke minsti utenlandske medier, hvor det har blitt fremstilt som et luksus-fengsel,hvor innsatte bor i leilighetsliknende celler med eget toalett ogdusjrom, flatskjerm og kjøleskap på rommet, og egne stier som fangenekan jogge på inne i fengselsområdet. Det har til dels vært et kritiskfokus i mediene. Har du noen kommentar til det?

– Til de som hevder at det er hotellstandardpå fengselet pleier jeg å gi en metafor ved å si at jeg reiser endel og tidvis bor på fine hoteller med fin standard. Og det følesjo bra. Men hva hvis noen låste meg inn på det hotellrommet og saat jeg selv ikke kunne bestemme når jeg skulle få gå ut? Da trorjeg ikke det hadde gått veldig mange døgn før det ikke hadde hjulpetså mye med flatskjerm og kjøleskap på rommet. Soningen handler omfrihetsberøvelse og når du bygger et bygg så gjør du det for fremtiden.Jeg husker diskusjonen da Halden ble bygget. Det var om flatskjermer ellerikke, og jeg skal si at det å få tak i noe annet enn flatskjermeri dag – det er neimen ikke lett! Da skal du rett og slett tråleloppemarkeder for å finne noen. Men når det er sagt – så er detikke vanskelig å skjønne ut fra både standard og prioritering ien del andre land, at de blir imponert når de kommer til Norge,og spesielt når de kommer til Halden, sier Vollan.

Hun peker imidlertid på at den bygningsmessigestandarden på fengslene i Norge varierer veldig.

– Halden er det mest moderne fengseletogså har vi jo en hel rekke fengsler som er fra 1860-talle, hvorden var en stor byggeboom av fengsler. Utfordringen fremover påvedlikeholdssiden fremgikk da Statsbygg foretok en evaluering ogestimerte vedlikeholdsetterslepet til mellom 3,3 og 4,4 milliarderkroner, sier Vollan.

Breivik-søksmål

– Breivik-saken og hans søksmål mot statenfor hans påstand om brudd på menneskerettighetene, den har du ikkeuttalt deg noe om til mediene, hvorfor?

– Nei, og det er helt bevisst. Men deter ikke noe spesifikt for den saken. Vi håndterer den som vi håndtereralle andre saker som går for retten, og da er det vår prosessfullmektige,regjeringsadvokaten, som uttaler seg. Også er det også slik at nåren sak verserer og ikke er endelig, så skal vi avholde oss fra ågå inn i det. Vi ønsker å være ryddige i forhold til en pågåendeprosess også med tanke på å ikke inhabilisere oss selv. Vi er trossalt øverste klageorgan i eventuelle fremtidige saker.

– Er det en fordel for deg å være juristnår du sitter på toppen i Kriminalomsorgsavdelingen?

– Ja, nå har jeg jo aldri prøvd noe annetda. Det jeg i alle fall tenker er en fordel er den ballasten jeghar med 15 år i Justisdepartementets lovavdeling bak meg, hvor jegjobbet med strafferett og straffeprosess. Jeg har prøvd meg somlagdommer, var ett år i Borgarting, så jeg synes i alle fall attjeg har kjennskap til andre deler av straffesakskjeden. Det er noemed å kjenne den konteksten man skal virke i. Så det synes jeg erveldig nyttig. Også tenker jeg jo også at den juridiske metode ergod å ha med seg i mange sammenhenger. Jeg har i hvert fall aldritenkt at det er noen ulempe å være jurist i denne stillingen.

– Tidligere var det skandaler innen kriminalomsorgensom for eksempel da en kjent narkotikadømt fange i 1988 søkte ogfikk innvilget fremstilling sammen med to fengselsbetjenter forå spise andebryst og drikke eksklusiv rødvin på bursdagen sin påHotell Refsnes gods på Jeløya utenfor Moss i Østfold, hvorpå deninnsatte under middagen spurte om veien til toalettet og rømte,paradoksalt nok, sett med dagens øyne, til Nederland. Den gang bledet overskrifter om løssluppen kriminalomsorg og daværende ekspedisjonssjefog leder av Fengselsstyret, Rolf B. Wegner, fikk på propellen. Frykterdu lignende skandaler under din tid som sjef for kriminalomsorgen?

Marianne Vollan klarer ikke å holde tilbakelatteren. Men blir alvorlig igjen når hun sier. – Jeg frykter ikkenoe sånt. Om det er noe jeg frykter, så er det om det skulle oppståsituasjoner som kan gå utover menneskeliv. Det er vel noe enhverleder ikke ønsker å oppleve. Og 22. juli 2011 har jo vist at detkan skje – vi hadde alvorlig skadde blant våre ansatte, sier Volla.

Vollan benytter også anledningen tilogså å slå et slag for Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND),som er en straffereaksjon domstolene kan benytte.

– Vi har hatt det som en pilot nå i flereår i Oslo og Bergen. Straffereaksjonen er et alternativ for en sværtkrevende gruppe, for de med store rusutfordringer som har vært dømtmange ganger, og som gjennom ND kan gis større muligheter til åfå kontroll over sitt rusproblem slik at de blir i stand til å kunnevelge å leve et kriminalitetsfritt liv. Jeg synes det er veldiggledelig at dette nå er et tilbud som i år skal rulles ut over helelandet. Men suksessen av det er avhengig av at reaksjonen blir bruktog at dommere, og påtalemyndigheten, tør å ta det i bruk. Jeg harstor tro på at det kan være et godt alternativ for denne lille,men tunge, målgruppen.