Offentlighet og åpenhet i
forvaltningen Vil ha debatt om lojalitet og åpenhet

Det var i Juristkontakt 8/15 vi fortalteom hvordan Vegard Venli, journalist i Kommunal Rapport, måtte kjempefor å få offentlighet om aksjeeierskap. Venli fortalte at ryggmarksrefleksenblant de fleste som behandlet hans innsynsbegjæringer var tilbakehold,selv om hovedprinsippet i norsk forvaltning er åpenhet. Venli arbeideti mer enn to år med saken, og mener jus ble brukt i ulike ledd iforvaltningens behandling for å forsøke å hindre innsyn.

– Mitt oppfordring til jurister somjobber i forvaltningen, i departementer og kommuner, og som kankomme bort i innsynsbegjæringer og offentlighetsloven, er å praktisereåpenhet så langt det går, og ikke stenge luka med en gang. Juristeri forvaltningen bør ikke bare være gatekeepers for det som ikkeskal ut. De bør også vokte hovedregelen – åpenhet, sa Venli tilJuristkontakt.

Etter å ha argumentert for at aksjonærregisteretmåtte være offentlig tilgjengelig, og etter å ha sendt flere klagertil Sivilombudsmannen, som ga medhold i at opplysningene skullevære offentlig tilgjengelig, fikk Venli og Kommunal Rapport tilslutt innsyn av Skattedirektoratet. Resultatet og betydningen avat aksjonærregisteret var åpent for offentligheten og dermed tilgjengeligfor en gravende presse, lot ikke vente på seg. Flere avsløringerog saker er publisert i ettertid.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet– Stat, har merket seg saken og mener den viser behov for en bredsamfunnsdebatt om lojalitet og hvordan juridisk kompetanse brukes.

– Jeg er jo helt enig med Venli i detprinsipielle, at åpenhet er hovedregelen. Og det skal være åpenhet.Vi ansatte har vår lojalitet til samfunnet, som regel via den utøvendeog den lovgivende makt. Vår lojalitet, og det gjelder særlig ossjurister, skal ikke ligge hos en enkeltperson – selv om vedkommendehar en ledertittel, sier Sverre Bromander.

Han peker på det fjorårets vinner avAkademikerprisen, Anine Kierulf, sa i et intervju med Dagens Næringslivi januar 2015:

«[...] men hvem har du lojalitet tilnår du arbeider i det offentlige? Til oss! Ikke til en nissete departementsoverordnetmed en egen agenda.»

– Jeg er helt enig. Samtidig er detfor lett å skyve ansvaret for denne praksisen over på en enkelte– som må forholde seg daglig til denne overordnede. Derfor er detbehov for en bred samfunnsdebatt om dette; Skal loven, og jussen,gjelde? Selvfølgelig skal jussen og loven gjelde. Vår lojalitetsom jurister skal ligge hos de lover og regler som Storting og regjeringhar utformet for hvordan den virksomhet vi til enhver tid virkeri skal fungere i samfunnet.

Bromander mener historien til Venliskildrer et mye større problem.

– Det finnes nok tusenvis av liknendehistorier. Jeg har hørt mange av dem. Det er derfor grunn til årope et varsko nå. For kritikken er riktig, men med feil adressat. Enav mine og Juristforbundet-Stat sine aller største bekymringer erat stort sett alle statlige etater ikke forvalter og verdsetterjurister og den juridiske kompetansen, og de har dermed alt forliten oppmerksomhet rettet mot det å følge lover og regler, og detå ivareta både rettssikkerheten hos den enkelte, men også effektivitetog kvalitet i saksbehandlingen.

I intervjuet med Juristkontakt fortellerVenli at jus hele veien ble brukt for å hindre åpenhet.

– Det Venli her skisserer når han sierat «juss ble brukt i ulike ledd i forvaltningens behandling forå forsøke å hindre innsyn» er at han retter pekefingeren mot etstort demokratisk problem. Juss skal ikke «brukes,» på denne måten,jussen skal angi rammer, den skal være et styringsverktøy og denskal følges.

Bromander mener jurister i offentligesektor i alt for stor grad blir bedt om å sørge for at jussen tilpassesavgjørelsen som er tatt, i stedet for at de blir bedt om å sørge forat avgjørelsen tilpasses jussen.

– Det er jussen, og loven, som skalbestemme over avgjørelsen, ikke motsatt. Statlige etater velgeri alt for stor grad å fatte en avgjørelse uten å god kjennskap tiljussen og lover og regler, og de velger dermed å plassere avgjørelsenover jussen, og dermed loven, i hierarkiet. Dette er mildt sagtbekymringsfullt.

– Jeg kjenner til at medlemmer hos osshar nektet å skrive under på vedtak som ledere har bedt dem om åfatte. Men hvor mange er det som ikke tør å si i fra? Her utfordrerjeg alle statsråder, departementsråder og direktoratsjefer til ågå ut og si at juristene skal si ifra når de mener at et vedtakikke holder mål juridisk, sier Bromander.

Han mener mange statlige virksomhetersetter sin egen avgjørelse høyere enn loven. Og gir følgende råd:

– Hadde jeg som privatperson hatt enviktig eller vanskelig juridisk avgjørelse som skulle fattes i enstatlig etat, så hadde jeg forlangt at det var en jurist som fattet avgjørelsen,og da må vi også kunne forlange å få vite om det er en jurist somhar fattet avgjørelsen. Det er et råd jeg vil gi til alle. Stortingetstyrer og kontrollerer den offentlige forvaltning gjennom lovgivning.Og da må loven følges. Men alt for mange statlige virksomheter velgersom sagt å sette sin egen avgjørelse høyere enn loven. Ved at deikke sørger for at jussen, altså loven, settes først, og at juristenefår den plassen de er ment å ha og skal ha i den offentlige forvaltning.Dette er udemokratisk, det fratar borgerne rettssikkerhet og deter også en ressurssløsing – en sløsing med statens penger, sierSverre Bromander i Juristforbundet – Stat.