Justisdepartementet bøyer
av etter råd fra ESA Vil foreslå forbud mot å kunne kreve sikkerhetsstillelse for saksomkostninger

I desember i fjor omtalte Juristkontaktgranskingen som EFTAS overvåkingsorgan, ESA, har iverksatt for åundersøke påstanden om diskriminering ved norske domstoler. Personerbosatt utenfor Norge kan bli avkrevd sikkerhet for saksøktes omkostningerdersom de vil reise sak for norske domstoler. Hvis sikkerhet ikkeblir stilt, kan søksmålet avvises. Personer eller selskaper medadresse i Norge avkreves ingen slik garanti. Det er tvistelovens§ 20?–?11 som åpner for at borgere bosatt utenfor Norge kan bliavkrevet sikkerhet for saksøktes omkostninger.

ESAs undersøkelse av en mulig norskdiskriminerende rettspraksis på dette rettsområdet ble igangsattetter at en norsk statsborger bosatt i England saksøkte den norske statfor ærekrenkelse. Staten krevde sikkerhet for mulige egne omkostningerog fikk medhold i tingrett og lagmannsrett. Saksøkeren hevdet åikke ha råd til å anke videre til Høyesterett, og klaget Norge innfor ESA for forskjellsbehandling. I klagen hevdet saksøkeren atNorge bryter forpliktelsene etter EØS-avtalen ved tvistelovens mulighetfor at den som saksøkes i Norge kan kreve at saksøker stiller sikkerhetfor saksomkostningene dersom saksøker er bosatt utenfor Norge.

Klageren viste også til flere tilfellerhvor norske domstoler har stilt krav om at saksøker må stille sikkerhettil dekning for saksøktes omkostninger for i det hele tatt å fåsaken behandlet av retten. Klageren hevdet at den aktuelle lovparagrafener diskriminerende i favør av norske innbyggere, og i strid med EØS-regelverket.Det var i november i 2014 at ESA informerte den norske regjeringenom at Norge er innklaget med påstand om at norske domstoler diskriminererpersoner på grunnlag av bosted ved å stille slike krav om sikkerhetsstillelsemed hjemmel i den aktuelle paragrafen i tvisteloven.

ESA konkluderte i sitt åpningsbrev tilJustisdepartementet med at den aktuelle bestemmelsen i tvistelovener i strid med EØS-avtalen og holder fast på konklusjonen. Etterden tid har det vært utvekslet flere brev mellom ESA og Justisdepartementet. Representanterfra overvåkingsorganet var også i møte med Justisdepartementet om sakenså sent som 12 november i fjor.

Justisdepartementet hevder tvistelovens§ 20 – 11 er i tråd med EØS-retten hovedsakelig fordi det i tvistelovener en bestemmelse som sier at slik sikkerhet ikke skal kreves hvisdet ville være i strid med en forpliktelse etter internasjonal lovom likebehandling mellom parter bosatt i utlandet og parter bosatti Norge.

–Alvorlig tvil

I et brev til ESA 4 desember i fjorvedgår likevel Justisdepartementet at tvistelovens ordlyd kunnevære klarere i å uttrykke at sikkerhetsstillelse ikke kan stilleshvis det er i strid med EØS-avtalen. I tillegg gjør Justisdepartementet detklart at det vil sende ut et lovforslag på høring, hvor ett av dealternative forslagene vil være å endre tvisteloven slik at detblir klart at sikkerhet ikke kan stilles hvis tvistegjenstandenfaller innenfor EØS-avtalens virkeområde.

I februar i år svarte ESA på dette ogskriver blant annet at det er tilsynets (ESA, red. anm.) foreløpigeoppfatning at det er alvorlig tvil om hvorvidt det første alternativet,å endre § 20 – 11 i tvisteloven (slik at ordlyden blir klarere,red.anm.), er i tråd med EØS-retten.

«Tilsynet oppfordrer den norske regjeringentil å ta note av observasjonene i dette brev», heter det. I tilleggskriver ESA at overvåkingsorganet ønsker å bli holdt orientert omarbeidet knyttet til eventuelle foreslåtte endringer av den aktuelleparagrafen i tvisteloven.

Juristkontakt har bedt om en kommentarfra Justis- og beredskapsdepartementet om utviklingen i denne ESA-saken,og fått følgende svar i en epost fra departementets lovavdeling:

«Departementets syn på adgangen tilå kreve sikkerhetsstillelse etter norsk rett og EØS-avtalen fremgårav departementets brev 4. desember 2015. Det vil si at tvisteloven§ 20 – 11 viderefører rettstilstanden etter den nå opphevede tvistemålsloven § 182første ledd tredje punktum: «Sikkerhet kan heller ikke kreves hvistvistegjenstanden faller innenfor EØS-avtalens virkeområde». Somogså nevnt i dette brevet vil departementet i løpet av året sendeut et høringsnotat med forslag til lovendringer i anledning evalueringenav tvisteloven. Her vil det blant annet bli foreslått å endre tvisteloven§ 20 – 11 i tråd med den nevnte tvistemålsloven § 182 for at lovteksten skalgi enda klarere uttrykk for rettstilstanden. I brevet fremgår videreat departementet også tar sikte på å beskrive et alternativt forslagom et generelt forbud mot krav om sikkerhetsstillelse fra EØS-bosattesaksøkere, selv om en slik regel etter departementets syn vil gålenger enn det EØS-avtalen krever», skriver departementet.