Vil bygge lokalt engasjement

Det var ved Juristforbundets representantskapsmøte på slutten av fjoråret at Susanne Eliassen ble valgt til visepresident i Juristforbundet. Hun etterfølger Erik Warberg i rollen som forbundets nestkommanderende. Eliassen kommer fra Andøya i Nordland og har vært bosatt i Oslo i mange år. Hun har sittet i forbundets hovedstyre lenge, vært leder for Juristforbundets kommuneseksjon og hatt verv i Akademikerne.

– Jeg er vokst opp med fagforening og politisk engasjement. Det er en integrert del av meg. Interesse for politikk og det å ville påvirke har jeg alltid hatt, sier Eliassen, som også har vært lokalpolitisk engasjert i SV.

– I Juristforbundet handler det ikke om partipolitikk, men om rettspolitikk og fagforeningspolitikk. Det handler om å påvirke på en annen måte. Det er godt å tenke fritt på disse spørsmålene i et fagforeningsperspektiv. Jeg synes i hele tatt at det er gøy å få til noe sammen med andre, sier hun.

Under det samme representantskapsmøtet som hun ble valgt til visepresident, ble det også besluttet at mer ressurser skal gå ut lokalt til seksjoner og foreninger. Bakteppet er anbefalinger fra et organisasjonsutvalg i Juristforbundet, som etterlyser tiltak for å øke demokratiet og det lokale engasjementet i forbundet. Det er en utvikling hun ønsker velkommen.

– Det er bra med mer ressurser ut. Jeg tror det vil legge til rette for økt engasjement ute i medlemsmassen. Det blir lettere å arbeide lokalt og kanskje det blir en lavere terskel for å delta mer. De tillitsvalgte har behov for større frihet til å lage arrangementer lokalt. Det er jo også i Juristforbundets ånd at vi skal finne de gode lokale løsningene.

– Det er selvfølgelig et skjæringspunkt her; vi må samtidig sørge for å ha nok ressurser sentralt i forbundet til de aktivitetene som må gjøres der – enten det er tariffarbeid eller advokatkontoret vårt, understreker hun.

Et godt arbeidsliv

– Hvor mye politikk skal Juristforbundet holde på med?

– Vi skal gjøre mer av det vi gjør nå og som vi får gode tilbakemeldinger fra medlemmene for. Etter mitt syn er den primære fagforeningsjobben å få med flere til å sikre den norske modellen. Fungerende arbeidstakerorganisasjoner er en forutsetning for et regulert og godt arbeidsliv. Derfor bør alle jurister være organisert. Det gjelder for både privat og offentlig sektor.

Hun mener det er et potensial for å få med flere jurister

– Jeg møter stadig jurister som ikke er organisert. Jeg tror mange rett og slett ikke har tenkt over hvor viktig det er. I Juristforbundet er det muligheter for å jobbe for det man brenner for og vi trenger at enda flere bidrar.

Selv har hun vært engasjert i Juristforbundet i mange år. I hovedstyret tok hun plass første gang i 2009 og hun har sittet uavbrutt siden 2011. Og nå er hun altså visepresident.

– Det har skjedd veldig mye i forbundet siden jeg satt i hovedstyret første gang i 2009. Den gang var Advokatforeningen med i forbundet og vi var færre i styret. Det ble stort sett fattet driftsmessige beslutninger og hovedstyret tok mindre styring. Idag har det utviklet seg et ønske om et mer og mer aktivt hovedstyre som tar sterkere grep om politikk og strategi. Og det gjør oppgavene langt morsommere.

– Arbeidet vårt er fokusert på at medlemmene ser at det vi gjør gagner dem. Det har vært en villet utvikling og det er mange som har bidratt til at vi har kommet dit vi er idag.

Samfunnsansvar

– Hva vil du trekke fram av det som gagner medlemmene?

– I dag uttaler vi oss lang mer offentlig. Det har vært en markant dreining mot mer synlighet. Det har vært et ønske at Juristforbundet skulle bli en tydeligere stemme, og det har vi blitt. Vi kan ikke sitte isolert inne på Juristenes Hus og snakke om at vi må ha bedre rammevilkår for jurister men vi må vise hvorfor vi jurister er viktige. Og da må vi også snakke bredere enn bare lønn osv. Vi kan ikke bare være oss selv nærmest hvis vi skal synliggjøre juristers kompetanse og betydning. Vi må i det hele tatt bidra i samfunnsdebatten. Det er dessuten vår forpliktelsesom jurister å bidra.

Hun mener det ikke holder å kun jobbe med tariff og bistand.

– Vi kan ikke drive kun med lønnspolitikk, bistand fra advokatkontoret og medlemsfordeler uten tanke på politikk. Vi skal ikke bare tenke på oss selv. Den tanken har en egenverdi i seg selv, men i tillegg mener jeg at det vil gagne medlemmene. Vi må være tilstede i arbeidsgrupper, utvalg og referansegrupper. Det er bra for medlemmene at vi er der avgjørelser tas.

Hun mener Juristforbundet har et samfunnsansvar å ivareta.

– Vi er en høyt utdannet gruppe med kompetanse på mange felter. Da må vi klare å ta et ansvar for dem som ikke klarer å si ifra selv. Det er vår forpliktelse.

Derfor er hun glad for den utviklingen som har vært i forbundet.

– Men jeg skulle ønske at vi tok enda modigere valg. Det gjelder både størrelsen på landsmøtet vårt og antall frikjøpte tillitsvalgte. Men jeg innser at vi må ta små skritt i forbundet, selv om det ikke ligger helt i min natur å tenke på den måten. Jeg er nok litt mer utålmodig. Men vi er på vei.

– Vi trenger et sterkere engasjement blant politikerne våre også. Det er blant annet mye å gjøre i privatsektor og der er det arbeid i gang. Hvis vi ikke utvikler oss, ja så stopper det opp der vi er nå. Vi skal videre. Derfor gikk jeg inn for at enda flere må frikjøpes for å arbeide som tillitsvalgte på heltid.

Studerte i Tromsø

Hun studerte i Tromsø og startet på jusstudiet i 1995.

– Hvorfor ble det jus?

– Jeg har egentlig alltid villet studere jus, helt siden jeg gikk på barneskolen. Men av en eller annen grunn søkte jeg ikke på jussen etter videregående, men på både sykepleien og psykologi. Jeg kom inn på begge studier og valgte psykologi i Trondheim. Men jeg skjønte at det ikke var noe for meg. Etter hvert, etter å ha gjort litt ulike ting i Trondheim, søkte jeg på både jus og sosionom. Jeg kom inn på begge og valgte jus.

Og jus og flytting til Tromsø ble det.

– Så ble jeg gravid og snart småbarnsmor. Jeg ble mor under 1. avdeling på studiet. Og etter hvert også alenemor. Jeg klarte å kombinere studiet med livet som småbarnsmor, men det er klart det var trangt økonomisk iblant. Jeg jobbet hele tiden ved siden av studiet.

Etter at hun var ferdig med jusstudiet flyttet hun til Oslo for å jobbe. Der arbeidet hun som jurist i Oslo kommune – både i sosialtjenesten og barnevernstjenesten. Hun arbeidet også et år i Fellesorganisasjonen (FO), fag- og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

I dag arbeider hun som jurist i helseetaten i kommunen, men hospiterer for tiden som advokatfullmektig hos kommuneadvokaten i Oslo.

– Både sosialtjenesten og barnevernet var perfekte jobber for meg da jeg startet yrkeskarrieren. Jeg anbefaler alle å jobbe i førstelinjetjenesten. Der møter man mange mennesker man kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med. Det er en fantastisk erfaring å ta med seg. I min nåværende jobb i helseetaten arbeider jeg som juridisk rådgiver – som en allmennpraktiker.

Ulike sektorer

Eliassen satt i Strandbakken-utvalget, som vurderte fremtiden for jusutdannelsen i Norge.

– Det var interessant arbeid. Det jeg vil si om jusutdannelsen nå, er at man ikke kan drive distriktspolitikk med jusutdannelsen. Jeg ser ikke verdien av å tilby jusutdanning på ethvert nes. Det er viktig at utdanningen ikke utvannes. Dersom man utdanner bachelorere må det være en fullverdig utdannelse. Hvis ikke, er det dårlig utnyttelse av ressurser. Jeg har problemer med å se om alle arbeidsplassene for bachelorene finnes der ute. Utdanningen har ikke oppstått etter et behov i arbeidsmarkedet.

– Juristforbundet tar ikke opp bachelorere?

– Vi gjør ikke det nå, men det må nok opp til revurdering dersom det blir mange som har en bachelor. Jeg tror det er et tidsspørsmål før det blir et aktuelt spørsmål igjen. Og det er i alle fall bedre at Juristforbundet er med å definere og forme fremtiden her. Vi kan ikke melde oss ut av dette og være passive. Og en ting er jeg sikker på; bachelorutdanning er ikke noe som har noe å si for anseelsen til juristene. Det er blir en veldig defensiv holdning.

– Beskyttelse av juristtittelen var vel også noe Juristforbundet arbeidet for?

– Ja og det tok jeg med inn i utvalget. Det ble ikke noe gjennomslag for det, men vi slipper ikke tak i det. Det er viktig å jobbe langsiktig.

– Representantskapet har valgt nytt styre. Hvordan jobber dere sammen?

– Vi er helt i starten av å finne sammen som et kollegium, men det virker veldig bra. Et styre har godt av utskiftninger med jevne mellomrom, man trenger nye personer med nye tanker. Akkurat nå blir det mange diskusjoner om prioriteringer, rett og slett om hva Juristforbundet skal bruke tid og krefter på.

– Forbundet har jo medlemmer fra mange ulike sektorer. Er det vanskelig å finne sammen?

– Der er det viktig å huske at det er mer som er likt enn ulikt mellom oss. Det er ikke så viktig hvor vi jobber, det er masse som forener oss som jurister. Men vi må kanskje tørre å være modigere noen ganger. Vi må klare å ta valg også når interesser står mot hverandre. Vi skal selvfølgelig ha gode og grundige diskusjoner, men samtidig være i stand til å velge. Det er mange vanskelige debatter; som for eksempel politiets behovfor metoder satt opp mot personvern eller hensynet til barns beste satt opp mot retten til privatliv.

– Både president Curt A Lier og du har erfaring fra offentlig sektor. Klarer dere å ivareta privat sektor?

– Jeg kan garantere at vi jobber for privat sektor. Bakgrunnen spiller ingen rolle, men vi trenger mer kunnskap derfra. Det er mange spørsmål i privat sektor som går rett inn i klassisk fagforeningsjobbing. For eksempel om regelverk som handler om rammevilkår, rett til sykepenger og en masse annet. Jeg tror vi har et svært stort potensiale i privat sektor og styret i seksjon privat jobber målrettet med dette nå.

Liker å diskutere

– Hvordan jobber president Curt A. Lierog visepresidenten sammen?

– Vi jobber naturlig nok tett sammen og kjenner hverandre godt etter mange år sammen i Juristforbundet. Vi har ulik bakgrunn, med ulike nettverk og det er en styrke. Som personer vil jeg si at vi begge er engasjerte og vi har gjerne diskusjoner oss imellom. Men det skal selvfølgelig være profesjonelt og saklig og vi skal ikke ha diskutert saker ferdig på kammerset. Det er i styrerommet diskusjonene skal tas så klart.

Hun håper Juristforbundet tør å gå ut av komfortsonen.

– Hvis ikke vil vi ikke få til noen endringer. I kjølvannet av organisasjonsutvalgets rapport var nesten som om alle lette etter feil i rapporten i stedet for å ha en positiv innstilling til forandring.

Hun har også forventninger til mer diskusjoner og «politisk verksted» under landsmøtene framover.

– Det er klart at det nok vil ta litt tid før det kommer skikkelig i gang, men ta et tema som forbundets humanitære engasjement; det er et tema som bør komme på neste landsmøte.

– Apropos økt lokalt engasjement; er juristene debattglade?

– Ja, det opplever jeg at vi er. Jeg ser det ute blant medlemmene våre. Jeg tror engasjementet er større enn det som reflekteres i forbundet og det er vel ikke ett sted det ikke pågår politiske diskusjoner. Men mange diskusjoner kommer ikke helt opp i forbundet – de generer ikke høringer eller annet engasjement. Der har vi en jobb å gjøre. Jeg tror vi tar noen riktige grep for å gjøre noe med det nå – ved å jobbe for mer lokal aktivitet.

– Når det er sagt, må det også jobbet godt lokalt for å få det til. Mange er nok engasjert i det som har med deres egen arbeidsplass eller egen arbeidshverdag å gjøre, men de klarer kanskje ikke å få debatten ut. Her må forbundet legge til rette. Jeg har tro på at vi skal finne en nøkkel til suksess her. Vi skal få flere til å være med å skape engasjement og til at vi sammen jobber for saker innenfor det Juristforbundet står for. Et hovedstyre kan ikke klare den jobben alene, sier hun.