Varsling i kommunene

I denne utgaven har vi intervjuet en avvarslerne i en sak som har pågått i Fredrikstad kommune over flereår. Juristen vi har snakket med har ikke noen god erfaring fra åvarsle og i intervjuet advarer hun andre mot konsekvensene av åvarsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Både hun ogde to andre varslerne i saken har i ettertid sluttet i kommunen.«Det var trist å forlate kolleger og en jobb jeg trivdes i. Menjeg følte at jeg egentlig ikke hadde noe valg med tanke på fremtiden»,sier hun. Les intervjuet, som også inneholder kommentarer fra rådmanneni kommunen, lenger bak i bladet.

Myndighetene og skiftende regjeringerhar gang på gang understreket betydningen av varsling og det å vernevarslere, og temaet er stadig på dagsorden. Men mange varslere blirikke tatt på alvor og forteller at opplevelsen er så ubehageligat de ikke ville gjort det igjen. En Fafo-rapport («Ytringsfrihetog varsling i norske kommuner og fylkeskommuner» – Fafo-rapport2017:04) om varsling i kommunal sektor, publisert i februar i år,viser et sammensatt bilde men at det er trekk som er betenkelige.Fire av ti arbeidstakere har unnlatt å varsle om det kritikkverdigeforholdet de har opplevd eller vært vitne til. På spørsmål om hvorfor,svarte 37 prosent at de trodde ubehagelighetene ved å melde fraville blitt for store. 24 prosent begrunnet sin taushet med at åmelde fra medfører store personlige belastninger for den enkelte.Blant personer som faktisk hadde varslet, hadde 36 prosent fåttpositive reaksjoner, men 19 prosent hadde mottatt negative reaksjoner.28 prosent hadde fått både positive og negative reaksjoner, mens13 prosent ikke hadde fått noen reaksjoner i det hele tatt som følgeav varslingen.

Det er, ifølge arbeidsmiljøloven, ulovligå sanksjonere mot varslere, og de skal vernes mot gjengjeldelse.Men rapporten peker på at det kan være uklart hva som ligger i begrepet«gjengjeldelse», og det kan være mange og nærmest usynlige måterå sanksjonere varslere på. Som for eksempel manglende opprykk ogfærre eller andre arbeidsoppgaver. I rapporten vises det til eteksempel der en varsler i ettertid fikk mye dårligere tid til arbeidsoppgaveneenn kollegene sine. I et annet eksempel forteller en ansattrepresentantat en varsler kom dårligere ut i lønnsoppgjør. En tillitsvalgt fortellerat: «Selv om varsleren har rett, må varsleren bære den tyngste byrden.Ofte fordi hun eller han setter kommunen og kollegene i et dårliglys. [...] Jeg tror mange av de som har varslet, har sluttet i jobbensin, og kanskje også i kommunen».

Det er verdt å merke seg det som er etgjennomgående funn i Fafo-rapporten fra kommune-Norge; toppledelsensholdning til ytringsfrihet og åpenhet er svært viktig. Flere avinformantene sier at det er avgjørende at rådmannen tydelig signalisererat ytringer, også de av kritisk karakter, er ønsket og velkomne.«Det sender sterke signaler», sier en. På samme måte sender detogså sterke signaler den måten en arbeidstaker blir behandlet påhvis hun eller han har uttalt seg i media.