Fagorganiserte sto sammenmot utflytting Vant en delvis seier etter ståpåvilje i politisk motvind

– Vi fryktet først at direktoratet, med 194 arbeidsplasser i Oslo, ville bli delt opp og flyttet ut til distriktene. Vår egen kamp mot utflytting, samt solid oppbakking fra våre organisasjoner, mener vi har bidratt til å sikre at de fleste i direktoratet får bli i jobbene sine der de er i dag, sier seniorrådgiver og jurist Pål Jakob Aasen.

Han har stått i sentrum for kampen mot utflytting av arbeidsplassene. I tillegg til å være hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i direktoratet er han også leder for Akademikerne, og dets i alt 125 medlemmer, der.

Etter at regjeringens nyhetsbombe om utflytting av arbeidsplasser slo ned i februar måned ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de ansatte i Landbruksdirektoratet. Den viste at bare to av 176 kunne tenke seg å flytte samme vei som arbeidsplassen. 15 prosent svarte at de var usikre, og 84 prosent svarte at de ikke vil bli med. 176 av de 194 ansatte i Oslo svarte på spørsmålene. Aasen, de ansatte og deres fagorganisasjoner har stått på for å hindre, eller begrense, utflyttingen. I høst kom resultatet.

– Det er besluttet at 30 årsverk skal være lokalisert i Steinkjer. Vi er relativt trygge på at det ikke blir flere enn dette. Men det er klart at det også er en viss fare for at det også kan bli flere, dersom man ser at det er hensiktsmessig. Arbeidsgiver har nå igangsatt arbeidet med hvordan den nye organisasjonen skal se ut. Det vi vet er at to avdelinger er berørt av utflyttingsvedtaket. Det er funksjoner innenfor skogbruk, erstatning, arealbruk, arkiv, regnskaps- og lønn som skal flyttes, sier Aasen til Juristkontakt.

Hard vei frem

– Hvor mange av de 30 årsverkene er jurister?

– Det er foreløpig uavklart. Men det jobber 8 jurister i de to avdelingene som er berørt av utflyttingsvedtaket. Vi har nå startet en kartleggingsprosess, hvor man skal ta stilling til hvilke personer som vil bli berørt. Arbeidsgiver har som målsetting å være ferdig med kartleggingen i slutten av februar 2018. Juristene i disse seksjonene jobber med skogbruk, erstatning og arealbruk, sier Aasen.

– Er det jurister fra dere i Landbruksdirektoratet i Oslo som kommer til å si ja til å være med på flyttelasset fra Oslo til Steinkjer?

– Det er ytterst tvilsomt. Men det er for tidlig å utelukke det. Erfaringer med tidligere utflyttinger viser at så godt som ingen blir med, sier Aasen som forteller at det i dag jobber 34 jurister i direktoratet, hvorav 31 er medlemmer i Juristforbundet.

Aasen kan fortelle om en arbeidsplass med en variert «jobbmeny» for jurister.

– Landbruksdirektoratet forvalter årlig virkemidler tilsvarende 17,6 milliarder kroner, og er Landbruks- og matdepartementets viktigste redskap for å iverksette den nasjonale landbruks- og reindriftspolitikken, og handelspolitikken med tollforvaltning innenfor landbruksområdet.

Hovedoppgaven er en samordnet, helhetlig og effektiv forvaltning av de økonomiske og juridiske virkemidlene rettet mot primærlandbruket (jordbruk, skogbruk, reindrift), landbruksbasert industri og handelen.

– Sektoren er svært regelstyrt, og er gjenstand for hyppige endringer bl.a. som følge av årlige jordbruks- og reindriftsforhandlinger. Som jurist i direktoratet må man kunne beherske mange fagområder som for eksempel, tilskuddsforvaltning, selskapsrett, tingsrett, skatterett, reindriftsrett og folkerett m.m. Så dersom man vil ha en jobb med variert saksfelt og faglige utfordringer, så vil jeg helt klart anbefale Landbruksdirektoratet. Ikke minst er det mye tverrfaglig arbeid med naturvitere, økonomer og forskere på ulike områder innad i direktoratet, i tillegg til utstrakt samarbeid med andre departementer, tilsyn og direktorater, sier Aasen.

–Vi er holdt for narr

Juristen og fagforeningsmannen reagerer også på at det ikke er lagt inn noen ekstra midler i budsjettet til neste år, på tross av vedtak om utflyttingsprosessen.

– Snarere har vi fått et kutt på omlag 5.4 millioner. Det er ganske utrolig, med tanke på at man regner med at omorganiseringen kommer til å koste et sted mellom 30 og 55 millioner kroner. Nå er vi nødt til å starte arbeidet uten at vi vet hva vi har å rutte med. Det er svært krevende. Skal man late som det kommer midler, eller skal man begynne å si opp folk samtidig som man flytter ut til Steinkjer? Dette er statlig personalpolitikk på sitt verste, sier Aasen.

Han mener at Landbruksdirektoratet hele tiden har vært en solid og god virksomhet som leverte på samfunnsoppdraget.

– Likevel velger man å dele oss opp, stikk i strid med faglige råd, sier han og viser til at det i den faglige utredningsrapporten fra Landbruks- og matdepartementet heter:

«En løsning med direktoratet lokalisert tre steder vil føre til økt ressursbruk og innebære en mindre effektiv landbruksforvaltning, mer krevende faglig og personalmessig drift, og med betydelig risiko for dårligere kvalitet i forvaltningen, sammenliknet med dagens løsning.»

– Likevel går man for dette av «distriktspolitiskehensyn». Men ikke bare det, man går for den dyreste og dårligst vurderte løsningen blant alternativene man vurderte, og det av samme grunn: «distriktspolitiske hensyn». Det er nesten ikke til å tro. Hvorfor utrede når man likevel ikke har vilje til å følge rådene man får. Dette er hva jeg kaller skinnprosess. Vi er holdt for narr hele veien. Hvor ble det av målsettingen om å forenkle og mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, spør Aasen som fortsetter:

– Landet får nå et dyrere, dårligere og mindre robust Landbruksdirektorat på lang sikt. På kort sikt blir det vanskeligere å levere på det vi skal. Det er en vond pille å svelge, og det gjør helt klart noe med motivasjonen til de ansatte. Når man deler opp på denne måten, uten noen god begrunnelse i bunn, så har det til følge at virksomheten går inn i en slags kollektiv sorgprosess, hvor ingen klarer helt å sørge eller være glade. Det er leit. Det går ut over alle. Med dette som bakteppe blir det også krevende å ønske Steinkjer velkommen inn i gjengen. Men vi skal klare det. Det er politisk bestemt, enten vi liker det eller ei. Vi må bare ta tiden til hjelp. Politikk er åpenbart ikke vårt bord.

Roser fagorganisasjonene

Juristkontakt ber Aasen gi en kort situasjonsbeskrivelse av tiden da beskjeden om utflytting kom, og hvilken betydning han mener fagorganisasjonene hadde under prosessen.

– Vi var raskt ute når beskjeden kom om at direktoratet skulle vurderes for mulig utflytting. Det tok under en uke før vi hadde et allmøte på plass. Vi inviterte representanterfor Juristforbundet, Akademikerne, Naturviterne, Econa og Samfunnsviterne. Blant annet vår egen president, Curt A. Lier, stilte opp. Det satte vi stor pris på. Advokat i Juristforbundet, Ragnhild B. Raugland, holdt et informativt kurs om rettslige sider ved statlige omstillingsprosesser. Sekretariatet har i tillegg vært behjelpelig med rådgivning underveis i prosessen. Så sekretariatet i Juristforbundet skal ha en stor takk. Sverre Bromander, leder av JF-S, har også vært en god sparrepartner. Sammen holdt vi et også et innlegg i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, hvor vi blant annet la frem vår bekymring for utflytting av hele eller deler av direktoratet. Dette til sammen tror jeg helt klart har bidratt positivt til vår fordel i prosessen, sier Aasen.

Sett i perspektiv til hvordan det kunne ha gått, mener han det har vært nyttig å engasjere seg.

– Vi fryktet at hele direktoratet kunne bli flyttet, men til syvende og sist ble det bare en delvis utflytting. Det er vi glade for, tross alt, selv om det har vært vanskelig å akseptere beslutningen. Vi synes det er ille når politiske valg viser så lite respekt for faglige vurderinger som i denne saken. Man føler seg dolket i ryggen. Å ha jobbet aktivt mot dette føles derfor bra, når vi ser oss tilbake.

– I realiteten har nok de faglige rådene, som frarådet utflytting, veid tyngst. Vi brukte mange av de samme argumentene i vår argumentasjon, og brakte de ut til pressen og politikerne. Det bidro til å skape en debatt som ellers ikke ville vært der. Vi tror derfor vi helt klart har bidratt til sluttresultatet. I tillegg har det også vært god indremedisin innad i organisasjonen. Det bør ikke være lett for politikerne og hestehandle med ansatte og velfungerende statlige virksomheter. Her har fagforeningene en viktig rolle å spille. Samtidig må man ha respekt for at det er politikerne som bestemmer, sier Aasen.