Utvalg skal vurdere rettshjelpsordningen 

Regjeringen nedsetter et utvalg som i løpet av 2020 skal komme med forslag til en ny rettshjelpsordning. Ordningen har ikke vært gjennomgått siden 2008-2009. I en høringsrunde med kort frist har regjeringen innhentet synspunkter fra i alt 17 organisasjoner og institusjoner på mandatforslagets innhold og bedt om forslag til utvalgsmedlemmer. 

I mandatutkastet skriver Justisdepartementets sivilavdeling blant annet følgende: 

”Erfaringer viser at det er et udekket behov for rettshjelp i befolkningen. Økt rettsliggjøring og økte økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet understreker viktigheten av å utvikle rettshjelpsordningen i takt med samfunnsutviklingen og borgernes behov.” 

Se mer om utkastet til mandat nederst i saken 

ADVOKATFORENINGEN 

Advokatforeningen skriver blant annet følgende om sitt syn: 

«Vi vil peke på̊ at dersom rettshjelpsområdet skal vurderes i sin helhet, bør også juridisk bistand i straffesaker vurderes. Det er til dels overlappende regelverk for advokater straffesaker og advokater i fri rettshjelpssaker. Advokatforeningen vil også påpeke viktigheten av det kan foretas fortløpende endringer og justeringer av salærsats og stykkpriser mens utredningsarbeidet pågår. Det bør fremgå tydelig av mandatet at utredningsarbeidet ikke må bli et hinder for dette». 

De foreslår følgende medlemmer i utvalget: generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith, advokat Marit Lomundal Sæther og advokat Hallvard Bjørnarsson Østgård. 

I tillegg til det som foreslås i mandatutkastet, ønsker Advokatforeningen blant annet:At rettshjelperens uavhengige og frie stilling ivaretas, at det sikres at rettshjelperen har tilstrekkelig kompetanse og at de som yter rettshjelp sikres en godtgjørelse som utvikler seg i tråd med lønns- og prisutviklingen. 

I et kapittel om digitalisering, ber Advokatforeningen om tilføyelse i mandatutkastet: 

«Utvalget bør ta sikte på å fremme løsninger som sikrer at besparinger knyttet til digitalisering ikke resulterer i økonomiske belastninger hos rettshjelperen eller det rettssøkende publikum.» 

I mandatutkastet skriver regjeringen at utvalget skal vurdere innretningen av, og fremme forslag om justering av, inntekts- og formuesgrensene, herunder vurdere et system med graderte egenandeler.Advokatforeningen foreslår i tillegg at: 

«Utvalget skal også vurdere hvordan innkreving av egenandeler kan organiseres slik at rettshjelperen garanteres betaling for utført arbeid.» 

PERSONSKADEFORBUNDET 

Enkelte andre av de 17 tilskrevne, som Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og Personskadeforbundet LTN stiller seg bak Advokatforeningens innspill. LTN føyer også til at det er behov for å se spesielt hen til alle dem som skades i trafikken, i arbeid eller i forbindelse med helsetjenester. 

«Disse har en økonomisk overlegen motpart og har i dag i svært liten grad økonomi til å selv bære den risiko det innebærer å bringe sin sak innfor domstol. Dette gjelder i særlig grad de som er skadet i arbeid ettersom forsikringsselskapene i sine vilkår har unntatt rettshjelpsdekning i tvistesaker som er knyttet til erverv. Det er etter vår oppfatning urimelig at yrkesskadde skal ha et dårligere rettsvern en de som har tvistesaker som faller inn under f. eks bilansvarsloven eller pasientskadeerstatningsloven.» 

JURISTFORBUNDET 

I sitt svar til Justisdepartementet foreslår Juristforbundet tre kandidater til utvalget som nå skal nedsettes. De tre er: Marie Nesvik, Joakim Bakke-Nielsen og Juristforbundets president, Curt A. Lier. 

I en kommentar med tittelen: «Rettshjelp for alle – en forutsetning for et rettssikkert samfunn», i forrige utgave av Juristkontakt, gikk Lier ut med klare synspunkter på hvilke kvaliteter en rettshjelpsordning bør inneholde: 

«Fra mitt ståsted bør vi se på følgende tiltak: Det bør innføres flere og bedre utenrettslige mekanismer for konfliktløsning. I tillegg må tilgangen til domstolsbehandling gjøres enklere, raskere og rimeligere for partene. Dette innebærer ikke minst å gjøre fri rettshjelp, av høy kvalitet, tilgjengelig for langt flere enn hva som er tilfelle i dag», skriver Lier blant annet. 

STINE SOFIES STIFTELSE 

Stine Sofies Stiftelse, og stiftelsens generalsekretær Ada Sofie Austegard, skriver i sitt svar til departementet at stiftelsens erfaring er at «mange foreldre i dag. Står uten en reell mulighet til å sikre barna sine mot vold og overgrep i saker etter barneloven», og mener utvalget bør vurdere å innføre fri rettshjelp uten behovsprøving i saker etter barneloven hvor en forelder får medhold i stans av samvær/samvær med beskyttet tilsyn begrunnet i reell fare for vold eller seksuelle overgrep. Stiftelsen peker også på at de nåværende inntekts- og formuesgrensene for å være kvalifisert til fri rettshjelp er for lave. 

«Dagens vilkår gjør at foreldre som er økonomisk vanskeligstilte og som i liten grad har økonomisk mulighet til å selv dekke advokatutgifter og saksomkostninger ikke har råd til å skaffe seg representasjon i saker om foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett og internasjonal barnebortføring. Inntekts- og formuesgrensene bør oppjusteres for å gi foreldre med ulik økonomisk styrke lik mulighet til å føre sin sak for domstolene», skriver stiftelsen. 

GATEJURISTEN 

I sitt svar til Justisdepartementet skriver leder for Gatejuristen med Barnas Jurist, Cathrine Moksness om en positiv reaksjon på at det nå nedsettes et utvalg for å utrede hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres. 

«Vi har rettshjelpsvirksomhet i 15 av landets byer og driver mye oppsøkende arbeid. Etter 14 års drift kjenner vi godt til udekkede rettshjelpsbehov og forbedringspotensiale ved dagens ordning. Samtidig er vår modell et godt eksempel på hvordan kostnadseffektiv og kvalitetssikret rettshjelp kan organiseres. Vi bidrar derfor gjerne til utvalgets arbeid», skriver Moksness. 

REGJERINGENS UTKAST TIL MANDAT 

I utkast til mandat for utvalget, skriver Regjeringen: 

”Spørsmål om endringer i ordningen med fri rettshjelp henger tett sammen med spørsmål om hvor mye ordningen skal koste. Selv med et godt utgangspunkt står norsk økonomi overfor betydelige utfordringer, hvilket krever kloke veivalg. Fellesskapets ressurser må utnyttes best mulig og effektiviteten i offentlig sektor må bedres.” 

Og videre: 

”Inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp har ikke vært justert siden 2009 og er nær de samme som i 1997. De uendrede inntektsgrensene betyr at stadig færre får rettshjelp i saker underlagt behovsprøving, og innebærer at rettshjelpsordningens funksjon som sosial støtteordning er svekket i forhold til tidligere. Saker uten behovsprøving, herunder barnevernssaker og andre saker om tvangsinngrep, har vært upåvirket av denne utviklingen. Uten tiltak vil utviklingen fortsette i retning av at ordningen i større grad blir en rettssikkerhetsmekanisme for alvorlige inngrep fra det offentlige, og i mindre grad en sosial støtteordning som gir mulighet for å få rettshjelp i saker av stor velferdsmessig betydning.Inntektsgrensene er i dag ikke graderte. Dette medfører at styrkeforholdet kan bli skjevt mellom to personer som økonomisk sett står forholdsvis likt, men likevel er på hver sin side av inntektsgrensen.” 

Som en av utfordringene, pekes det på: 

”Ansvarsfordelingen mellom de aktørene som innvilger og de som utbetaler kostnader til fri rettshjelp gir ikke tilstrekkelige insentiver til kontroll med kostnadsutvikling og effektiv bruk av midler.” 

Regjeringen mener utvalget bør gjennomgå ordningens formål og organisering. 

”Herunder skal utvalget vurdere om det bør etableres nye offentlige rettshjelpskontorer for å overta hele eller deler av den rettshjelpsvirksomheten som i dag utøves av private advokater og rettshjelpere. Utvalget bør også vurdere tiltak i form av advokatlister, anbudsordninger eller liknende. Utvalget skal videre vurdere en ordning med faste advokater i bestemte sakstyper, herunder i barnevernssaker.” 

”Utvalget skal vurdere ansvarsfordelingen mellom de aktørene som innvilger og de som utbetaler kostnader til fri rettshjelp, samt ansvarsfordelingen i dagens budsjettsystem.Utvalget bør videre vurdere tiltak for å sikre at nåværende tillitsbaserte system for innvilgelseskompetanse er tilstrekkelig robust.” 

Om digitalisering: 

”Digitale virkemidler som bør vurderes er etablering av en nasjonal portal for rettshjelp, automatisert behandling av søknader og andre prosesser, samt bruk av kunstig intelligens mv.” 

Om saksområder: 

”Utvalget skal vurdere om det er behov for å utvide ordningen til å omfatte flere saksområder enn de som i dag er omfattet av ordningen, fortrinnsvis ved å kanalisere ressurser til rettsrådstadiet. Utvalget skal utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet.” 

”Utvalget skal der det er grunnlag for det vurdere om offentlig støtte til rettshjelp bør bortfalle eller reduseres, enten fordi en sakstype ikke krever slik støtte, eller støtten kan begrenses til visse stadier i saksforløpet.” 

”En stor andel av kostnadene til fri rettshjelp går til barnevernssaker og foreldretvister. Utvalget skal spesielt vurdere tiltak for å begrense kostnadene til disse sakstypene, uten at partenes rettssikkerhet svekkes.” 

Om inntekts- og formuesgrenser: 

”Utvalget skal vurdere innretningen av, og fremme forslag om justering av, inntekts- og formuesgrensene, herunder vurdere et system med graderte egenandeler. Innretningen i utvalgets forslag skal basere seg på en vurdering av betalingsevnen til rettshjelpsmottakere med det formål å gjøre ordningen mest mulig treffsikker.” 

”Utvalget skal videre vurdere behovet for å kunne gjøre unntak fra inntektsgrensene, og vurdere eventuelle kriterier for dette. Videre skal utvalget vurdere om inntekts- og formuesgrensene bør indeksreguleres.” 

Om stykkpriser: 

”Utvalget skal vurdere å utvide bruken av stykkpris, herunder til saker som i dag hører under fri sakførsel, samt vurdere stykkpriser på eventuelle nye saksområder. Utvalget skal også vurdere nivået på stykkprisene slik at disse reflekterer advokatenes gjennomsnittlige tidsbruk.”