Kan bli en «ny» yrkesgruppe
i alle landets lagmannsretter Utrederenhet effektiviserer domstolen

Satsingen på det som er en relativtny yrkesgruppe i lagmannsrettene har gitt et positivt utslag påsaksavviklingen i Gulating lagmannsrett. Ved ansettelse av juridiske utredere,som håndterer den skriftlige behandlingen av ankede tingrettskjennelser ogbeslutninger, erfarer Gulating at dommerressurser frigjøres tilå avgjøre flere saker i retten og at utrederne sikrer bedre flyti saksavviklingen.

Juristkontakt tar turen til Bergen forå møte ildsjelene bak den juridiske enheten i domstolen som treffendenok har adresse på Gulatings plass 1. Det var hit lagmannsrettenflyttet høsten 2011, til nye og moderne lokaler etter tidligereå ha holdt til i Bergen tinghus. Og det har vist seg at det ikkebare er lokalene i Gulating lagmannsrett som bærer preg av fornying.Her settes også ut i livet moderne og fremadrettede tanker om hvordandomstolene skal møte fremtidens krav til et effektivisert domstolsystemsom også sikrer grundige og kvalitetssikrede rettsprosesser.

Tidligere har det vært to yrkesgrupperi domstolene, saksbehandlere og dommere. Nå er den tredje gruppenpå full fart inn. Juristkontakt møter to av dem som har vært medpå å legge grunnen for det som kan bli en større etablering av utrederei flere av landets seks lagmannsretter, Marie Trovåg og Martin Tenold.I tillegg har lagmann Jan Erik Erstad bidratt sterkt i oppbyggingenav utrederenheten. Han ble fristilt fra arbeidet som ledd i dennye organiseringen og er en del av ressursbesparelsene som er gjort.

– Det er ikke noe mål i seg selv atlagmannsrettene skal øke antall faste dommere så lenge domstolenekan tilføres andre ressurser som gjør det mulig å utføre domstolenesoppgaver på en god måte. Vår erfaring er at bruk av juridiske utrederepå sine områder kan bidra til en forbedring og effektivisering avarbeidsmåten i lagmannsrettene, sier lagmann Martin Tenold, somhar hatt en sentral rolle i utviklingen og etableringen av utredningsenheteni Gulating.

Mangesøkere

Tenold peker på utgangspunktet, somer at rettslige avgjørelser i lagmannsretten må treffes av dommere.

– Utnyttelsen av dommerressursene blirderfor en kritisk faktor når det gjelder lagmannsrettens saksavvikling.Dommerressursene kan utnyttes mer effektivt når vi kan frigjøredommeressurser fra utvalgsarbeidet til bruk i retten. Utredernei Gulating arbeider med skriftlig saksbehandling for lagmannsrettensankeutvalg, hvor det til en hver tid er seks dommere som gjør tjeneste.Utvalgsarbeidet er en helt sentral del av lagmannsrettens dømmendevirksomhet, og «portåpneren» til å få en sak behandlet i ankeforhandling,sier Tenold.

Etter å ha hatt to utredere ansatt sidenoktober 2011, først under et prøveprosjekt og deretter i fast stilling,vedtok ledelsen i Gulating lagmannsrett å etablere en egen utredningsenhetfra 17. august i fjor – og utvidet antall utredere fra to til fem.Under ansettelsesprosessen ble det avdekket at det er stor interessefor utrederstillingene blant jurister.

– På de tre utrederstillingene som blelyst ut, fikk vi søknader fra i alt 60 jurister med gjennomgåendehøye kvalifikasjoner, sier utredningsleder Marie Trovåg.

Blant de ansatte utrederne har én værttidligere politiadvokat og dommerfullmektig. En har vært seniorrådgiveri Helse- og omsorgsdepartementet og Konkurransetilsynet. Den tredjehar tidligere jobbet som dommerfullmektig og som advokat, mens denfjerde har bakgrunn som advokat og rådgiver i Konkurransetilsynet.

– Vi har utredere som holder et sværthøyt nivå, og vår fremste oppgave er å avlaste dommerne i sakersom er til skriftlig behandling i lagmannsretten, slik at dommerne kanbruke mer av sin tid til å behandle saker etter muntlig behandlingi retten, sier Marie Trovåg.

Hun er selv cand.jur fra Universiteteti Bergen i 2000 og jobbet som utreder i Høyesterett i perioden 2002 – 2006.Høyesterett er den eneste domstolen i Norge som har hatt juridiskeutredere i flere tiår. I tillegg til å ha vært utreder der, harTrovåg blant annet vært dommerfullmektig, jobbet hos kommuneadvokateni Bergen og vært seniorrådgiver i Konkurransetilsynet. Trovåg begyntesom utreder i Gulating lagmannsrett i oktober 2011, da domstolenopprettet sin første stilling som utreder som en prøvestilling.I det som skulle bli en utvikling fram til den nå etablerte utredningsenhetentok hun med seg erfaring og ideer fra sin tid som utreder i Høyesterett.

–Får avgjort flere saker

– Før vi fikk utrederne gjorde dommernealt selv. Som dommer fikk du da mappen med anken og tilsvaret, oggjorde alt fra begynnelsen. Det begynte med at du satte deg inni saken, skrev forslag til avgjørelse, sendte det videre, ellereventuelt diskuterte det først med de andre dommerne, sier Martin Tenold.

Nå har ting endret seg.

– Tanken var at vi kunne få utført detteforberedende arbeidet ved hjelp av utredere og at vi som dommereda kunne gå inn i saken på et senere stadium for på den måten åkunne få tid til å avgjøre flere saker. Dette har vist seg å fungerebra. Utredernes arbeid gjør at flyten i saksbehandlingen går bedreog vi erfarer, selv om det er relativt kort tid siden utrederenhetenble etablert, at dommerne får avgjort flere saker, sier Tenold somunderstreker at utrederne er blitt en verdifull ressurs som bidrar bådemed kvalitet og kapasitet.

– De opparbeider spesialkunnskap i desakstypene de arbeider med, og vil derfor også kunne bidra til rettsenhetog økt kvalitet på avgjørelsene i lagmannsretten, sier Tenold.

Utrederne behandler i utgangspunktetanke over beslutninger og kjennelser fra tingretten i sivile sakersom skal behandles skriftlig.

– Fra tid til annen skriver vi ogsånektelser av å fremme anker over sivile dommer, og har også i enkeltetilfeller skrevet utkast til dom i straffesaker der det er besluttet skriftligbehandling. Vi har også deltatt i det skriftlige arbeidet ved silingav straffesaker og skrevet utkast til avgjørelser ved anke overfengslingskjennelser. Hovedfokuset er likevel å behandle anke overtingrettens kjennelser og beslutninger i sivile saker. I tilleggrettleder vi selvprosederende parter, blant annet kan vi bistå slikeparter med å sette opp anke til Høyesterett over lagmannsrettensavgjørelser, sier Marie Trovåg som kan fortelle at utrederne nåfor tiden behandler mange anker i tvangsfullbyrdelsessaker, gjeldsordningssaker,sakskostnadsanker samt anker over midlertidig forføyning og midlertidigeavgjørelser i saker om foreldrekonflikt.

Utredernefår makt?

– En typisk sak – hvordan arter denseg for utrederen?

– Hvis vi sier at det er en anke overen kjennelse fra tingretten – så kommer den til lagmannsretten etterat anke og tilsvar er inngitt til tingretten. Vi har en del sjekkpunktersom vi gjennomgår av formalia, og vi må blant annet sikre at kontradiksjon erivaretatt. Deretter går vi i gang med å løse saken, herunder sjekkerettskilder og skrive utkast til avgjørelse for dommerne. Det eri utgangspunktet dommerarbeid – men blir gjort av oss og ender uti et utkast til en avgjørelse. Dommerne står fritt til å benytteutkastet, gjøre endringer eller eventuelt forkaste utkastet, sierTrovåg.

– Dette kan vel tyde på at utredernefår en del makt også? Når dere kommer med utkast så kan det liggeen del føringer i arbeidet som blir gjort fram til utkastet. Erdet gjort noen tanker om det fra domstolens side?

– Dette er blant innvendinger, ellerfaktorer, som dommerkorpset har tatt opp – at det vil kunne liggeen latent fare i at når man får presentert noe som er godt byggetopp – godt skrevet og godt begrunnet – så vil det gjøre at man kanskjeikke er så kritisk til det utkastet som man ideelt sett burde vært.Men det er alltid tre dommere i lagmannsretten på disse sakene.Alle tre dommerne går gjennom utkastet og kommer med sine synspunkter.Alle tre må være enige i detalj i fremstillingen av saken, begrunnelsenfor avgjørelsen, og i det foreslåtte resultatet. Problemstillingenmed utkast fra utreder er imidlertid den samme som når du som dommernummer to eller tre på saken får et godt skrevet utkast fra førstehåndsdommer.Spørsmålet blir derfor egentlig hva gjør du når du mottar noe somandre har gjort et godt stykke arbeid med på forhånd? I hvor storgrad skal du gå inn og etterprøve alle deler i et arbeid som enkollega allerede har utført, sier Tenold. Forskjellen er selvsagtat alle domstolsavgjørelser treffes av en dommer og ikke en utreder.Han peker på at det ikke sjelden hender det blir gjort endringeri arbeidet som legges ned før en avgjørelse tas.

– Av og til blir et utkast til avgjørelseomarbeidet i en slik prosess, men jeg tror ikke det skjer ofterei saker som har vært behandlet og forberedt av en utreder enn nårdet er en førstehåndsdommer som har gjort forarbeidet, sier Tenold.

Bytterut dommer med to utredere

Gulating lagmannsrett har hatt en tankeom at én dommer grovt sett kan erstattes av to utredere for å fåsaksflyten til å gå opp.

– Dette betyr at vi ved ledighet i dommerembetehar ansatt to utredere i stedet for å fylle dommerstillingen. Dettehar vært ut fra behovet for å få forberedt flere saker, slik atdommere får frigjort ressurser til å behandle saker som er til muntligbehandling i lagmannsretten, sier Tenold som kan fortelle at ennasjonal arbeidsgruppe som har vurdert reformer i lagmannsrettene,har foreslått at Domstoladministrasjonen (DA) etablerer et pilotprosjekti Gulating med sikte på dokumentasjon av effektiviserings- og kvalitetsgevinsterved bruk av utredere i alle lagmannsrettene.

Det er bare de to største lagmannsrettene,Borgarting og Gulating, som har en ordning med bruk av juridiskeutredere. Borgarting har to. I Gulating har de fem juridiske utredere.I tillegg kom en jordskifteutreder ved årsskiftet, i forbindelsemed at jordskifteoverretten ble innlemmet i lagmannsretten. De andrefire lagmannsrettene i Norge har i dag ingen utredere. Ved en muligutvidelse av utrederbruken til også de øvrige lagmannsrettene, vilutredere kunne bli en utvidet yrkesmulighet for jurister som ønskerarbeid i domstolene.

Da Gulating lagmannsrett intervjuetaktuelle kandidater blant de 60 søkerne til utrederenheten i fjor,viste det seg at det kun ble stående igjen kvinner blant de bestkvalifiserte. Dette har ført til at enhetens fem utredere så langtalle er kvinner.

– Vi har som mål å etablere utrederenhetensom en attraktiv arbeidsplass for dyktige jurister i Bergen, ogideelt sett skulle vi vel hatt innslag av menn blant utrederne. Menslik ble det ikke denne gangen, sier Martin Tenold.

Det har imidlertid allerede vist segå være behov for flere utredere i lagmannsretten.

– Målt i arbeidsoppgaver kunne vi utenproblemer hatt bruk for dobbelt så mange utredere som vi har ansatti dag, sier Trovåg og Tenold.