Utlendingsmyndighetene bryter EØS-rettighetene
EØS-avtalen bygger på et grunnleggendeprinsipp om fri bevegelighet for personer. Dette innebærer retttil innreise, opphold og arbeid i et annet medlemsland for borgereav et EØS-land og deres familiemedlemmer. Den frie bevegelighetenav personer knytter seg blant annet til den frie bevegelighet forarbeidstakere og tjenester.
Det følger videre av utlendingslovenat så lenge du arbeider eller har tilstrekkelige midler til å forsørgedeg selv og dine familiemedlemmer, har EØS-borgere rett til å oppholdeseg i Norge utover tre måneder. Terskelen for opphold virker pådenne bakgrunn lav og uproblematisk. I virkeligheten er det ikkeslik. I Jussbuss har vi det siste halvåret opplevd en større hyppighetav rettighetstap for en stor klientgruppe, nemlig EØS-borgerne.Realiteten for våre klienter som er borgere av EU-land, er at deter få som klarer å håndheve sine rettigheter fordi Utlendingsdirektoratet(UDI) og politiets praksis ikke samsvarer med EØS-avtalen. Gruppensom skulle være spesielt vernet etter internasjonale regler oppleverstore rettighetstap i møte med det norske samfunnet. Det er flereforhold som bekymrer oss når det gjelder håndhevelsen av regelverket.
Jussbuss’ arbeidsrettsgruppe oppleverat arbeidsgivere utnytter EØS-borgeres stilling til sin fordel,da disse ofte har dårlig kjennskap til det norske regelverket. Viser ofte at de blir ansatt i ufaglærte stillinger med dårlige arbeidsforholdog useriøse arbeidsgivere. Mange opplever at de ikke får lønn, ogde har da heller ikke rett til å oppholde seg i Norge. Når Jussbussfor eksempel bistår i inndrivelse av lønnskrav, er det vanskeligå føre klientens sak, fordi klienten må dra tilbake til hjemlandetnår de ikke lengre har oppholdsrett. Mange gir derfor opp kravetde opprinnelig hadde mot arbeidsgiver, og blir tvunget tilbake tilhjemlandet sitt. De blir på denne måten ofre for sosial dumping.Dette gir arbeidsgiver en enorm makt. Arbeidsgiver har med andreord en reell mulighet til å kontrollere EØS-borgerens oppholdstillatelse.
Denne situasjonen forverres av UDIog politiets lave kompetanse på EØS-reglene. En skrekkhistorie eren sak hvor klienten vår var EØS-borger, hadde arbeid i Norge ogoppholdt seg derfor lovlig. Hun var gift med en norsk mann og bleav UDI rådet til å søke på familieinnvandring. Hele vedtaket hennesble behandlet etter reglene for borgere utenfor EU, selv om deteksplisitt stod øverst i vedtaket hvilket europeisk land hun varborger av. Det mest uholdbare med saken er at da hun fikk avslagpå familieinnvandring, ringte UDI arbeidsgiveren hennes og opplysteat klienten vår var i landet ulovlig. Arbeidsgiver handlet i troom at UDIs opplysninger var riktige og sa henne opp. Klienten vårvar da av den oppfatning at hun oppholdt seg ulovlig i Norge ogdro tilbake til hjemlandet sitt. Hun er nå arbeidssøkende, har ikkefått utbetalt lønn fra arbeidsgiver, og har hatt store kostnaderknyttet til den unødvendige søknadsprosessen og hjemreisen som følgeav UDIs feilaktige opptreden i saken. De spesielle reglene som skulleverne henne, har ikke ivaretatt hennes rettsstilling på noen måte.
I tillegg ser vi en svært bekymringsfullutvikling av UDIs praktisering av utvisning av EØS-borgere. Terskelenfor å utvise en EØS-borger skal etter utlendingsloven være sværthøy, noe som også er bekreftet i en rekke dommer fra EU-domstolen.UDI har imidlertid detaljregulert den norske praktiseringen av reglenei rundskriv som i mange tilfeller er i strid med EØS-avtalens grunnprinsipper.Det gjør at mange EØS-borgere utvises når de begår mindre alvorligelovbrudd, på tross av at den klare hovedregelen etter EØS-avtalener at myndighetene skal bruke samme sanksjoner overfor EØS-borgeresom de bruker overfor norske borgere. Detaljregulering av dissereglene i rundskriv, gjør også at klientene har få sjanser for åforutse sin rettsstilling.
EØS-borgerne som i utgangspunktetskulle være sterkt vernet opplever i realiteten et stort rettighetstapog får ikke mulighet til å håndheve sine rettigheter. Jussbuss menerat det må treffes tiltak for å sikre denne gruppen, slik at vi kanforhindre sosial dumping og urett fra forvaltningen.