Utilregnelighet avvist av sakkyndige i to store kriminalsaker

Diskusjonene om rettspsykiatri nåddenye høyder i forbindelse med 22. juli-rettssaken og blåste liv ien gammel debatt om den norske straffelovens utilregnelighetsregel.Spørsmålet om det er for lett å bli funnet utilregnelig kom tiloverflaten. ”Gevinsten” en lovbryter oppnår ved å bli erklært strafferettsligutilregnelig vil i første rekke være at personen slipper å bli straffet.I stedet får da vedkommende behandling for sin psykiske lidelseog kan bli utskrevet fra behandlingsinstitusjonen i det øyeblikkbehandlende lege mener vedkommende er frisk, og han eller hun ikke lengeranses å utgjøre en samfunnsfare.

Fra tid til annen prøver straffeforfulgteå bli erklært utilregnelige. Så sent som under etterforskningenav Monika-saken i Bergen skal rettsoppnevnte sakkyndige ha avdekketat den 33 år gamle litaueren som er siktet for drapet på 8-åringenforsøkte å bli erklært utilregnelig. I følge avisen Verdens Gangmener rettspsykiaterne at han prøvde å spille gal under deres judisielleobservasjon av mannen.

De to oppnevnte sakkyndige, Knut Dalenog Gunnar Johannessen, gjennomførte timelange samtaler med 33-åringenfor å danne seg et bilde av tilregneligheten til mannen som politietmener tok livet av den lille jenta, Monika Sviglinskaja. I følge VGhar de to erfarne rettspsykiaterne konkludert med at 33-åringenhar evne til å kunne bli straffet. De har funnet ham tilregneligog mener 33-åringen prøvde å spille gal under noen av samtalenemed dem. De to skal, i følge VG, også ha konkludert med at 33-åringenhar psykopatiske trekk. Ingen av de to sakkyndige ønsker å kommenteresine konklusjoner.

– Hvordan vi har lagt opp våre undersøkelserog hva vi har snakket om må vi vente med å uttale oss om til vieventuelt havner i retten med denne saken. Vi kan ikke kommenterekonklusjonene våre på dette tidspunktet, sier psykolog Knut Dalentil VG.

Heller ikke påtaleansvarlig i den gjenopptatteetterforskningen, politiadvokat Asbjørn Onarheim kan si noe om derettspsykiatrisk sakkyndiges konklusjoner.

– Vi har ikke anledning til å kommentererapporten, sier Onarheim til VG.

Heller ikke litauerens forsvarer, AasmundSandland, vil kommentere rapportens hovedkonklusjon.

Tentepå ekskone

Et annet eksempel hvor en tiltalt nylighevdet å ha vært psykotisk og utilregnelig og derved uten skyldevnevar under strafforfølgingen og pådømmelsen av en 48 år gammel mannfra Kristiansand. Under en hyttetur på Sørlandet i juli i fjor heltehan bensin over sin ekskone og tente på. Deres to barn var også tilstedei hytta.

Hun overlevde som ved et mirakel ogtakket være en sterk evne til å kjempe for sitt eget liv. Kvinnenlå og sov og våknet av at hun var dynket i bensin. Mannen som var innkvartertpå et annet sted i hytta, var kommet inn i hennes soverom med enbensinkanne i hånda. I følge avisen Fædrelandsvennens rettsreferatsa hun følgende i retten:

– Jeg våknet av at han helte bensinover meg og senga. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, og satte megopp. Så ble jeg livredd, sa hun og fortalte at det ble en kamp ombensinkannen – en kamp som han – i følge henne – vant.

Kvinnen fortalte at eksmannen da fortsattemed å helle bensin over henne for så å tenne på med en lighter.I retten fortalte tiltalte at han var veldig lei seg for det som haddeskjedd, men at han ikke erkjente straffskyld. I retten ble 48-åringenspurt om han mente at han var psykotisk den kvelden og natta.

– Ja. Jeg mener det. I ettertid harjeg sett at det ikke er normalt å dra på ei bensinkanne, sa mannensom også hevdet han hadde vært psykotisk før i forbindelse med tidligerebranntilløp hjemme hos han selv.

De rettsoppnevnte sakkyndige i saken,Magne Tauler og Gunnar Johannessen, slo i sin rettspsykiatriskerapport fast at tiltalte ikke var psykotisk under hendelsen. Tauler fulgteogså hovedforhandlingen og fortalte på slutten av saken at han ikkehadde vært i tvil om konklusjonen, og at det heller ikke var kommetnoe fram i løpet av rettssaken som fikk ham til å tvile. Saken blebredt omtalt i mediene ikke minst som følge av grufulle detaljersom kom fram i vitneforklaringene. Døtrene forklarte at moren såut som ”en levende fakkel” da hun løp ned til et vann i nærhetenfor å slukke flammene. Hun fikk livstruende brannskader på 75 prosentav kroppen. Aktor nedla påstand om 13 års fengsel. Dom i saken falti april måned. Kristiansand tingrett festet ikke lit verken til mannensforklaringer om antennelsen eller hans påstand om at han var utilregneligog viste til at rettspsykiaterne var sikre på at han ikke var psykotisk.Retten påpekte i dommen også at mannen husket mange detaljer frahendelsen, og dømte ham til 12 års fengsel. Etter domsavsigelsensa mannens forsvarer, advokat Henrik Bliksrud, til NRK at dommenankes.

Manglerårsakssammenheng

I mange kriminalsaker hvor den tiltalteblir frifunnet grunnet utilregnelighet, kan det tyde på at det ikkeer noen årsakssammenheng mellom sykdom og handling. Dette viseren studie fra NTNU. Studien er publisert i Tidsskrift for Den norskelegeforening.

I studien har psykolog Christian AarupSkeie og professor i rettspsykologi, Kirsten Rasmussen undersøktlagmannsrettsavgjørelser hvor tiltalte ble kjent utilregnelig på gjerningstidspunktet. De to har undersøkt sammenhengen mellom psykisktilstand og handling. Data fra i alt 373 domsavsigelser ble funneti et søk på lagmannsrettsavgjørelser publisert på lovdata.no, endatabase som inneholder blant annet anonymiserte avgjørelser. Avde 373 domsavsigelsene ble 75 funnet egnet og inkludert i studien.I 17 av de 75 rettsavgjørelsene, eller hele 23 prosent, ble detvurdert at det ikke forelå noen årsakssammenheng mellom sykdom oghandling.

Rettssaken etter terrorhandlingene22. juli 2011 blåste liv i debatten om berettigelsen av en utilregnelighetsregelsom kun er basert på en medisinfaglig diagnostisering. Resultatetav studien er av interesse for det som er utgangspunktet for dennorske vurderingen av tilregnelighet i straffesaker i Norge – detmedisinske prinsipp. Prinsippet betyr at en lovbryter som blir funnetpsykotisk ikke kan dømmes til straff da det i Norge ikke stilleskrav til årsakssammenheng mellom psykosen og selve lovbruddet. Norgeer ett av få land i verden som følger dette prinsippet.

Andre land, som Sverige, følger detpsykologiske prinsipp. Det innebærer at gjerningsmannen kun slipperstraff dersom man finner at forbrytelsen ble begått fordi vedkommendevar psykotisk. Sverige har da også egne rettspsykiatriske klinikkerhvor personen blir lagt inn og studert over tid, for å finne utav om det var årsakssammenheng mellom psykosen og handlingen. ISverige bruker man ikke betegnelsen ”tilregnelighet” og når en lovbryterdømmes til rettspsykiatrisk forvaring i Sverige, så defineres dettesom straff, noe som gjør at man blir dømt og ansvarliggjort forden straffbare handlingen. I løpet av denne tiden får den dømtebehandling dersom han eller hun er psykisk syk, for så å fortsettesoningen av straffen når vedkommende er frisk.

Studien som Aarup Skeie og Rasmussenhar gjennomført kan indikere at flere ville blitt dømt til straffi Norge dersom Norge hadde fulgt samme prinsipp som vårt naboland.

– I noe under en fjerdedel av de rettsavgjørelsenevi så på, vurderte vi at det ikke forelå noen sammenheng mellompsykisk lidelse og handling. I de alvorligste sakene, som drap ogdrapsforsøk, fant vi en sammenheng mellom tilstand og handling.I mindre alvorlige saker, for eksempel narkotika og vinningsforbrytelser,var det mindre sannsynlig at det forelå en sammenheng mellom tilstandog handling, sier Rasmussen til Tidsskrift for Den norske legeforening,Tidsskriftet.

Rasmussen har lang erfaring i oppnevnelsesom rettspsykiatrisk sakkyndig i alvorlige kriminalsaker her i landet.Vinning og narkotikaforbrytelser, men også ildspåsettelse, sedelighetsforbrytelser,voldtekt og voldtektsforsøk var de mest vanlige forbrytelsene ide tilfellene der det ble vurdert ikke å være noen sammenheng mellomsykdom og kriminell handling. De vanligste diagnosene var schizofreni,schizotyp lidelse og paranoide lidelser.

Betydeligmengde saker

Noen mener det er for lett å bli funnetutilregnelig og derved unngå straff, og at endring til det psykologiskeprinsipp ville gitt færre frifinnelser. En av de som har rettetkritikk mot det norske systemet er den svenske dommeren, chefsrådmanved en av Sveriges største tingretter, Helsingborgs tingsrätt, StefanReimer. I forbindelse med et foredrag han holdt i Oslo i fjor, underen samling av toppjurister fra hele Norden, sa han rett ut at detnorske rettssystemet må endres slik at flere kan straffes for gjerningenesine.

– Jeg mener at psykosen må være årsaktil handlingen for at noen skal kjennes utilregnelig. Retten i Norgei dag er blitt svært avhengige av de rettspsykiatriske diagnosene,sa Reimer til Aftenposten.

Uavhengig av dette viser undersøkelsensom er gjort i Norge, og som ble publisert tidligere i år, at deti 17 av 75 saker ikke forelå noen sammenheng mellom sykdom og handling.

– Det kan bety at de medisinske prinsippgir straffritak i en ikke ubetydelig mengde saker hvor gjerningsmannenspsykiske lidelse ikke har påvirket den kriminelle handlingen, skriverde.

– Dette betyr ikke at vi kan utelukkeat det foreligger en slik sammenheng. Men vi kunne ikke påvise det,eller finne holdepunkter for det, sier Rasmussen til Tidsskriftet.

Randi Rosenqvist, som er spesialisti psykiatri, ansatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt og tidligereleder for Den rettsmedisinske kommisjon, skriver i en lederartikkelat det er vanskelig å vite hvor presist Skeie og Rasmussen har kunnetbesvare sitt spørsmål. Hun mener at studien hadde gitt mer informasjondersom de også hadde vurdert de rettspsykiatriske erklæringene.

– Men hva som egentlig foregikk i hodetpå gjerningsmannen, vil vi aldri kunne vite eksakt, skriver hun.

Kirsten Rasmussen sier til Tidsskriftetat hun er klar over at studien har noen usikkerhetsmomenter, menunderstreker at funnene er i tråd med vitenskapelige funn fremkommetmed bedre egnet metodikk. I følge Tidsskriftet er både Rasmussenog Rosenqvist enige om at dette er et felt som skriker etter merforskning.

Utvalg

Som et resultat av tilregnelighetsdebattenetter 22. juli-saken nedsatte regjeringen et utvalg som skulle gågjennom metodene som brukes for å vurdere om en person er strafferettsligtilregnelig eller ikke. Utvalget ble ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn.

I oktober i fjor leverte tilregnelighetsutvalgeten rapport som nå har vært ute til høring. I rapporten konkluderteutvalget med at det medisinske prinsippet fortsatt skal legges tilgrunn i vurdering av utilregnelighet i Norge, om enn med noen modifikasjoner.Utvalget markerte at det er domstolenes oppgave å trekke opp utilregnelighetensgrenser – ikke legene. De sakkyndige skal ikke lenger uttale segom eller konkludere med om lovbryteren var psykotisk i lovens forstand.

Forslagene i rapporten får en blandetmottakelse blant høringsinstansene. Den norske legeforening skriverblant annet i sitt høringssvar:

”Vi støtter behovet for å tydeliggjøreskillet mellom de sakkyndiges rolle og rettens rolle.”

”En opprettholdelse av det medisinskeprinsipp vil favne for snevert til å ta stilling til skyldevne.Det medisinske prinsipp bør derfor suppleres med et psykologiskprinsipp som krever en sammenheng mellom den medisinske tilstandog handlingen.”

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)mener det medisinske prinsipp bør opprettholdes og skriver blantannet:

“DRK støtter Tilregnelighetsutvalgeti forslaget om å beholde det medisinske prinsipp og oppfatter atde argumenterer godt for dette. I sammenligningen med andre landslovgivning peker de på en overbevisende måte at det norske prinsippetfremstår strengt og av den grunn er det mindre behov for begrensendetilleggsvilkår enn i mange andre land. Spesielt ville innføringav element fra et psykologisk prinsipp i stor grad vanskeliggjøreden arbeidsdeling mellom de sakkyndige og retten som utvalget ønskerå legge opp til.”

Det nasjonale statsadvokatembetet forbekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet gjør detklart at det helst ville sett at det ble innført et såkalt blandetprinsipp, men at det tiltrer utvalgets forslag.

”Embetet er enig med utvalget i athovedutfordringen ved utformingen av utilregnelighetsregler er åoppnå treffsikkerhet, slik at utilregneligheten bare vil gjeldede gjerningspersoner som har en så avvikende sinnstilstand i gjerningsøyeblikketat de ikke bør trekkes til ansvar for handlingen. Utvalget leggertil grunn at det er verre å straffe personer som ikke kan klandresenn å frita for mange, men embetet vil også understreke det uheldigeved at gjerningspersoner som tross en psykisk avvikstilstand pågjerningstidspunktet skjønte at de gjorde noe galt anses utilregnelige.

”Fra denne side var en således i utgangspunktetpositivt innstilt til en regel basert på et blandet prinsipp, meden antakelse om at en slik regel ville gi størst treffsikkerhet. Viregistrerer imidlertid den usikkerhet og de vanskeligheter ved praktiseringenav et slikt prinsipp som utvalget gjør rede for, og støtter derforutvalgets forslag om et modifisert medisinsk prinsipp. I denne sammenhengantar embetet at det markante skillet mellom psykiatri og jus -herunder skillet mellom det medisinske og det rettslige psykosebegrepet- som utvalget legger opp til være en klar forbedring i forhold tildagens situasjon.”

Vilutvide

Oslo statsadvokatembeter, som håndtereren stor andel av de mest alvorlige forbrytelsene hvor utilregnelighetvurderes, ønsker å utvide adgangen til å holde farlige utilregneligei lukket institusjon.

”Oslo statsadvokatembeter er enig iat man viderefører det «medisinske prinsipp». Likevel vil en nevneat, reelt sett, fungerer dette langt på vei som en bevisbyrderegel iforhold det «blandende prinsipp». Resultatet ville antagelig, ide fleste tilfelle, bli det samme dersom man anvender sistnevnteregel sammen med de vanlige bevisprinsipper som legges til grunni strafferetten. Utvalget trekker en skarp og logisk grense mellomrettsanvendelse og bevisvurdering. Dette er vi enig i, men en vil likevelunderstreke at det syntes nokså selvsagt at rettsanvendelsen måforankres i et medisinsk sykdomsbegrep. Noe annet har neppe værtutvalgets intensjon. Domstolene må selvsagt anvende psykiatri ogpsykiatriske sakkyndige når det gjelder beskrivelse av symptomeneog styrken i disse. Tvil om slike forhold er knyttet til skyldspørsmåletsfaktiske side. Derimot vil domstolene i prinsippet stå fritt i forholdde sakkyndige i sin vurdering om hvorvidt denne beskrivelsen dekkesav lovens utilregnelighetsbegrep. Det må likevel understrekes atdet vil være underlig om det skulle bli slik at lovens utilregnelighetsbegrepi vesentlig grad avviker fra det medisinske sykdomsbegrep”, skriverembetsleder, førstestatsadvokat Jørn S. Maurud.

Han peker i høringsuttalelsen ogsåpå at det kan være saker hvor det kan være grunn for å endre lovennår det gjelder krav om opphør av reaksjon på tvungent psykisk helsevern.I følge straffelovens regler skal påtalemyndigheten senest tre åretter siste rettskraftige dom enten beslutte opphør av reaksjoneneller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonenopprettholdes. Dette gjelder i de tilfeller der domfelte ikke selvhar begjært opphør av dommen.

”Etter Oslo statsadvokatembeters syn,bør det vurderes om det ikke i særlig tilfelle bør kunne fastsettesen minstetid som er lengre enn 3 år. Det er noen saker der sykdomsbildeter ganske konsistent og faregraden likeså. Det vil oftest kommetil uttrykk i uttalelser fra institusjonen og de sakkyndige. I sliketilfeller bør det vurderes om ikke domstolene burde gis adgang tilå fastsette en minstetid på fem år. Dette kunne formuleres som enunntaksregel fra 3 års regelen”, skriver Maurud.