Ute med første lærebok i komparativ rett i Norge

– Komparativ rett ble offisielt et egetfag etter den store konferansen om komparativ rett i Paris i 1900.Siden 2005 har det vært et obligatorisk fag ved juridisk fakulteti Bergen, som det eneste av de tre juridiske fakultetene i Norge.I tillegg er det komparativ rett på bachelorstudiet i juss ved Universiteteti Stavanger, som er tilknyttet juridisk fakultet i Bergen, fortellerprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.

Han understreker at komparativ rettblir stadig viktigere.

– Innholdet i særlig menneskerettigheteneblir ofte fastslått etter en komparasjon. Dette er en metode sombåde EMD og Høyesterett i Norge bruker jevnlig. Komparativ kunnskaper også viktig i forbindelse med implementering av EU-rett, og forå forstå rammene for skjønnsmarginen ved bruk, sier Sunde.

Sammen med førsteamanuensis Knut EinarSkodvin og professor Søren Koch er han nå ute med «Comparing LegalCultures», en lærebok i komparativ rett utgitt av Fagbokforlaget.

– Boka er skrevet med bruk av en rettskulturellmodell utviklet av meg. Den inneholder artikler om engelsk, skotsk,tysk, østerriksk, fransk, finsk, estisk og kinesisk rett, skrevetav ulike forfattere fra de rettskulturene de skriver om, eller nærtknyttet til dem, sier Sunde til Juristkontakt.

Moderne kommunikasjonsteknologi harøkt samspillet over geografiske avstander enormt. Det har ført tilnye former for sosiale relasjoner og behov for juridisk reguleringved transnasjonal lov. Loven er derfor ikke lenger hovedsakeligen nasjonal sak, og uten forståelse for ulike rettslige kulturervil oppfatningen av den moderne lovorden bli ufullstendig, heter deti presentasjonen av boka.

– Jurister trenger i dag komparativrettskunnskap fordi en vesentlig del av norsk rett er produsertutenfor norske jurisdiksjonsgrenser, og dermed i en annen rettskulturenn vår egen. Den komparative kunnskapen gjør at en kan oversetteog tilpassa denne retten til norske forhold, og en kan forklarehvorfor en gjør som en gjør. Men de trenger også komparativ rettskunnskapfordi mange juridiske institusjoner og advokatkontor har samarbeidspartnereav ulikt slag fra andre land. For at samarbeider skal gi best muligutbytte, trenger en å vite hvordan de tenker og forstår rett, sierSunde.

Særtrekk

– Burde dette blitt undervist også vedde andre fakultetene?

– Komparativ rett burde ha vært på pensumpå alle norske fakulteter. Norsk rett har mange særtrekk. Det eralt fra at en ikke har forvaltningsdomstoler, til at prosessen ermuntlig på alle nivåer, og videre til et lite formalistisk tinglysingssystemog utstrakt bruk av objektivt ansvar i erstatningsretten. De flestejusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norskrett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, ogen burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennompraktisk arbeidserfaring, sier han.

Boka legger vekt på at temaet ikke barehar en akademisk interesse; Formålet med å bruke juridisk kultursom analytisk verktøy er å gjøre forskjellige lovbegreper, og hvordanloven fungerer i samfunnet, forståelig i en slik grad at de ikkedanner hindringer for samarbeid. Denne tilnærmingen til juridiskkultur tar det ut av en rent akademisk setting og inn i den juridiskeverden utenfor det akademiske elfenbenstårnet, heter det i presentasjonen.

– Boka gir ikke komparativ rettskunnskapinnen spesielle rettsfelt, som formuesrett, prosessrett, statsrett,etc. I stedet gir den en generell bakgrunnskunnskap som en kan hamed seg når en setter seg inn i konkrete rettsfelt, eller når enskal studere konkrete rettsspørsmål. Boka er derfor å regne somen introduksjon. Vi ser at en god del av jusstudentene i Bergensom har et utenlandsopphold, velger å studere komparativ rett innenforet spesifikt rettsfelt ved universitetet de besøker. De får dermeden ideell faglig progresjon, sett med våre øyne, sier Jørn ØyrehagenSunde.