Usikker framtid for Generaladvokaten

– Det er ikke noe særlig for noen åha en så usikker framtid, det gjelder jo både for meg personligog for hele embetet, sier generaladvokat Lars Morten Bjørkholt,som håper på en beslutning om fremtidig organisering i løpet avvåren.

Generaladvokaten rådgir ikke lengrei saker om folkeretten og operasjonell rett, slik de gjorde detunder tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl. De går heller ikkeinn og mener noe om hvordan norske soldater skal oppføre seg i internasjonaleoperasjoner. Det var under Arne Willy Dahl en gradvis utviklingi retning av at Forsvaret selv ivaretok rådgivning helt og holdentinnen operasjonell rett og undervisning i krigens folkerett.

– Forsvaret gjør det selv. Tidligerevar det vanlig å henvende seg til generaladvokaten om en lang rekkemilitærjuridiske spørsmål, og det ble gnisninger mellom Generaladvokatenog Forsvarsdepartementet om hvem som skulle gjøre og mene hva, sierBjørkholt.

– Var det kjedelig å bli fratatt disseoppgavene?

– Nå er porteføljen mer rendyrket tildet instruksen vår sier vi skal være, og som påtalemyndighet erdet greit å slippe å gi råd om noe vi kanskje ville måtte påtalei neste runde. Det er en grei opprydning, svarer Bjørkholt.

Det som generaladvokatembetet nå jobbermed er disiplinære saker og noen straffesaker mot militært personell.I 2015 behandlet de 15 saker og i underkant av 500 refselser. Deter nemlig ikke behov for så mye kakebu lengre. Ungdommene som kommerinn er motiverte, håndplukkede og de beste av «generasjon prestasjon».

– Når vi møter unge vernepliktige erdet tydelig at de er der for å lære noe, bygge CV og kanskje tilog med en karriere i forsvaret, sier Bjørkholt.

Fraembete til avdeling?

Saksnedgangen førte til at Justisdepartementeti vår sendte ut på høring et forslag om å reorganisere hele ordningen,for eksempel ved å integrere militærjuristene i den sivile påtalemyndigheten,og la forsvaret overta ansvaret for disiplinærsakene. Det sisteer ikke forsvaret og forsvarsstaben og generalene enige i, og dehar påpekt at de ønsker en uavhengig rådgivning i disiplinærsaker,slik at dette ikke blir liggende hos noen som er i linja under forsvarssjefen.

– Hva tenker dere om å samlokaliseresmed statsadvokatembetet?

– I utgangspunktet handler jo samlokaliseringbare om hvilke lokaler man sitter i, men det kan jo rive ned skottenesom er i dag. Det var jo også argumentasjonen fra Justisdepartementet,at en samlokalisering skal skape synergieffekter siden statsadvokatenei dag driver med fremmedkrigere og utenlandske krigsforbrytere,blant annet, sier Bjørkholt.

– Alle jurister kan jo jus, men få harmilitærjuridisk og militærfaglig kompetanse. Mener du at man vilklare å holde på denne kompetansen dersom dere blir en avdelingunder statsadvokatembetet?

– Vår viktigste jobb er ikke i fredstid,men i krigstid. Dersom noe skjer er det viktig å ha en militær påtalemyndighetsom kan behandle militære straffesaker. Jo mer integrert eller overførtvi blir til den sivile enheten, jo mindre sannsynlig er det at manvil klare å opprettholde denne kompetansen, sier Bjørkholt.

Egenmilitær påtalemyndighet?

Straffeprosesslovutvalget går imidlertidi motsatt retning i sin NOU, og foreslår en betydelig utvidelseav mandatet til Generaladvokaten. I krigstid skal nemlig Generaladvokatenta alle saker som gjelder mulige brudd begått av militært personell.Straffeprosessutvalget mener man bør ha et tilnærmet likt systemi freds – og krigstid. I dag kobles ikke Generaladvokaten inn vedbrudd på heimevernloven, vernepliktsloven, militærnekterloven ellermildere narkotikaforbrytelser i militær sammenheng. Selv typiskemilitære saker kan være sivile fordi man har overtrådt en sivilstraffebestemmelse.

– Porteføljen er i dag snever for hvilkestraffesaker vi har påtalekompetanse på. Vi mener at der det erbegått en straffesak av militært personell med militært materielleller på et militært område bør dette være en militær straffesak,sier Bjørkholt.

– Så om noen i Heimevernet tar med segen AG3 inn på et kjøpesenter og skyter vilt rundt seg vil sakenbli prosedert av dere?

– Ja, eller om noen for eksempel blirvoldtatt av en militær inne på et militært område, sier Bjørkholt.

– Dere risikerer med andre ord bådeå bli slukt av den sivile påtalemyndigheten, eller å vokse betydeligog få utvidet mandatet betraktelig?

– Det stemmer, så min viktigste jobbher har vært å sørge for at beslutningsprosessen er best mulig,og at byråkratene og politikerne er blitt godt nok opplyst når denå skal endre på en 370 år gammel tradisjon, avslutter Bjørkholt.