Enigheti lønnsoppgjøret Unngikk streik

– Vi er i mål. Vi vant en del nytt land, selv om vi ikke vant så mye land som vi kanskje ønsket i moderniseringen og forenklingen. Men vi tapte ikke noe, og det er og en seier. For det er alltid en fare for å tape land som vi tidligere har vunnet. Alle som har lest statens første tilbud ser at en rekke opparbeidede rettigheter og verdier, som eksempelvis normalarbeidstid, var sterkt utfordret. Og en endelig avtale må alltid måles opp mot første tilbud. Samtidig er økonomien i avtalen ganske god. Så god at det kommer til å være merkbart til høstens lønnsoppgjør, oppsummerer Sverre Bromander, leder av Juristforbundet-Stat, etter at det ble enighet i lønnsoppgjøret i staten.

Det skjedde etter at meklingen hadde gått over 16 timer på overtid. Akademikerne hadde meldt et omfattende streikeuttak og stod i streikeberedskap.

– Men vi har en stor utfordring i hva vi kan forvente oss i fremtiden av reallønnsutvikling innenfor de lokale lønnsoppgjør alene, basert på hva vi har sett de siste årene. Nå synes det å være bred enighet, slik jeg oppfatter det, om at det er mange år siden staten har hatt et ønske om å ivareta reallønnsutviklingen ved lokale lønnsforhandlinger alene. Det virker rett og slett som det ikke er innenfor staten som arbeidsgiver sin strategi eller målsetting å opprettholde en reallønnsutvikling hos sine arbeidstakere gjennom de lokale lønnsoppgjør. Så det betyr at både fagforeninger og arbeidstakere må begynne å tenke nytt om hvordan man kan ivareta en forsvarlig lønnsutvikling som statlig ansatt, sier Bromander til Juristkontakt.

Han forteller at Juristforbundet-Stat de siste tre-fire årene har fremmet krav om gjennomgående jurist- og advokatstillingskoder i Hovedtariffavtalen.

– Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for denne gangen heller. Nå er det jo ikke uvanlig at man ofte må jobbe både to, tre og fire ganger så lenge for å få gjennomslag for krav. Dette arbeidet er en utholdenhetsøvelse, som krever at man tenker og arbeider langsiktig. Men at ikke staten ser at de har en stor egeninteresse i å presentere tydelig hvilke vurderinger som er gjort av jurister og hvilke vedtak som er fattet av jurister, har jeg veldig vanskelig for å forstå. Det vil være et kvalitetsstempel og en garanti. Juristen er den som i forvaltningen av regelverk og rettigheter ivaretar rettssikkerhet, sikrer kvalitet i saksbehandlingen og reduserer saksbehandlingstid, sier han.

Forlanger opplæring

Bromander sier juristene nå forventer at statlige arbeidsgivere får tilstrekkelig opplæring i hva som ligger i deres arbeidsgiveransvar – for at forenkling og modernisering skal bli vellykket.

– Det er nødvendig for at de skal blir kompetente til å overta det ansvaret de nå får og har fått. Vi har de to siste årene sett at mange statlige arbeidsgivere har vært umodne, uprofesjonelle og uforberedte på at de nå har overtatt helhetsansvaret for avlønning av sine ansatte. Her har de åpenbart mye å lære av private arbeidsgivere. Når man får et helhetsansvar får man et ansvar for alle. Og man får selvfølgelig hele ansvaret. Det betyr at det nå er lokal arbeidsgivers ansvar å sørge for alles lønnsutvikling og at alle har en lønnsutvikling. De kan ikke lenger lene seg på at det ivaretas ved sentrale tillegg av Kommunal – og Moderniseringsdepartementet. Og dette har KMD vært tydelig på at de skal følge opp og følge nøye, sier han.

Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademikerne Stat, uttalte etter meklingen:

– Vi er fornøyd med at vi har fått god økonomisk uttelling. I tillegg er vi blitt enige om et forenklet lønnssystem.

Det avsettes 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018.

«Dette betyr reallønnsvekst for Akademikernes medlemmer. All disponibel økonomi går til lokale, kollektive forhandlinger. Forhandlingene må finne sted innen 31. oktober», skriver Akademikerne i en pressemelding.

– Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir ledere og tillitsvalgte mulighet til å gi lønn etter ansatteskompetanse og ansvar, og etter arbeidsplassens behov, sier Anders Kvam.

Ville ramme bredt

Det var i mai også streikefare i Oslo kommune. Der hadde det blitt sendt ut streikevarsel om at 383 akademikere, over 70 av dem jurister, ville tas ut i streik hvis meklingen ikke hadde lykkes. Et viktig krav var endring av lønnssystemet i Oslo kommune – slik at det blir lokale lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Enighet ble oppnådd etter mekling.

– Vi har fått et godt grunnlag for å jobbe videre for lokale forhandlinger, sa Akademikerne etter å ha kommet til enighet med Oslo kommune.

– Vi har i meklingen fått på plass endringer som gir et godt grunnlag for å jobbe videre for lokale forhandlinger. Vi har et klart mål om at våre medlemmer skal gå over til et nytt system, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.

Endringene innebærer ifølge Akademikerne opprettelse av egne profesjonskoder for flertallet av deres medlemmer. Dette vil gjøre det lettere for Akademikerne å ivareta lønnsutviklingen for medlemmene og for kommunens virksomhetsledere å benytte kompetanse mer målrettet, heter det i en pressemelding.

– Vi kommer ikke til å gi oss. I dag er det noen få personer i Rådhuset som bestemmer lønnen til nærmere 50 000 kommuneansatte i Oslo, uten å kjenne til de ansatte eller arbeidsplassens behov. Dette må endres for at Oslo kommune skal fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver og levere gode tjenester, sier Erik Graff.

I forkant av meklingen beskrev Akademikerne Oslo kommunes lønnssystem som rigid og ikke tilpasset kommunens utfordringer.

«Resten av kommune-Norge, sykehusene og staten har alle lokale forhandlinger, og Oslo er nå det eneste området der lønnen bestemmes sentralt for Akademikernes medlemmer», het det fra Akademikerne da de gikk inn i meklingen.