Unge fremmedkrigere med massive sosiale problemer

Undersøkelsen er sendt til Justisdepartementeti Norge fra den norske ambassaden i København. Den tar for seg idetalj livene til 20 unge fremmedkrigere som har hatt eller haren sosial sak i Danmark. Undersøkelsen viser at 75 % av de ungehar hatt massive sosiale problemer. Gjennomgangen av sakene viserat der er tale om sosiale, familiære eller følelsesmessige vanskeligheterhos tre av fire. Et annet funn i undersøkelsen er at en stor delav foreldrene kun i mindre omfang har hatt den tiltrengte foreldrekompetanse.

Ankestyrelsen er Danmarks øverste klageinstansog praksiskoordinerende myndighet på sosial- og beskjeftigelsesområdet.I følge den norske ambassaden i København minner forvaltningsorganetom en domstol og fungerer også uavhengig av andre myndigheter. Årligbehandler Ankestyrelsen omkring 65000 saker. Ankestyrelsen utarbeiderogså undersøkelser og statistikker til departementer, politikere, kommunerog offentligheten og bidrar til å sikre en ensartet saksbehandlingover hele landet.

Ankestyrelsens barnesakskyndige vurdererat det i knapt halvparten av sakene med unge fremmedkrigerne erreagert og handlet relevant og tilstrekkelig fra kommunenes side.Ankestyrelsens undersøkelse er basert på en gjennomgang av 20 sosiale sakerutvalgt av en rekke kommuner, hvor kommunen har viten eller en formodning omat den unge er reist til et konfliktområde og også er engasjerti ekstremisme.

Ankestyrelsen har ikke undersøkt eksemplerpå utreise og ekstremisme, hvor den unge ikke har en sak ved kommunen.

Det understrekes i rapporten at det eren begrenset mulighet til å si noe generelt om unge som reiser tilvæpnede konflikter.

Atferdsmessigeproblemer

De 20 undersøkte består av 19 gutterog en jente, hvor kommunene har mistanke om radikalisering og utreisetil væpnet konflikt i utlandet.

I 7 av de 20 sakene fremgår det av opplysningenei saken at de unge er eller har vært utreist til utlandet. I tosaker er det opplysninger om at de unges utreise er blitt forhindretetter inngripen fra foreldre. I de øvrige sakene fremgår det ikkeav opplysningene i sakene om de unge er eller har vært utreist,eksempelvis fordi de unge er utreist etter at de fylte 18 år.

De 20 sakene som er gjennomgått er allebarnesaker som har startet i kommunen på grunn av sosiale problemerhos den unge eller hos familien, som for eksempel skolemessige ogatferdsmessige problemer og kriminalitet hos den unge. Den overveiendedelen av de 20 sakene likner, i følge undersøkelsen, på andre barnesaker somAnkestyrelsen ser, dels i forbindelse med annen saksgjennomgangog dels i den generelle saksbehandling hvor Ankestyrelsen har myndighet.

I 7 saker fremgår det at de unge er ellerhar vært utreist av Danmark, og at det er antatt at dette har skjeddtil en væpnet konflikt. Seks unge var på utreisetidspunktet mellom14 og 18 år. En var 19 år gammel. I to av de sakene hvor den ungeformodes å være eller ha vært utreist til en væpnet konflikt i utlandetforeligger det opplysninger om at den unge er vendt tilbake tilDanmark. I de resterende fem sakene er det ikke opplysninger omat den unge er vendt tilbake til Danmark.

I 9 av de 20 sakene har kommunene mottattopplysninger fra skole, politi og andre om bekymring for radikaliseringav den unge, eksempelvis i forbindelse med etterforskning av kriminalitetbegått av den unge eller som følge av den unges endrede atferd iskole, ungdomsklubb eller hjemme.

Politiet har underrettet kommunen i femav de ni sakene. Undersøkelsen konkluderer derfor også med at politieti de fem sakene er den første myndigheten som har kommet inn i sakeni forbindelse med bekymring om radikalisering.

Involverti kriminalitet

Undersøkelsen viser at over halvpartenav de to ungdommene er født i Danmark. 15 har vokst opp i Danmark,mens to er oppvokst i et annet land enn Danmark. 16 av de unge kommerfra hjem med innvandrerbakgrunn, herunder 15 fra Midtøsten og Afrika.En sak vedrørende en ungdom fra en etnisk dansk familie.

De fleste unge har kontakt med beggeforeldrene. Fem av i alt 18 foreldrepar er samlevende, mens åtteforeldrepar er skilt. 18 av de unge har søsken. De fleste av familienehar flere enn fire barn. Flere av foreldrene er uten utdannelseog flere står utenfor arbeidsmarkedet.

I 15 av sakene inngår opplysninger omden unges skolegang og utdannelse. Av de 15 unge klarer seks segi henhold til alderen, mens fem unge ikke klarer seg like godt somsine jevnaldrende. Seks av de 15 unge følger opp skolegang og utdannelse, mensseks unge ikke gjør det. Noe som blant annet gir seg utslag i skolefravær.Over halvparten av de unge har vært involvert i kriminalitet. Bareen har problemer knyttet til rusmisbruk. Litt under halvparten avde unge har opplevd voldsomme hendelser i barndommen, for eksempelpå grunn av oppvekst hos traumatiserte foreldre.

Ankestyrelsens barnesakkyndige har vurdertat av de 20 unge har tre fjerdedeler følelsesmessige, sosiale, atferdsmessige,familiemessige, og innlæringsmessige vanskeligheter. Den sakkyndigehar konkludert med at vanskelighetene blant annet gir seg utslagi forskjellige grader av sosial isolasjon fra det danske samfunnet.Undersøkelsen fant også eksempler på opposisjon til rettsvesen,politi, skole, kommune samt avvisning av alle tiltak og forslagom foranstaltninger fra kommunens side. I en fjerdedel av sakenehar den barnesakkyndige vurdert at den unge er uten særskilte vanskeligheter.

Om foreldrene har Ankestyrelsens barnesakkyndigevurdert at en stor del har sosiale og psykiske problemer i størreeller mindre grad. I litt under halvparten av sakene har foreldrenevært i stand til å ivareta omsorgen for den unge i tilstrekkelig gradi det foreldrene er blitt vurdert å ha ressurser, samt å være støttendeog deltakende i forhold til den unge. I få saker har den barnesakkyndigevurdert at foreldrene er velfungerende.

Vilforebygge

Kommunene har iverksatt foranstaltningeri den overveiende delen av sakene, i følge undersøkelsen. Det dreierseg om iverksettelse av familiebehandling, behandling av den unge,tilknytning av fast kontakt person, samtale med utdanningsveileder,og henvisning til psykiatrisk behandling. Seks unge har i følgeopplysninger i sakene hatt kontakt med pedagogisk psykologisk rådgivning,mens åtte unge har hatt kontakt med SSP, som er et lokalt samarbeide mellomskole, sosialforvaltning og politi hvor formålet er å forebyggekriminalitet blant barn og unge. I to saker har den unge blitt plassertutenfor hjemmet, mens det i fem saker ikke ble iverksatt noen foranstaltninger.

Formålet med undersøkelsen har vært åsupplere den eksisterende viten om de barn eller unge som antaså være utreist til en væpnet konflikt i utlandet blant annet med henblikkpå å la kunnskapen inngå i det radikaliseringsforebyggende arbeideti kommunene.