Uenighet om blindsensur ved karakterklager

Hvis en student klager på eksamenskarakter,får den nye sensoren i dag kun selve eksamensbesvarelsen til vurdering.Såkalt «blind klagesensur» ble innført i 2014, etter ønske fra blantandre Norsk studentorganisasjon. Bakgrunnen var et ønske om en ordningsom var lik for alle institusjoner og som sikret en mest mulig nøytralvurdering.

Sensor får ikke få vite hva opprinneligkarakter er, begrunnelse for karakter eller kandidatens begrunnelsefor klage. Tidligere fikk ny sensor tilgang på opprinnelig karakter,begrunnelse og studentens klage.

I forbindelse med forslag til endringeri universitets- og høyskoleloven har spørsmålet om blind klagesensurkommet opp til debatt i høringsrunden. Kunnskapsdepartementets foreslåren ny ordning som skal gjelde der vurderingen av en besvarelse endresmed to karakterer eller mer etter ny sensur på grunn av klage.

Om bakgrunnen for forslaget skriverdepartementet i et høringsnotat: «Det har i den senere tid værtoppmerksomhet rundt forskjeller mellom førstegangssensur og klagesensur.Det har skjedd flere ganger at en vurdering av en besvarelse harresultert i en forskjell på to karakterer eller mer etter ny sensurpå grunn av klage.»

«I ettertid har det vist seg at detkan forekomme store avvik mellom første og andre gangs sensur nårsensuren er «blind». Innvendingene som fremmes mot blind sensurer at sensuren oppleves å være tilfeldig og urettferdig», skriverdepartementet.

Departementet ønsker ikke å avvikleden blinde klagesensuren for å bøte på problemene, men mener atordningen heller avdekker et underliggende problem.

Vilavskaffe ordningen

Det foreslås derfor tiltak for å bøtepå dette. Det foreslås krav til økt sensorveilledning og dessutenat «hvis karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer,uavhengig av om karakteren har endret seg til det bedre eller detdårligere, skal utdanningsinstitusjonen i henhold til fvl. § 35foreta en vurdering av om det siste sensurvedtaket bør omgjøres.»

«Det er utdanningsinstitusjonen somhar det faglige ansvaret for gjennomføring av eksamen og sensur,og departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelteutdanningsinstitusjon å finne gode ordninger for de unntaksvisetilfellene der det er så stort sprik i karakter at det må vurderesom et sensurvedtak skal omgjøres(...)Departementet mener at institusjonenealltid bør foreta en slik vurdering hvis det er et avvik på to karakterereller mer», skriver departementet.

Juristforbundets universitets- og høyskoleforeningønsker imidlertid å fjerne hele ordningen med blindsensur. Foreningenorganiserer rundt 340 jurister i undervisnings- og forskerstillingereller i teknisk administrative stillinger på de fleste universiteterog høyskoler.

«Som et hovedsynspunkt vil vi framheveat innføringen fra høsten 2014 av blindsensur som eneste tillatteklagesensurordning har forsterket svakhetene ved sensurordningeni UH-sektoren», skriver de og foreslår å «vende tilbake til en tradisjonellklagesensur».

«Blind klagesensur bør avskaffes ogtradisjonell klagesensur gjeninnføres som eneste lovlige klagesensurordning(...)Vihar ikke noe positivt å melde om forslaget i høringsnotatet om botemidlermot vesentlige karakteravvik under den gjeldende ordning med blind klagesensur.»

«Innføringen av blind klagesensur (omsensur)fra høsten 2014 har medført en tragisk, og stundom parodisk, utviklingav sensurpraksis i UH-sektoren(...) Det er vårt syn at det bliret bedre sensurresultat dersom klagesensorene istedenfor å jobbeuten innsyn i begrunnelsen for den opprinnelige karakterfastsettelsenog studentens begrunnelse for å påklage denne, bokstavelig stårpå skuldrene til de opprinnelige sensorene, og på fritt grunnlagkan foreta en ny vurdering av en besvarelse basert på studentensegen kritikk av den opprinnelige sensuren, og dens begrunnelse»,heter det i høringssvaret som er undertegnet av universitets- oghøyskoleforeningens leder Jens Petter Berg.

–Helt grunnleggende

Juristforbundet – Student har et annetsyn på saken.

– Blindsensur er helt grunnleggendefor å sørge for at besvarelser får så riktig karakter som mulig.Dersom den påklagede sensur skal danne det sentrale grunnlaget forsensur i andre instans, så forsvinner langt på vei formålet medklageordningen. Store sprik i karakter mellom første- og andreinstanser ingen begrunnelse for å ofre studentenes rettssikkerhet, sierLars Sørensen, leder av JF-Student, til Juristkontakt.

Juristforbundet-Student mener at problemetligger i ordningene hos studiestedene, og mener at andre tiltakmå motvirke karaktersprik i klageadgangen.

– I høringsnotatet fremheves det atinnvendinger mot ordningen med blind klagesensur er «tilfeldig ogurettferdig karaktersetting». Innvendingene faller etter vårt synpå sin egen urimelighet. Dersom ordningen med blind sensur medfører«tilfeldig karaktersetting», er det utelukkende et argument forat sensorene ikke har den nødvendige kunnskap for å sette en riktigkarakter. Det bør man ordne på andre måter enn ved å redusere studentenesrettssikkerhet, sier Sørensen.

– Dersom karaktersprik i seg selv ernoe man vil unngå, og fjerning av blindsensur skal løse problemet,så ligger det etter vårt syn implisitt i dette at klagesensor vilføle seg bundet av den opprinnelige sensuren. Klagesensoren fårvite at studenten opprinnelig fikk f.eks. karakter C, og mener karaktersprikbør unngås. Hvilken karakter studenten i så fall bør ha, blir dermeduten betydning.

– Dersom opprinnelig sensor, f.eks.ved en feil, har satt en alt for god eller alt for dårlig karakterpå en oppgave, så bør klageadgangen og påfølgende klagesensur væreegnet til å rette opp i feilen. Det skjer ikke idet den opprinneligesensuren blir styrende for klagesensuren. Vi mener at karaktersprikkan motvirkes ved tiltak som ivaretar en riktig karaktersetting,blant annet ved at sensorveiledningene blir bedre, og at man fårbedre verktøy for «scoring» av besvarelsenes ulike styrker og svakheter,sier Sørensen.