Tollvesenets overvåkning

Regjeringen har sendt på høring etforslag om å utvide lagringen fra én dag til seks måneder, og fåtar til motmæle. Mer enn en måned etter at høringsfristen gikk uter det kun jurister i Datatilsynet og Rettspolitisk forening somhar hevet røsten i frykt for personvernet.

I følge tall fra Tolldirektoratet passerteover ni millioner kjøretøy på landeveien inn til Norge i 2014, medet tilsvarende antall ut. I tillegg kom det nær 600.000 personbilertil landet på ferge fra utlandet. Ved bruk av kameraovervåking blirdet tatt bilder av kjøretøyene. Tid, dato og sted registreres. Bildenetillates i dag lagret i en time slik at myndighetene kan gjøre direkteoppslagi motorvognregisteret AUTOSYS.

Finansdepartementets forslag om å utvidelagringstiden til seks måneder ble sendt til et bredt lag av høringsinstanseri 22. juni i år. Høringsfristen gikk ut 21. august. Per 1. novemberhadde bare 21 av 59 høringsinstanser svart. 11 av disse har ingenmerknader. Ni er positive til, eller støtter forslaget. Kun én avde opprinnelige høringsinstansene – Datatilsynet, og tilsynets direktørBjørn Erik Thon – meddelte sin skepsis. I tillegg sendte Rettspolitiskforening inn en høringsuttalelse hvor foreningen gjør klart at denmener en slik utvidelse vil representere et stort inngrep i folksprivatliv.

I Finansdepartementets forslag tilutvidelse av lagringstiden begrunnes forslaget med at Tolletatenskal kunne bruke informasjonen til analyse av grensetrafikken forå planlegge fremtidige kontroller og plukke ut kontrollobjektermer målrettet. Formålet med lovforslaget skal være å effektivisereTolletatens grensekontroll. I sin høringsuttalelse skriver Datatilsynetfølgende:

«Forslaget innebærer at Tolletatenvil gjøre en automatisk, systematisk og unntaksfri registreringav alle kjøretøy som passerer grensen inn til Norge ved bruk avANPR. Registreringen innebærer en behandling av personopplysningerfordi kjøretøyets registreringsnummer kan knyttes til eier. Datatilsynetmener at denne typen masseregistrering av personopplysninger utgjøret inngrep i enkeltpersoners rett til privatliv. De fleste personersom passerer grensen har ikke gjort noe galt. En systematisk ogautomatisk lagring av alle kjøretøy som passerer over den norskegrensen vil kunne oppleves som både ubehagelig og krenkende. Datatilsynetlegger til grunn at lovforslaget utgjør et inngrep i retten tilprivatliv, beskyttet i Grunnloven § 102 og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen(EMK) artikkel 8.»

Vissevilkår

I høringsuttalelsen vedgår Datatilsynetat det på visse vilkår er anledning for samfunnet til å begrenseden enkelte persons privatliv, men understreker overfor Finanstilsynetfølgende:

«For at et inngrep i retten til privatlivskal være tillatt, oppstiller både Grunnloven og EMK tre kumulativekrav: inngrepet må forfølge et legitimt formål, det må ha tilstrekkelighjemmel og det må være forholdsmessig, jf. Rt. 2014 side 1105 ogRt. 2015 side 93. Om forholdsmessighet uttaler Høyesterett i Rt.2015 side 93, avsnitt 60 at «forholdsmessighetsvurderingen må hafor øye balansen mellom de beskyttede individuelle interessene påden ene siden og de legitime samfunnsbehovene som begrunner tiltaketpå den andre».

Finansdepartementet redegjør i lovforslagetom hvorfor man mener det er behov for et analyseverktøy for å gjøregrensekontrollen mer målrettet. Departementet viser til at dagenstrusselbilde er endret med større innslag av organisert kriminalitetog aktører som er både profesjonelle og kyniske. Dette har førttil at Tolletatens kontrolloppgaver har økt både i omfang og kompleksitet.Formålet med Tolletatens kontroller er å beskytte samfunnet, forbrukereog næringsliv. I sin høringsuttalelse legger Datatilsynet til grunnat lovforslaget forfølger et legitimt formål som kan gjøre inngrepetberettiget, men skriver følgende i sin høringsuttalelse:

«Videre redegjør Finansdepartementetfor kravet om tilstrekkelig hjemmel for å bruke skiltgjenkjenningskameratil underretningsformål og forlenget lagringstid for opptak gjortmed kameraovervåking. Datatilsynet er enig i at Tolletatens brukav kameraovervåking til underretningsformål bør være tydelig hjemlet.I tillegg er det påkrevd med uttrykkelig hjemmel for utvidet lagringstidsiden det etter de alminnelige reglene kun er tillatt med inntilsju dagers lagringstid for opptak gjort med kameraovervåking. Lakmustestener så om lovforslaget er forholdsmessig. Med forholdsmessighet menesom lovforslaget har oppnådd den rette balansen mellom hensynet til individetsinteresse i å kunne ferdes fritt uten statlig overvåking og hensynettil samfunnets legitime behov for beskyttelse mot ulovlig vareinnførsel.Et inngrep skal ikke gå lenger enn det som er strengt tatt nødvendig,og det skal være akseptabelt og legitimt, jf. EU domstolens avgjørelsei sak C- 293/12 og C-594/12 (datalagringsdirektivet) avsnitt 46»,skriver Datatilsynet.

Berom ett års lagring

I notatet som ble sendt til høringsinstansene22. juni skriver Finansdepartementet at lovforslaget utfordrer personvernet,men at man mener gevinsten for Tolletatens kontrollvirksomhet kanbegrunne masseinnhentingen og lagringen av personopplysningene.Departementet skal ut fra personvernhensyn ha satt en grense pålagringstiden på seks måneder. I sin høringsuttalelse til departementetskriver Tolldirektoratets kontrollavdeling forslaget er svært velkomment,og ber om en ytterligere utvidelse, til 12 måneders lagringstid.

Datatilsynet mener Finansdepartementeti realiteten ikke har gjort noen som helst reell vurdering av hvilkepersonvernkonsekvenser forslaget vil få.

«Departementet har vist til de relevanterettslige kilder som sier at staten plikter å respektere borgernesprivatliv og at begrensninger i rettigheten bare kan skje på nærmereangitte vilkår. Dette er ikke annet enn et selvsagt rettslig utgangspunkt.Både Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 krever at inngrep i privatlivetmå vurderes og begrunnes konkret. I kravet om konkret vurderingligger at ikke bare argumenter for forslaget skal på bordet. Minstlike viktig er at også argumenter mot forslaget må identifiseres.Finansdepartementet har ikke i lovforslaget pekt på et eneste mothensynsom gjør seg gjeldende ved systematisk lagring av grensepasseringeri en seks måneders periode. Dette er en så stor svakhet ved lovforslagetat Datatilsynet mener forslaget må utredes på nytt», heter det iDatatilsynets høringsuttalelse.

–Opprettes database

Rettspolitisk forening (Rpf) er enuavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiskefag og andre interesserte. I sin høringsuttalelse til Finansdepartementetgjør foreningen det klart at den ikke støtter forslaget om å utvidelagringstiden for opplysningene fra Tolletatens skiltgjenkjenningssystem.

«Rpf kan ikke se at Tolletatens ønskeom nye verktøy til bruk i underretningsvirksomhet er tilstrekkeligtungtveiende til å legitimere så store inngrep i privatlivet somforslaget legger opp til. Forslaget vil innebære at det opprettesen database over samtlige grensepasseringer med bil eller liknendekjøretøy. Databasen vil omfatte store deler av befolkningen og alle tilreisendesom kommer med bil, helt uavhengig av de reisendes formål med passeringen.Rpf antar at det kun er en liten andel av de reisende eller tilreisendesom faktisk bryter bestemmelsene Tolletaten har i oppgave å førekontroll med. Tiltaket er altså? lite målrettet. Det innebærer en masseovervåkningav både reisende og tilreisende som ikke mistenkes for å bryte tollovensregler, og det vil bli samlet inn store mengder overskuddsinformasjon.Rpf ser at det foreslåtte tiltaket kan forbedre Tolletatens planleggingav kontrollvirksomheten. Foreningen mener likevel at dette hensynetikke er tilstrekkelig tungtveiende til å legitimere den massiveog umålrettede overvåkningen av befolkningen som forslaget vil innebære.

Foreningens vurdering av tiltaket erderfor at den foreslåtte overvåkningen ikke kan anses for å væreproporsjonal. Det er derfor tvilsomt om den foreslåtte bestemmelsenvil være i tråd med personverndirektivet § 6. Tiltaket utfordrerogså Grunnloven § 102 og EMK art. 8.