Tok historisk tilbakeblikk i møte med pressen

I et møte som Høyesterett invitererpressen til på begynnelsen av hvert år tok domstolen denne gangfor seg trender og utvikling i antall saker og saksområder tilbakei tid. Utviklingen viser nå at Høyesterett behandler langt fleresivile saker enn straffesaker. For et godt tiår tilbake var situasjonenomvendt. I 2004 behandlet domstolen 75 sivile saker. I 2017 vartallet 72.

– Det mest iøynefallende, hvis vi serpå saksfordelingen og utviklingen i den, er kanskje først og fremstdet faktum at antallet straffesaker som kommer til behandling iavdeling, er kraftig redusert. Siden 2004 er antall straffesakersom Høyesterett behandler langt mer enn halvert, sa Magnus Matningsdalsom i august i år kunne markere 20-årsjubileum som dommer i Høyesterett.

Under det årlige møtet med pressen,hvor mange av høyesterettsdommerne var tilstede og «minglet» medrepresentanter for media, var det han som holdt domstolens oppsummeringmed et solid tilbakeblikk på utviklingen.

– I 2004 behandlet Høyesterett i avdeling130 saker, mens antallet var gått ned til 50 i fjor, sa Matningsdalsom kom et vitebegjærlig pressekorps i forkjøpet med å forklareårsaken til denne utviklingen.

– Den kraftige reduksjonen kan ikketas til inntekt for at Høyesterett ikke lenger prioriterer ansvaretfor straffesakene. Når det gjelder de sentrale lovbruddene som seksuallovbrudd,narkotika og voldslovbrudd – så er det allerede gjennom Høyesterettspraksis etablert retningsgivende straffenivå, sa Matningsdal.

Roserlagmannsrettene

Tidlig på 2000-tallet skjedde det viktigelovendringer, blant annet i forhold til straffenivået for seksuallovbrudd,og narkotika og voldsforbrytelser.

– Det var naturlig for Høyesterett åhenvise en god del saker for å utpensle nytt straffenivå. Vi haddeogså nye straffereaksjoner, som forvaring, dom på overføring tiltvungent psykisk helsevern, og samfunnsstraff, som det også varnaturlig for Høyesterett å henvise en god del saker av for å fastsettenivå, sa Matningsdal som på vegne av Høyesterett antydet at manunderveis kan ha hatt en tankegang om at «jo flere jo bedre».

– Vi hadde nok en annen holdning tilantall saker, en mer «mengde-tankegang» som gikk ut på at for åfylle rollen som prejudikatdomstol så burde vi ha et ikke ubetydeligantall saker, sa Matningsdal, som på vegne av domstolen kom medfølgende erkjennelse.

– Det tok kanskje litt av, og jeg kannevne at Høyesterett i 2005 behandlet 20 narkotikasaker hvor straffeutmålingenvar tema. I forbindelse med vedtak om ny straffelov ble det gittuttrykk for at man ikke lenger tok sikte på noen justering verkenopp eller ned, og at eventuelle justeringer i straffenivå i tilfellemåtte skyldes ny kunnskap om fare, og jeg kan nevne at narkotikasakenefår langt mindre prioritet i dag. I 2017 behandlet vi kun fire straffeutmålingssakernår det gjaldt narkotika, sa Matningsdal.

En annen sentral årsak til at færrestraffesaker nå anses nødvendig å behandle av Høyesterett i avdeling,kan ligge i lagmannsrettenes behandling.

– Jeg anser også at nedgangen i antalletstraffeutmålingssaker i Høyesterett er en tillitserklæring til lagmannsrettene.Vi får jo inn veldig mange anker over straffeutmåling i lagmannsretteneog inntrykket er at vi synes lagmannsrettene gjør et veldig godtarbeid og begrunner resultatene godt, sier Matningsdal.

Nyesaker

Høyesterett understreket i pressemøtetat domstolen har øyne og øre åpne i forhold til saker det er behovfor å behandle.

– Når nye faktiske overtredelser dukkeropp, så blir de henvist til behandling, sa Matningsdal som vistetil de langt strengere bestemmelsene for brudd på innreiseforbudet,som ble innført ved årsskiftet 2013 – 2014.

– Normalstraffenivået var høsten 2013satt til 60 dager av Høyesterett. De nye bestemmelsene lød på minstett år ved slike overtredelser. Det fikk som konsekvens at Høyesterettførste halvår 2015 behandlet tre slike saker, sier Matningsdal.

Både han og høyesterettsjustitiariusToril M. Øie pekte også på at flere dyrevernsaker har blitt, ogkommer til å bli, behandlet i Høyesterett.

– Det har også skjedd et økt fokus pådyrevern. Og straffenivået på det. Det har ført til at vi i 2016hadde til behandling den såkalte Lukas-saken, om drukning av hund,også hadde vi saken hvor 92 storfe ble sultet i hjel, og i fjorhadde vi til behandling en sak om bruk av strømhalsbånd, sier Matningsdal.

Også to nye saker om avlivning av hundkommer nå opp for Høyesterett.

Internasjonalisering

Av andre utviklingstrekk pekte Matningsdalpå utviklingen i internasjonalisering og det økte fokuset på menneskerettigheter.

– Når det gjelder menneskerettigheterså skjøt det fart tidlig på 90-tallet, men det har tatt enda merfart nå, etter tusenårsskiftet. Da jeg kom til Høyesterett som dommeri 1997, så var det først og fremst EMK som vi da forholdt oss til– men etterhvert de ulike FN-konvensjonene og da særlig barnekonvensjonenog konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Og så gjennomEØS-samarbeidet har selvsagt også denne EØS-avtalen satt betydeligespor i vår praksis. Dette innebærer også rettskildematerialet somvi arbeider med i disse sakene, som stort sett var på norsk tidligere,mens vi nå i stor grad må forholde oss til internasjonalt rettskildemateriale.

Når det gjelder fokus på nye lovbruddpeker Høyesterett også på miljø.

– Det har gitt seg utslag i saker somer blitt henvist og blitt behandlet og det har skjedd en betydeligøkning i straffenivået, sier Matningsdal.

Av de ulike sakstypene som blir behandleti dag, sammenlignet med i 2004, er ikke forskjellen stor.

– Den gang hadde Høyesterett til behandling11 saker om skatt og avgift. I fjor var dette økt til 14. Det innebærerat omtrent en femtedel av de sivile sakene som er til behandlingi avdeling er innenfor dette saksområdet, sier Matningsdal.

Etterlyserforretningsjuridiske saker

Høyesterett valgte i år å også etterlysesaker de gjerne skulle hatt flere av.

– Saker som vi har lite av, og kanskjefor lite av generelt, er forretningsjuridiske saker, og ikke minstmangel på entreprise saker. Og som vi vet, entreprisekontrakterutgjør en betydelig del av samfunnsøkonomien, men vi har veldigfå saker på dette rettsområdet. Der synes partene å foretrekke voldgift,sier Matningsdal.

Under Høyesteretts møte med medienevar også pressen valgt ut til å holde et innlegg. Det ble holdtav politisk redaktør, Hanne Skartveit i VG. Hun understreket betydningenav Høyesteretts rolle som beskytter av ytringsfriheten, og pektepå at Høyesterett og pressen har samme oppdrag i å ivareta rettssikkerheten,men ulike roller.

– Pressens jobb er å plage makta, ogvi må ha noe friere tøyler enn domstolene for å kunne gjøre det.Vi er på mange måter historiens kladdebok, sa Skartveit.