Universitetet
i Oslo
Tilgang til bevis i sivile saker
– særlig om digitale bevis
Engrunnleggende målsetning i norsk sivilprosess er ønsket om at innholdeti avgjørelsen er riktig. Jo flere og bedre bevis som legges fremi en sak, desto bedre grunnlag vil retten ha for å vurdere om detfaktum som legges til grunn for avgjørelsen er sant. Ofte sitterimidlertid ikke parten selv med alle de aktuelle bevisene. Før bevisetkan føres for dommeren, må parten derfor i noen tilfeller førstfå tilgang til beviset, for deretter å inkludere det i sitt bevistilbud.
Prosessen knyttet til bevisene kan medandre ord deles i to faser. Den første fasen omhandler bevistilgangen,der partene får tilgang til bevis som de ikke selv har hånd om,og den andre fasen omhandler bevisføringen, der partene fører bevisenefor retten. Avhandlingen konsentrerer seg om den første fasen oghovedproblemstillingen er i hvilke tilfeller og på hvilke betingelserparten kan kreve å få tilgang til beviset.
Bevistilgang
Tvisteloven åpner for tre fremgangsmåterfor tilgang til realbevis; å få bevis stilt til rådighet, bevisopptaki rettssak og bevissikring utenfor rettssak. De tre fremgangsmåteneer regulert i tvisteloven kapittel 26, 27 og 28. Som en form forrådighetsstillelse, behandles også informasjonspålegg, regulerti tvisteloven kapittel 28 A. For å belyse problemstillingen i bestmulig grad, benyttes det flere forskjellige perspektiver. Både partens,advokatens og dommerens innfallsvinkel til spørsmål om tilgang til bevis,er representert.
Digitalebevis
En type bevis som det ofte er problematiskå gi tilgang til, er digitalt lagrede bevis. Mens fysiske gjenstanderstort sett er klart definert og avgrenset, er digitalt lagret informasjondynamiske størrelser i stadig endring som gjerne er lagret sammenmed en mengde annen informasjon uten relevans for saken. I tillegger digitalt lagret informasjon lett å kopiere, manipulere og slette.Disse trekkene vanskeliggjør tilgang, både praktisk og rettslig.Digitale bevis er derfor godt egnet til å belyse spørsmål knyttettil spørsmål om bevistilgang. Fordi det er vanskelig å behandle allebevistilgangsspørsmål med utgangspunkt i digitale bevis, vil noen spørsmålbehandles for realbevis generelt.
Bevisbedømmelse
Problemstillingen innbyr også til enbevisteoretisk drøftelse av bevisbedømmelsen i disse tilfellene.Et gjennomgående trekk for begjæringer om tilgang til bevis er atden som begjærer tilgang bare i begrenset grad kan beskrive bevisetsom vedkommende ønsker tilgang til – av den enkle grunn at partenikke selv har tilgang til beviset. Retten har som hovedregel heller ikketilgang til objektet i forkant av avgjørelsen, og må derfor i storgrad basere seg på den begjærende parts beskrivelser av beviset.Dette innebærer en usikkerhetsfaktor som kan påvirke rettens avgjørelseav om parten skal få tilgang til beviset eller ikke. Avgjørelsenfunderes også på en vekting av til dels motstridende hensyn sommå vektes mot hverandre. Spesielt i bedømmelsessituasjoner, somved begjæring om tilgang til bevis, der avgjørelsen må tas på etspinkelt faktumgrunnlag, vil vektingen av hensyn stå sentralt. Betydningenav relevante hensyn og vekting av disse fremheves derfor i avhandlingen.