Tar kontraktsretten videre
Deter lett å følge Haaskjold i hans resonnementer, og han skriver påen måte som gjør det enkelt nokså raskt å få nytte av boken.
Erlend Haaskjold kom i 2013 med annenutgave av sin bok Kontraktsforpliktelser (Cappelen Damm Akademisk).Første utgave kom ut i 2002, en utmerket bok som det gjennomgåendeer vist til både i teori og i rettspraksis.
Det første som slår en ved annen utgave,er at det har funnet sted en vesentlig utvidelse av stoffet. Derførste utgave talte 352 sider, utgjør den nye 735 (inkludert registrei begge tilfeller). Nå er det på ingen måte slik at lengre nødvendigviser bedre – heller ikke for juridisk teori – men i tilfellet Haaskjoldsbok har vi fått mer rettsstoff av svært høy kvalitet.
Boken består av totalt fem kapitler:Introduksjon, et kapittel om kontraktsrettslig lovgivning som ogsåomhandler internasjonale prinsipper mv, et kapittel om avtaletolkning,et om standardvilkår og til slutt det kapitlet som kanskje er mestimponerende fra et rettsvitenskapelig ståsted: Det Haaskjold kallerprestasjonsanalyse. I tillegg inneholder boken fyldige registre.
Svært mye positivt som kan sies om denneboken. Det er to sider ved Kontraktsforpliktelser som jeg vil trekkefrem som særlig sterke. Det første er Haaskjolds formidlingsevner.Innenfor kontraktsretten finnes det allerede flere pedagogisk sterke verker,for eksempel Woxholths Avtalerett, Giertsens Avtaler og HagstrømsObligasjonsrett for å nevne noen. Det er lett å følge Haaskjoldi hans resonnementer, og han skriver på en måte som gjør det enkeltnokså raskt å få nytte av boken. Det siste er viktig i en praktiskhverdag.
For det andre fortjener Haaskjold rosfor sin grundighet når det gjelder kildetilfanget. Kontraktsforpliktelserer rikt utstyrt med kildehenvisninger, uten at det går utover leserensopplevelse av forfatterens budskap.
Haaskjolds Kontraktsforpliktelser tilførerimidlertid noe mer, og etter min mening viktig. Boken bidrar tilå bryte ned det kunstige skillet mellom en kontraktsrett/obligasjonsretthvor kontraktsbrudd og sanksjoner behandles, og en avtalerett hvor avtaleinngåelseog avtaletolkning behandles. Dette er temaer som etter min mening medfordel bør studeres i sammenheng, slik det for eksempel gjøres iEngland og USA.
Kontraktsforpliktelser er et kjærkommenttilskudd til kontraktsrettslitteraturen. Boken bør utvilsomt utgjøreen del av ethvert privatrettslig bibliotek, og den bidrar definitivttil å ta den norske kontraktsretten videre.