Styrking av varslingsbestemmelsene

De nye bestemmelsene er utarbeidet med utgangspunkt i FAFO rapporten fra 2016 om varsling og ytringsfrihet. Et av funnen fra FAFO undersøkelsen var blant annet at tydelige varslingsrutiner på arbeidsplassen var avgjørende for et godt varslingsklima. Videre fremholdt FAFO behovet for å utvide varslervernet til å også omfatte innleide arbeidstakere.

Reglene om varsling er nå samlet i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven, som er ment å synliggjøre regelverket, samt å gjøre det mer brukervennlig. I denne artikkelen gis det en oversikt over endringene i regelverket.

Utvidelse av varslervernet

Som nevnt innledningsvis er kretsen av arbeidstakere som gis rett til å varsle utvidet til også å omfatte innleide arbeidstakere, jf. aml. § 2 A-1 (1). Den innleide arbeidstaker har nå rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten de er innleid hos. Med innleid arbeidstaker menes i denne sammenheng arbeidstaker som kommer fra bemanningsforetak eller andre virksomheter som ikke har til formål å drive utleie, jf. aml. § 14 – 12 og § 14 – 13. Vernet mot gjengjeldelse gjelder tilsvarende for den innleide arbeidstaker. Gjengjeldelsesforbudet gjelder kun hvor fremgangsmåten er forsvarlig, jf. aml. § 2 A1 (2).

Varslingsrutiner og krav til innholdet i disse

Forut for lovendringen var det tilstrekkelig at arbeidsgiver foretok en skjønnsmessig vurdering av behovet for varslingsrutiner i virksomheten. Etter lovendringen påhviler det nå en plikt for alle virksomheter med fem eller flere ansatte å ha rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, jf. aml. § 2 A-3 (2). Innleid arbeidskraft skal tas med i beregningen av antall arbeidstakere som jevnlig sysselsettes i virksomheten. Kravet fører til at mange arbeidsgivere må oppdatere varslingsrutinene sine eller etablere nye dersom man i dag ikke har dette.

Varslingsrutinene skal være skriftlige og utarbeides i samarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Rutinene skal etter aml. § 2 A-3 (5) minimum inneholde:

Arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal fremdeles være forsvarlig, jf. aml. § 2 A-1 (2). Varsling i henhold til virksomhetens varslingsrutiner vil alltid være forsvarlig. For en nærmere redegjørelse av forsvarlighetskravet, se Juristforbundets varslingsveileder.

Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten. Kravet til tilgjengelighet innebærer ikke at arbeidsgiver aktivt skal sørge for å gjøre disse kjent for alle ansatte. Det er tilstrekkelig at rutinene inntas i personalreglementet, på virksomhetens nettsider eller annet egnet sted.

Anonymitet ved varsling til offentlig myndighet

Forskning viser at måten varsling håndteres på, herunder hvordan en varsler blir møtt av arbeidsgiver når det varsles, ofte er avgjørende for sakens utfall.

Varsling til eksterne aktører innebærer for varsleren en større risiko for represalier fra egen arbeidsgiver. Av hensyn til varsleren er det nå innført taushetsplikt for mottakerorganet i de tilfeller der det varsles til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter, jf. aml. § 2 A-4 (1). Formålet med bestemmelsen er å gjøre det tryggere å varsle til ekstern aktør.

Tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter som mottar varsler, plikter å hindre at andre enn de som arbeider med saken får kjennskap til varslerens navn eller andre identifiserende opplysninger. Det innebærer at partene i en varslersak, inkludert arbeidsgiveren, ikke har rett til å få vite varslerens identitet når det er varslet til offentlige myndigheter.

Har du spørsmål knyttet til varslingsbestemmelsene kan Juristforbundets Advokatkontor kontaktes.