Stortingsflertall stemte ned forslag om høyere strafferamme

Regjeringen fremmet forslag om å skjerpe strafferammen fra 21 år til 26 års fengsel for de som begår flere alvorlige lovbrudd. I juni måned ble forslaget stemt ned av et flertall i Justiskomiteen. Flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, vil ha grundigere utredninger av behovet for en eventuell forhøyning av maksimumsstraffen.

Som Juristkontakt omtalte tidligere i år, ble regjeringens forslag møtt med en kald skulder av et bredt lag av landets tyngste juridiske høringsinstanser, deriblant Riksadvokaten. Regjeringen ville opprinnelig ha forhøyet straffenivået fra 21 til 30 år for gjerningspersoner som begår flere integritetskrenkende lovbrudd, som drap, svært grov vold, voldtekt og voldtekt av barn under 14 år. Opprinnelig lå regjeringen også inne med et forslag om å heve maksstraffen fra 30 til 40 år fengsel for personer som har begått flere alvorlige terrorlovbrudd. Som en følge av den massive kritikken fra de juridiske fagmiljøene sløyfet regjeringen helt det siste forslaget, og nedjusterte sitt andre forslag til en skjerping av straffenivået fra 21 til 26 års fengsel. Heller ikke dette fikk gehør av Justiskomiteens flertall da forslaget var til behandling i Stortinget 13. juni. Stortinget fikk kun seks dager på seg til å behandle forslaget.

Det var kun komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet som støttet forslaget om forhøyet maksimumsstraff til 26 år for flere lovbrudd begått med en strafferamme på inntil 15 år eller mer. Disse medlemmene viste til at det i proposisjonen fremgikk at forslaget ikke er ment å skjerpe straffenivået for flere mindre alvorlige lovbrudd, eller overtredelser av straffebud som ikke er satt til direkte å beskytte enkeltmenneskers liv og helse, slik som for eksempel narkotikalovbrudd.

Frp og Høyres medlemmer i Justiskomiteen understreket at de mener det er et politisk spørsmål å legge rammene for hvordan samfunnet skal reagere overfor dem som begår kriminalitet.

«Videre er det opp til domstolene å dømme fritt innenfor disse rammer. Disse medlemmer mener strafferammene for svært alvorlig integritetskrenkende kriminalitet bør utnyttes i større grad, og her har lovgiver et ansvar for å sende signaler som er i tråd med rettsoppfatningen og kriminalitetsutviklingen. Disse medlemmer viser til at strafferammer er en viktig del av den daglige samfunnsdebatten og har vært dette i svært lang tid. Flere høringsinstanser som arbeider med ofre og pårørende daglig, påpekte i høringen på Stortinget 30. mai 2017 at det eksisterer en rådende oppfatning om behovet for et økt straffenivå for alvorlig kriminalitet som skader andres liv og helse. Disse medlemmer mener dette særlig må gjelde i de tilfeller der det er begått flere slike krenkelser i en og samme sak», står det blant annet i Stortingets gjengivelse av Frp og Høyres synspunkter.

Vil drøfte mer

I Stortingets gjengivelse av synspunktene til flertallet står det følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, var ikke avvisende til straffskjerpelser når det er behov for det og straffen har en effekt. Det er alvorlig at enkelte begår grove integritetskrenkelser overfor andre personer. Å finne de riktige avveininger mellom straffenivå, allmennpreventive hensyn, individualpreventive hensyn, rettferdighet og ivaretakelse av ofre utsatt for slik alvorlig kriminalitet krever en grundig behandling av lovgiver. Disse momenter er fremkommet i flere høringssvar og under den muntlige høringen i Stortinget. Flertallet peker på at flere høringsinstanser, som Riksadvokaten og Høyesterett, er av den oppfatning at den fremlagte proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad inneholder en slik grundig drøfting».

Flertallet viste også til Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) Kap. 2.4, hvor det blant annet står: «I Norge er strafferettspleien tuftet på en langvarig human tradisjon. Det ville være uheldig dersom straffeloven 2005 skulle initiere en utvikling – utover det som er strengt nødvendig og adekvat – i retning av å sette straff på fengsel inntil 30 år for stadig flere grove lovbrudd.» Flertallet sluttet seg til dette.

Endringer i skadeerstatningsloven

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fant også at Stortinget er fratatt mulighetene til på eget initiativ å innhente kunnskap om disse forhold på grunn av at saken er krevd hastebehandlet. Aps medlemmer i Justiskomiteen fant at følgende ikke var godt nok utredet:

Verdier og moralske dilemmaer, straff som virkemiddel, gjerningsperson og fornærmede, kunnskapsbaserte vurderinger av allmennpreventive og individualpreventive hensyn, økonomiske konsekvenser, en gjennomgang av utviklingen av straffenivået og «straffebyrden» i samfunnet, internasjonale og nordiske erfaringer, praksis og utvikling, rettferdighet og formål med straffen, ofrenes rettssikkerhet.

På den bakgrunn foreslo Aps medlemmer i Justiskomiteen følgende:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for heving av straffenivået for grove integritetskrenkelser.»

Stortinget stemte ned forslaget om økt maksstraff men vedtok å gå inn for regjeringens forslag om endringer i skadeerstatningsloven hvor § 3 – 5 annet ledd nå skal lyde: «Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.»